Anmeldelse av Cube, kanadisk film fra 1997

Vi følger en hel del rekke forskjellige mennesker som befinner seg i en gigantisk labyrint av kuberom plassert etter og oppå hverandre. Ingen vet hvordan og hvorfor de er havnet i kuben. De vet heller ikke hvem som har laget kuben. Det eneste de vet er at de må samarbeide for å komme seg ut av kubelabyrinten. Men kuben skjuler også en god del farer og feller underveis. Det gjelder å ha øynene og hodet med seg for å finne systemet i kuben slik at man unngår å avgå med døden før man finner utgangen. De har bare tre dager før de dør av veskemangel og for lite mat...

Mann skjært i terninger
Filmen starter med at et øye åpnes og gjør seg klar til å se hvor det befinner seg. Øyet tilhører en mann som ligger på en svar firkant på et gulv med hvit bakgrunnsbelysning. Han reiser seg opp og da viser det seg at han befinner seg i en kube. Han beveger seg til en av sidene og finner et håndtak som åpner en luke inn til en ny kube. Han går derfra videre bortover til en ny kube. Der befinner det seg en nettingfelle som kutter ham opp i små terninger.

Man må finne folk å relatere seg til
Jeg digger at man hele veien vet like mye som det er tatt opp i plenum av de som er kommet sammen i kuben. Dette er mellommenneskelig på sitt beste. Karakterene er veldig gjennomarbeidet. Alle viser seg fra sin beste side i begynnelsen, men underveis viser de sin sanne side i kampen for å overleve. Det blir også en god del overraskelser underveis. Noen folk stoler man på og de gjør fine førsteinntrykk, men når det kommer til stykket er det ikke nødvendigvis de som kommer lengst i dette nådeløse spillet.

Fin blanding mellom elementer
Jeg har sett denne filmen en god del ganger og setter stor pris på det jeg får servert. ‘Cube’ er omtrent som TV-serien Lost bare at de befinner seg i en merkelig kubeverden og ikke på en mystisk øy. Filmen skaper en trykkende atmosfære og musikken er så herlig konstruert av Mark Korven. Kuben skaper en herlig sci-fi-stemning og toucher også litt innom grøssersjangeren. Jeg er nok mer en sci-fi-mann enn rein horrorfan, men denne filmen har aldri skremt ‘lettskremte’ meg. Jeg er dog veldig fornøyd med konseptet som jeg digger på min hals. Også gjennomføringen på filmen er nesten helt genial. Filmen er også svært uforutsigbar.

Den mystiske kuben
Første gang man ser filmen sitter man å gjetter på hvem som kommer til å klare seg og hva som egentlig er tilfelle med kuben. Man lurer jo på om det er et mysterium med kuben også. Det skal ikke jeg avsløre, men det er en del veldig forskjellige folk der inne som har mildt sagt har sine helt egne kvaliteter. Er det romvesen som står bak dette, eller er det bare et hemmelig regjeringseksperiment? Det blir mange spørsmål og noen blir besvart igjennom filmen og andre bare delvis. Det kule med denne filmen er å se hva som skjer mellom individene som er i kuben, og gjennom dem avsløre hva kuben skjuler.

Konklusjon
Dette er ikke typisk sci-fi, men filmen berører sci-fi-sjangeren likevel. Sci-fi-momentet rundt denne kuben er teknologien som ligger bak alle de forskjellige fellene og den store konstruksjonen av dette skumle byggverket. Alt i alt synes jeg at Cube leverer like godt hver gang jeg ser den. Det er noe litt spennende å se hvordan det hele forløper seg til slutt. Jeg liker også at filmen også overlater noe til fantasien. Ting blir heldigvis ikke overforklart, og det synes jeg er herlig. I mine øyne er dette en fin thriller som byr på mye underholdning.

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Cube Zero - Begynner å smake av litt tidlig Saw
- Cube 2: Hypercube - Cube 2 er litt for uengasjerende og steril

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Splice - Medisinsk eksperiment med litt skrekk

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Mellommenneskelig psykologi på sitt beste