A Bay of Blood er en av mange filmer som beviser hva italienerne er gode for og det er tydelig hvor undersjangeren slasher har hentet sin inspirasjon fra. A Bay of Blood aka Twitch of the Death Nerve setter standaren for slasheren og med en dose giallo ble resultatet enestående!
Mario Bava er mannen bak filmen, han er også mannen som sparket i gang giallo som egen sjanger med filmen, The Girl Who Knew Too Much (1963). Likevel er det kanskje Dario Argento de fleste tenker på i denne sammenhengen, da han virkelig har bidratt med å sette giallo på kartet. Uten å gå noe større inn på sjangeren så ligger sjarmen i det visuelle, da den er slående vakker med sin drømmeaktige lysetting og fantastiske fargebruk. Det er også andre sjangertrekk som hårfin balanse mellom kaldblodige mord og seksualitet i form av vakre unge piker, gjerne nakene eller lettkledde som trekker sine siste åndedrag i et par svarte hansker.
En eldre arving av en lokal innsjø blir drept av noe som tilsynelatende er et grådighetsmord. Dette setter i gang et blodbad fra ukjente kanter og karakterer. Midt oppi det hele står en gjeng ungdommer på jakt etter uskyldig moro ved en hytte nær innsjøen, de sammen med andre blir vitne til en rekke mystiske mord og befinner seg derfor selv i faresonen.
Med et slående soundtrack blir vi introdusert for noe som fra første stund skiller seg ut fra den typiske giallo, offeret er eldre og morderen synlig. Dette avsløres som en twist og vi er herved introdusert for det første sjangertrekket som gjør A Bay of Blood til en hybrid av giallo og slasher.
Historien er forholdsvis enkel, men med mange karakterer og navn er det lett å falle i det velkjente "giallo-nettet" hvor filmene til tider oppfattes forvirrende og enhver logisk tankerekke mot en morder må man la hvile til fordel for visuell lykke. Men slapp av, som oftes løses det opp, og i Bava's film nøstes det hele opp til stor tilfredstillelse. Filmen opererer i bunn og grunn som en noe komplisert slasher, da giallo-aspektet først og fremst er å finne i plottet. For, utover krim finner vi nemelig økser, slegger, kniver, macheter, hytter og unge nakene jenter, et realt slasher-måltid!
Visuell snacks!
A Bay of Blood er ikke bare stappfull med slasher-elementer som vi har lært oss å elske, men har også en bred visuell kvalitet og god casting. Vi treffer alt fra insektforskere, hevngjerrige kvinner til smellvakre jenter. Spilt av blant annet Claudine Auger og den noe ukjente Leopoldo Trieste. Alle får de leke seg i en praktfull setting, noe som resulterer i den ene perfekte scenen etter den andre. Filmens stil er lett og leken og tillater seg selv et bredt valg innenfor kameraføring og rytme. Den gjentatte stilen er episodiske spenningscener stykket opp av naturskildringer med soundtrack av den italienske komponisten Stelvio Cipriani, det hele er en fryd for alle sanser!
Bava's film byr på velkjente sekvenser gjenkjennelig i slasheren i dag. I de første 30 mintuttene, som virkelig appellerer til slasheren i filmen finner vi en trykkende stemning og følelsen av konstant overvåkning, en følelse som også blir med videre i filmens 84 minutter.
A Bay of Blood fremstår til syvende og sist som en smart slasher, en slasher med en noe tyngere historie og visuell kreativitet enn dagens slasher. I en giallo-setting blir gjenkjennlige slasher-elementer lagt frem og Bava's film er trolig grunnmuren til undersjangeren i dag. En velfungerende film som er lettere enn en hardbarka giallo, men tyngere enn den slasher vi kjenner idag.
Må også sies at "working title" var "That Will Teach Them To Be Bad". Jeg sier som Edgar Wright; det må være den beste uoffisielle tittelen noen gang!
[ Foto er hentet fra filmen og tilhører filmens eiere ]
Nuova Linea Cinematografica