Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Atlantis - En forsvunnet verden (Atlantis - The Lost Empire), amerikansk film fra 2001

Tegnefilm Spilletid: 95 minutter Aldersgrense: 7 år

Disney feiler med å skape stort eventyr

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 12.01.2014]

Filmen begynner med sitatet fra filosofen Platon: ‘I løpet av en ulykksalig dag og natt forsvant øya Atlantis i havets dyp’. Filmen begynner med å forsøke å gjenskape dette øyeblikket. Deretter får vi en Thor Heyerdahl-lignende forsker som skal stable på beina en ekspedisjon for å finne Atlantis i 1914. Atlantis blir beskrevet som en avansert sivilisasjon med en teknologi som var langt på vei overlegen vår egen. Hele 10 000 år før egypterne bygde pyramidene, hadde Atlantis elektrisitet, legevitenskap og til og med fly. De hadde en mystisk energikilde som var kraftigere en damp og moderne forbrenningsmotorer. Etter en naturkatastrofe synker øya i havet. Forskeren Milo James Thatch forslår at de finner Atlantis og bringer denne uvurderlige kraftkilden opp til overflaten igjen. Og her får vi historien om denne eventyrekspedisjonen...

Annonse:

Det har versert mye teorier om den storslagne øya Atlantis som sank i havet. Øyen er en legende som få tror helt på, og her får vi Disneys forsøk på å kaste litt krutt på bålet i underholdningens navn. Mitt første møte med legenden om Atlantis startet med at jeg leste Fantomet som yngre, og der hadde de med tegneserien: ‘Indiana Jones and the fate of Atlantis’. Det pirret litt min nysgjerrighet om legenden og tenkte at det kanskje kunne være artig å se hva Disney ville stille opp med i forhold.

Her møter vi den uerfarne eventyreren og språkforskeren Milo James. Han får uventet en finansiering til sin ekspedisjon for å finne Atlantis. Milo skal lose ekspedisjonen frem ved hjelp av hans bestefars oppdagelse i en bok som forteller om porten til Atlantis. Da de finner Atlantis viser det seg at det at sivilisasjonen lever. Milo knytter bånd til den spennende prinsessen Kida, men det viser seg at de rundt ham har onde planer i bagasjen.

Disney har skapt en grei historie, men man engasjeres ikke så mye i det man ser her. Dette er ikke som god sci-fi, at jeg er spent på hva som venter meg. Kanskje man kunne spart litt på mystikken om ikke man hadde avslørt hvordan Atlantis så ut helt i begynnelsen av filmen. Disney forsøker dog å spe på underholdningsverdien underveis med å plassere et uhyre som våre venner må forbi for å finne inngangen til Atlantis, men bortsett fra denne scenen er filmen egentlig bare en lang transportetappe som ikke byr på noe spenning. Jeg kunne ønsket at man hadde sett litt på de store sci-fi-klassikerne for inspirasjon og oppbygning. Man kunne brukt litt samme resepten som man eksempelvis bruker i ‘The Abyss’. Man ser også at man tydelig henter inspirasjon fra Jules Vernes: ‘En verdensomseiling under havet’. Det settes også plagiatbeskyldninger til filmen fra eksempelvis den japanske TV-serien Nadia. Regissørene på sin side forteller at de har prøvd å hente inspirasjon fra den kjente japanske animeregissøren, Hayao Miyazaki.

En annen ting som ikke fungerer er at man ikke knyttes til noen av rollefigurene. Milo er bare irriterende klossete og helt uten sjarme. De andre er ikke noe bedre de heller. Vi får et forsøk på et litt Indiana Jones-aktig eventyr, men det fungerer ikke når man ikke bryr seg katten om hovedpersonen. Dette fungerer dog til nød og filmen er helt ok å se, men feiler litt i Disneymålestokk og er ikke noe man ser flere ganger om man ikke må. Det er heller ingen ingen musikaltendenser i denne filmen, og det er svært uvant for Disney å være. Faktisk er dette den første Disneyklassikeren der ikke rollefigurene bryter ut i sang underveis i filmen. Det er bare rein dramatikk her og forsøk på famlende humor.

Tegnestilen er igjen også litt annerledes enn tradisjonell Disney. Det visuelle er ikke helt så flott som man ønsker og selv om man henter inspirasjon fra en av mine ynglingsfilmskapere i Miyazaki, føler jeg aldri at Disney klarer å skape den store magien. Tegningene er litt kantede og karakterene er litt snåle på samme måten som dem man finner i Hellboy, men det hjelper fint lite når man føler man ikke føler at det blir blåst skikkelig liv i dem.

For å oppsummere så mister man raskt litt engasjement for filmens rollefigurer. Man ender derfor opp med å bare like å følge handlingen rundt Milo og Kida i mangel på noe annet. Denne Disneyfilmen feiler stort på å skape engasjement i tegnefilmen. Alt er veldig gitt hele veien. Klisjeene blir servert på løpende bånd hele veien. Rollefigurene er alt for typiske og man kan lukte konflikter lenge før de oppstår. Slutten blir også et litt for teatralsk tegnefilmskue med kamp om de ‘riktige’ verdiene.

[ Foto/Copyright: Walt Disney Company ]




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Ringeren i Notre Dame - Ingen mesterverk, men klarer seg fint
- Skjønnheten Og Udyret - Herlig animert film med klassisk eventyrmagi

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,9 av 6 - 21 stemmer)

Kritikker i media

  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Aftenposten
  • Biojensen.dk
  • ereviews.dk
  • Verdens Gang
  • Filmfront
  • Cinerama
  • Cinemablend.com
  • Dagbladet

Land:

USA

Språk:

Engelsk, Norsk

Filmselskap:

Walt Disney Pictures

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.