Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Black Sunday (La Maschera del demonio), italiensk film fra 1960

Grøsser Spilletid: 86 minutter

Stilfull og uforglemmelig regidebut av Mario Bava

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 14.02.2014]

Prinsesse Asa Vajda og hennes mann returnerer fra graven og begynner på en blodig hevn etter å ha blitt dømt og drept som heks. Hele 200 år senere våkner de til live igjen, bare for å overta kroppene til den veldig like Katia og en doktor.

Annonse:

”The Mask of Satan” er den italienske mesteren Mario Bavas regidebut. Som historie skiller filmen seg ikke bare en del fra Bavas senere filmer og katalog, den står seg ut som et fabelaktig stykke arbeid med både lys og skygge og er uforglemmelig stødig som spenningsfilm.

Selv om historien har både overnaturlige og overtroiske elementer i seg, er den (fremdeles) unektelig creepy både i stemning, tone og i bilder. Basert på en bestselgende bok fortelles altså historien om en kvinne og en mann som blir dømt og drept for hekseri. Som straff blir de påsatt satans maske, en jernmaske med knivblader på innsiden. Selv åpningssekvensen illustrerer det barbariske og forstyrrende ubehagelige ved dette når Asa får smelt inn masken i ansiktet så blodet renner i strie strømmer.

PEN OG STILFULL I SORT/HVITT

Ja, ”The Mask of Satan” er både blodig og røff i enkelte scener. Selv om filmen er i sort/hvitt gjør disse scenene inntrykk, og man kan bare tenke seg hvordan dette ble mottatt for over 50 år siden. Sort/hvitt-uttrykket er med på å forsterke denne filmens kanskje mest imponerende og sterke side, nemlig det gotiske, mørke og stemningsskapende visuelle, kombinasjonen av lys/skygge, set-design og kulisser. I dag oppleves dette mye selvsagt veldig gammeldags, men likevel frembringer det masse stemninger og uhygge, som en skikkelig god gammeldags spøkelsesfortelling.

Historien virker som å være litt klønete oppsatt, og det ryktes at manus/historien ble skrevet temmelig på sparket og rett før filmingen. Men Bava er uansett mer interessert i det visuelle ved fortellingen, og godt er nå det. Alt i fra trær og skyer, til ruiner, bygg og kirkegårder, er klassisk creepy og forseggjorte. Sminken er også verdt å legge merke til, og noen enkeltscener er direkte imponerende i sine effekter, til å være fra 1960.

INSPIRASJONSFILM OG FORBILDE

Hoverolleinnehaver Barbara Steele ble, og blir fremdeles, godt forbunnet med denne rollekarakteren, selv om hun i ettertid også har vært med i helt andre typer kjente filmer. Her er elementer ikke bare av god gammeldags spøkelseshistorie, men også romantiske toner mellom Steels karakter og en yngre lege som hjelper til med å bekjempe de onde kreftene. Slutten blir slik også både behagelig og romantisk, i klassisk feel-good ånd. Det er ikke vanskelig å se og skjønne at nyere regissører som Tim Burton trykket ”The Mask of Satan” og Bava til sitt bryst. Denne filmen er så lekker gotisk, mørk og stemningsmessig at Burton trolig satt og sikla første gang han så den!

”The Mask of Satan”, også kjent som ”Black Sunday”, en av mange Bava-juveler som både har inspirert og blitt tatt som forbilde av mang en regissør i ettertid. Filmen er ikke spesielt skummel i dag, men innehar så store filmtekniske kvaliteter og stemninger at mye står seg godt fremdeles. Atmosfæren og bildene i sort/hvitt er uforglemmelig lekre, og er slik med på å knytte både Bava og Italiensk skrekkfilm til toppsjiktet i filmhistorien.

[ Alle foto er hentet fra filmen, rettigheter tilhører filmens eiere ]




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- A Bay of Blood - Menneskets råe og brutale natur går i arv!
- Danger: Diabolik - Kul 1960-tallsfilm om stortyven Diabolik
- Kill, Baby... Kill! - Stemningsspekket spøkelsesklassiker
- Blood And Black Lace - Stilfull og genreførende klassiker fra Bava
- The Girl Who Knew Too Much - En fryd av et Giallo-spirende thrillermysterium

Diskusjon

Omtalespalte: Skrekkfilm

I denne spalten trekker vi frem enkeltfilmer innenfor skrekkfilmens verden. Om det er en større kjent grøsser eller en mindre profilert slasher er ikke poenget, mer at filmen skiller seg ut som skrekkfilm, er verdt å fremheve av skrekkfilmer eller rett og slett bare engasjerer på et eller flere nivåer.

Skrekkfilmsjangeren dekker mange undergenre, men hvor fellestrekkene selvsagt ligger i spenningen, det skremmende, i grøsset, deres evner til å frembringe dette i oss. Om dette videre er en typisk slasher, eller mer i retning psykologisk thriller kan begge deler oppfattes som en variant av skrekkfilmen. Skrekkfilmspalten kan inneholde dybdeanalyser så vil det kunne være sjanse for at ting "røpes" mer enn i vanlige kinoanmeldelser.
Les flere spalteomtaler: Skrekkfilm
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,4 av 6 - 19 stemmer)

Kritikker i media

  • Black Sunday
  • Antagony & Ecstasy
  • Creative Loafing
  • Lessons of Darkness
  • Filmfront
  • Eyeforfilm.co.uk
  • EnPrimeur.ca
  • Mountain Xpress
  • Las Vegas Review-Journal
  • skrekkfilm.com
  • Filmcritic.com
  • Playback:stl
  • Reelfilm.com
  • The New York Times
  • EmanuelLevy.Com

Land:

Italia

Språk:

Italiensk

Filmselskap:

Jolly Film, Galatea Film

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.