Anmeldelse av The Hitchhiker's Guide to the Galaxy, engelsk (britisk) tv-serie fra 1981

Dette er historien om den boken ‘The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy’. Det er den mest suksessfulle boken som er publisert av Ursa Minor. Den er en standard samling av all kunnskap og visdom. For å fortelle historien om boken er det best å begynne med noen som boken har endret livet til. Et menneske fra Jorden er en av dem. Hans navn er Arthur Dent og i det vi treffer ham holder noen anleggsmaskiner på å ødelegge huset hans for å bygge vei. Han legger seg derfor foran bulldoseren slik at den ikke skal kunne ruinere hjemmet hans. Deretter kommer byggherren og forteller Dent at planene for motorveien har ligget på byggekontoret i ni lange måneder. Det ikke Dent vet er at han snart skal få besøk av hans beste venn. Han heter Ford Prefect og kommer fra en liten planet i nærheten av Betelgeuse. Ford kommer for å fortelle Arthur Dent at jorden og livet hans slik han kjenner det går under innen kort tid...

BBC har laget mye bra og er også kjent for å kunne ta sjanser med både sci-fi og eventyrproduksjoner. Dette er en av disse produksjonene som så dagens lys i 1981. Serien er basert på den gøyale sci-fi-romanen til Douglas Adams med samme navn som serien. Jeg har selvsagt hatt gleden av å lese boken opp til flere ganger og gledet meg derfor stort til å se hva hvilken kvalitet det lå i denne serien. Adams har en svært leken skrivestil og en obskur humor, dette gjør at boken er særs original, og ligner nesten ikke på noe annet jeg har lest. Denne litt sære humoren er også en stor del av serien med mange beskrivelser hentet direkte fra Adams verk. Verket er preget av sterk satire innblandet en god dose sci-fi.

Det er mildt sagt absurd å begynne en historie noen minutter før jorden går under. Men det som er bra med det, er at man ikke har sjanse til å vite hvor ferden går etter det, om man ikke har lest boken da. Jeg liker den snedige humoren som krydrer produksjonen og boken også. Det som er kult med serien er at man gjenopplever boken mens man ser. Dette er også noe man bør se om man liker gammel sci-fi. Her får man oppleve universet på en helt egen måte. Vi treffer en rekke forskjellige vesener som de grønne kjipe Vogoner, den galaktiske presidenten Zaphod Beeblebrox med to hoder, og i tillegg kommer den deprimerte roboten Marvin som hater alt og alle og aller mest sin egen eksistens. Vi blir også med på da superdatamaskinen regner ut svaret på det store spørsmålet om livet, universet og alt mulig. Det er også kult at Adams har valgt å la en av vitsene sine gå ut over lille Norge.

Spesialeffektene er fantasifulle og effektive. BBC har virkelig gjort sitt ytterste for å forsøke å skape god sci-fi så tidlig som i 1981 med alt det har å by på. Man merker dog at dette begynner å dra på årene. Man har klart å gjøre mye med enkle midler og bruker kamerateknologien til det ytterste. Mange av effektene er opp i mot filmnivå og andre blir mer enkle igjen og ser ikke like bra ut. Jeg digger måten de har realisert den elektroniske ‘guideboken’ med en skrift og en animasjon som ser bra ut og lager illusjonen og samtidig gir uvurderlige ‘inputs’ for å få oss til å forstå hva som egentlig skjer på en forståelig, artig og underholdende måte. Akkurat dette momentet synes jeg faktisk fungerer hakket bedre enn i boken, da man får det illustrert og ikke må se det for seg helt selv.

For min del ligner dette mest på ‘Red Dwarf’, bare mye morsommere og med litt høyere kvalitet på vitsene og de obskure morsomhetene som stammer fra Douglas Adams penn. Boken er jo også ganske god på å beskrive og inneholder lange diskusjoner så replikkene sier seg nesten her selv. Det eneste man må kutte litt så ting ikke blir for langt. I ‘Red Dwarf’ har man noen ganger litt lignende humor, men bare at ‘Red Dwarf’ er mer plagsomt barnslig til tider som gjør at man ikke alltid ser gull i alle episoder. Det er jo også mye enklere å basere en serie på en bok som virkelig er morsom og herlig smart hele veien på en måte ‘Red Dwarf’ bare kan drømme om. En annen serie dette også kan minne litt om er selvsagt ‘Futurama’ som er en serie jeg digger. Der er spøkene ofte like geniale, men humoren er ofte mindre sær.

For å oppsummere så er denne serien ganske solid for sin tid. Det er imponerende å skulle klare å underholde med så gamle effekter. Jeg trodde ærlig talt ikke at en serie fra 1981 kunne klare å gjenskape det jeg leste i boken, men der tok jeg skammelig feil. Man skal med andre ord aldri undervurdere BBC. Men selv om serien er bra underholdende er boken bedre. Serien følger heldigvis boken ganske tett og presenterer sine saker på en bra solid måte. Nå gleder jeg meg bare til å se hva filmen kan stille opp med i forhold. Jeg ruller en svak femmer for denne serien som rommer mer enn jeg hadde trodd. Den klarer også å skape en god helhet gjennom hele fortellingen og med en svært passende slutt på det hele.

Se om tv-serie er på streaming:

Haikerens guide til galaksen - Absurd sci-fi og humor