Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Naboer, norsk film fra 2005

Thriller, Mysterie, Grøsser Spilletid: 75 minutter Aldersgrense: 18 år

Marerittet next door.

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 02.05.2014]

John har nettopp blitt forlatt av sin samboer Ingrid. En dag møter han på sine to vakre nye naboer, Anne og Kim, og han lar seg forføre og bli dratt inn i en mystisk og skremmende verden hvor skillet mellom sannhet og løgn, synes stadig mer utvisket.

Annonse:

Etter sine to særegne og gode filmer ”Budbringeren” og ”Amatørene”, kom regissør Pål Sletaune med denne strengt regisserte og stilfulle kammerspillaktige skrekkpsykosen av en film. I hovedrollen står Kristoffer Joner som den litt stakkarslige og forsmådde John som altså har blitt dumpa av samboeren, av noen delvis diffuse grunner. Vi får hint om voldelig oppførsel fra Johns side, eller andre former for ustabil væremåte, men i starten forblir dette et lite mysterium.

Det hele foregår i en stor bygård i Oslo, med gamle og stilfulle store leilgheter, ja faktisk så store at disse mer kan virke som overtydelige filmstudiorom som er bygget for å få blant annet dybde, rom og variasjon i settingen og til kamerakjøringer. Det er dessuten alt for lukket og lydstille her til at man kjøper det som en tradisjonell lydhør og pulserende bygård, men pytt pytt, la oss heller forsøke å leve oss inn i det hele, det kan tross alt rettferdiggjøres etter hvert som en del av hele psykosen, som en stor labyrint av en leilighet, et bilde på det forstyrrede sinnet til John.

John blir litt etter litt kjent med sine både sære, rare og mildt sagt fristende naboer. Disse er to stykk kvinner som skal vise seg er noe mer enn bare Johns sinnstilstand som utfordres og forandres stadig vekk, sterkt påvirket av søstrene gaga next door. Er det manipulasjon og utspekulert oppførsel fra disse vi er vitne til, eller mental forstyrrelse fra Johns side, eller en kombinasjon av begge deler?! Den etter hvert stadig mer surrealistiske stemningen både engasjerer, skremmer og forvirrer oss utover i den relativt korte filmen på 72 minutt. Dette er derfor en film som krever mye innlevelse og vilje til åpenhet fra publikums side, mer enn å sitte passiv og bare bli skremt av lyd og bilde. For det florerer ikke akkurat av skremme- og skvettescener i ”Naboer”. Her vektlegges heller stemninger, nyanser innen mentale prosesser, syns- og hørselsinntrykk igjennom hovedpersonen John.

Joner spiller godt og stødig, som alltid, mens også Julia Schacht som den yngste og tilsynelatende mest forstyrrede av naboene overbeviser stort. Registeret til Joner spenner vidt i denne filmen, mens sinnsstemninger akkompagneres med tradisjonell men storslått orkestral musikk som kan minne mye om horror-musikk fra gamle dager, storslagent, brutalt og dystert effektivt flere steder.

Det er vel unødvendig å påpeke at stemningene inne i denne bygården etter hvert blir riktig så klaustrofobisk, fortettet og stressende. Det er som om vi nesten gisper etter luft og får lyst til å slå opp ethvert vindu for å få inn både lys og luft. I slutten tilter det helt for John og han slår hull i den ene husveggen, og slik slippes en liten stråle sollys inn i den tette gangen. Det gjør litt godt, men klarer på ingen måte å forandre på denne meget effektive fæle innestengte stemningen som er bygget nennsomt opp.

”Naboer” fikk som første norske film på 18 år aldersgrensen 18 år i 2005. Dette er først og fremst grunnet den mye omtalte voldssex-scenen midtveis i filmen. Den er brutal, vond og fantastisk energirik, glimrende spilt også for øvrig. Den føles virkelig nødvendig, både for å poengtere de to karakterene i historien, men også rent filmatisk. For, filmen er forholdsvis langsom og rolig, den mangler både de store skrekkøyeblikkene, høyt tempo og de riktig sjokkerende enkeltscenene, foruten denne altså.

Helhetlig tynges "Naboer" litt av et preg som er noe forutsigbart, dog surrealistisk overraskende med hele greia, som er litt vanskelig å både leve seg godt inn i, og heller ikke så greit å bli sugd inn i. Jo mer virkelighetsfjernt det hele blir, jo vanskeligere er det også å bli oppriktig skremt, sjokkert eller liknende, nettopp fordi man blir så distansert, man vet aldri hva som skal skje fordi universet tar så mange vendinger og slik blir veldig filmatisk og virkelighetsfjernt. Denne noe David Lynch-aktige settingen i ”Naboer” er fascinerende og underholdende joda, men om det nødvendigvis er så veldig skummelt er jeg neimen meg ikke sikker på.

Pål Sletaunes ”Naboer” er en riktig så imponerende og særlig filmteknisk og regimessig pen film, spesielt i denne thriller-fattige filmhistorien vi har her til lands. Den er pen, proff og røff i utseende og gjennomførelse, samt skal ha stor ros for å være stram og klar i regien og helheten. Her vingles det ikke mye på veien igjennom Johns mentale mareritt, men heller kjøres på med klart bevisste vendinger, (over)tydelig planlagt fra første bilde. Slik blir ”Naboer” altså også en litt for filmatisk film, for skjematisk konstruert, teknisk og studioaktig i sin formasjon og utførelse til at man blir fullstendig dratt med inn i dette marerittet. Den krever også som sagt mye av sitt publikum i innlevelse og forståelser av menneskesinnet, og vel og bra er da dette tross alt, som en liten utfordring. Til slutt blir ”Naboer” stående som en ganske så bra laget historie, men som har sine svakheter, ironisk nok, i all sin flinkhet og dyktig sammensydde krevende helhet.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Babycall - Rapace stjeler filmen
- Amatørene - Passe absurd og med sort humor
- Budbringeren - En gjennomført mørk film med herlig sjarme og humor

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Vellykket mørk stemningsskapende psykologisk thriller

Diskusjon

19.08.2009 sier Andreas Strømmen: Vel, vi er forskjellige, da. ^^ Jeg personlig likte ikke filmen, i og med at det var så mye spørsmål i etterkant om filmen. etc. :]
19.08.2009 sier Pål Frostad: Jeg synes ikke dette var skuff. Det var en veldig anderledes norsk film. Jeg synes man burde lage flere slike prosjekter som skiller seg ut i mengden.
19.08.2009 sier Andreas Strømmen: Dette var en skuff fra det norske film-miljøet. Skuffende film, men Kristoffer som trekker den opp litt, med sine gode skuespillertakter.

Omtalespalte: Skrekkfilm

I denne spalten trekker vi frem enkeltfilmer innenfor skrekkfilmens verden. Om det er en større kjent grøsser eller en mindre profilert slasher er ikke poenget, mer at filmen skiller seg ut som skrekkfilm, er verdt å fremheve av skrekkfilmer eller rett og slett bare engasjerer på et eller flere nivåer.

Skrekkfilmsjangeren dekker mange undergenre, men hvor fellestrekkene selvsagt ligger i spenningen, det skremmende, i grøsset, deres evner til å frembringe dette i oss. Om dette videre er en typisk slasher, eller mer i retning psykologisk thriller kan begge deler oppfattes som en variant av skrekkfilmen. Skrekkfilmspalten kan inneholde dybdeanalyser så vil det kunne være sjanse for at ting "røpes" mer enn i vanlige kinoanmeldelser.
Les flere spalteomtaler: Skrekkfilm
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,5 av 6 - 77 stemmer)

Kritikker i media

  • Naboer
  • Verdens Gang
  • Cinerama
  • Bergens Tidene
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • NRK
  • Filmbyen
  • Mann
  • 8mm.no
  • Captain Charismas Filmblogg
  • Filmlisten.no
  • Adressavisen
  • Aftenposten
  • Natt&Dag
  • Se og hør
  • Politiken (Danmark)
  • Berlingske Tidene
  • StudVest
  • Ekstra Bladet (Danmark)
  • Cinemazone
  • B.T. (Danmark)
  • Jyllands-Posten

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Produksjon 4 1/2

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.