Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Martyrs, fransk film fra 2008

Drama, Grøsser Spilletid: 99 minutter

Skrekkelig uforutsigbarhet

[Skrevet av: Stian Buhagen, Dato: 29.12.2013]

Martyrs er en uhyre effektiv film som tar deg med på en berg og dalbane av emosjoner, vold og dyp karakterisering. Som The House of the Devil er den sparsommenlig, men også til tider ganske kompleks. Ikke en typisk skrekkfilm, men skremmer likeså med dens realisme og uforutsigbarhet.

Annonse:

Martyrs er den sterkeste filmen jeg har sett. Den er skremmende, motbydelig og helt fantastisk. Skremmende, men på en helt annen måte enn vanlige skrekkfilmer. Den spiller mer på realisme, noe som gjør den enda mer skremmende. Det som skjer i filmen kan faktisk hende, og dette skremmer meg mer enn monstre. Motbydelig fordi volden utført i filmen er ganske eksplisitt og spesielt i siste havldel. Jeg har sjelden noe i mot eksplisitt vold, men til tider blir dette tatt til det ekstreme i Martyrs. Det skal sies at det var flere ganger jeg nesten reiste meg opp og skrek til tv-skjermen. Med andre ord er det ingen snill film, men den får man til å tenke og reagere. Det er en film jeg liker veldig godt, samtidig som at jeg ikke kan fordra den.  

La meg forklare: Cinematografisk, tar den tak i deg. Det er sparsomt med musikk, men det behøves ikke. Skuespillet er utmattende bra. Sist men ikke minst, er den ekstremt uforutsigbar. Det er likeså det sistnevnte som gjør den skremmende. Man vet ikke alltid helt hva som venter en rundt neste sving. Alt dette er med på bygge opp det forferdelige som skjer. I det vi går over i tredje akt er det ingen vei tilbake verken for karakterene eller seeren. Filmen drar deg inn, men likevel frastøter deg. Volden er rett i trynet, og hadde ikke filmen vært så flink til å bygge opp karakterene, selv de minste rollene, så hadde man kanskje ikke reagert så mye. Det er denne emosjonelle tilknytningen som gjør det som skjer så forferdelig og fryktelig. Det er rett og slett opprørende.

To venner og et barnehjem

Anna og Lucie blir gode venner på et barnehjem. Lucie kom på barnehjemmet etter å ha flyktet fra fangenskap. Fra et fangenskap hvor hun ble fysisk og psykisk torturet. Denne flukten får vi se gjennom et dokumentarisk tilbakeblikk; som forøvrig er det filmen starter med. Dette fangenskapet har satt sine tydelige arr. I begynnelsen har hun vanskelig for å skape nye bånd med andre mennesker. Men siden Anna også har sine arr fra barndommen, knyttes de fort opp mot hverandre. Filmen begynner først ikke før 15 år etter dette, hvor vi får se Lucie angripe en familie som hun tror stod bak kidnappingen.

Heltinnen i filmen, Anna, spilles av Morjana Alaoui. Hun gjennomgår mye i filmen, noe skuespilleren og sminkingen av henne formidler på en særdeles god måte. Om man ser bakomfilmen kan du også se at Pascal Laugier (regissøren) lot skuespillerne gjennomgå mye. Dette har vært med på å bygge opp prestasjoner man tror på. Lucie spilles av Mylene Jampanoï, og gjør også en god rolle. Hun må kanskje ikke gjennomgå like mye som Alaoui, men har et par scener hvor hun blir angrepet av en vansiret kvinne. Her gjør hun sitt ytterste. Det at denne kvinnen er noen hun ser syner av, betyr at mange av disse scenene spilles uten henne. Jeg har alltid vært imponert av at skuespillere som kan spille bra i slike type scener. Hadde ikke denne prestasjonen vært troverdig kunne det fort ha gått over grensen til parodi. Men det er også fordi Jampanoï må spille en karakter med mye baggasje. Noe hun klarer utmerket, og det er aldri tvil om at Lucie har gjennomgått noe forferdelig. De andre skuespillerne i filmen, selv de minste rollene, leverer likeså. Selvføgelig er det ikke alt som funker her, men det er så enkelt å overse da selve produktet er så solid.

Filmisk berg og dalbane

Som film kan den beskrives som veldig schizofren. Den begynner som en typisk skrekkfilm, med rustent bilde og en dokumentarisk stil. Når filmen virkelig begynner er dokumentarstilen forsvunnet, og vi får et par scener fra barnehjemmet. Det er stille og rolig helt til den vansirete kvinnen angriper for første gang. Det er noe uhyggelig og nifst med den scenen: Lucie har lagt seg, men hun hører noen i rommet. Plutselig får hun se et vesen, hun ligner skapningen fra The Ring, som kryper rundt om i rommet. Anna beroliger og hjelper Lucie her, noe hun også vil gjøre gjennom hele filmen. Det jeg prøver å viser her er at filmen aldri lar deg ta et skikkelig pusterom før den kaster deg ut i det igjen. Som nevnt tidligere forårsaker uforutsigbarheten at du blir sittende klistret foran skjermen. Filmen bruker heller aldri kjipe skremselsteknikker. Hvis noen ringer på døren kan du være sikker på at det står noen der. Det er akkurat dette som skjer i Martyrs. Det er også her filmen starter skikkelig.

Avsluttende
Som skrekkfilm er Martyrs uhyre effektiv, og ikke helt som de andre barna. Den er ikke redd for å kjøre på med vold for å få frem sitt budskap. Det er en film som får man til å tenke og reagere; sinnet formerlig koker. Det er nok også en film man bare ser en gang. Jeg har dog sett den flere ganger, og kan fortelle at den holder seg fremdeles godt. Spesielt med tanke på at jeg skrev min masteroppgave om den. Her oppdaget jeg ting som jeg ikke hadde tenkt over. Det er kanskje ikke den meste skremmende filmen der ute. Men dens realisme og uforutsigbarhet gjorde noe med meg som seer. Det også fordi karakterene har mer dybde og ikke bare er dumme tenåringer som blir drept i dusinet. En av de beste skrekkfilmene jeg har sett på 2000-tallet.

[ Alle bilder er hentet fra filmen og retigheter tilhører de respektive eierne ]




Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Martyrs - Remake av den franske kultfilmen

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Ghostland - Særegent skrik og skrål i skrekkelig hus

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- En prøvelse av en film, men med dybde og styrke som få andre
- En sterk, voldsom, brutal og utmattende filmopplevelse

Diskusjon

30.12.2013 sier Stian Buhagen: Den er like på Haute Tension med volden, men Martyrs er enda mer voldelige og ikke minst sadistisk. Den har tilgjengjeld en handling med mer substans enn Haute Tension, og bedre karaktereroppbygging. En mye bedre film, Martyrs, og mye jævligere. Tror du vil like Martyrs om du likte Haute Tension, noe jeg skjønner at du gjør :)
30.12.2013 sier Tore Andre Øyås: Aha....Har sett Haute Tension og det er en av mine absolutte favoritter! Hadde nesten håpet denne var litt slik.... Så lenge det er en annen substans i historien enn bare volden i seg selv så er det jo bra. ;)
30.12.2013 sier Stian Buhagen: Flott å høre :). Den nærmeste sammenligning jeg kommer er tre andre franske skrekkfilmer: Haute Tension, Frontier(s) og L'interieur. Vet ikke om du har sett disse tre? Den som er mest lik i volden er sistnevnte, men jeg synes kanskje den tar det litt lengre; ihvertfall i brutaliteten. Ellers er det vanskelig å sammenligne den med andre skrekkfilmer, da den ikke er en typisk skrekkfilm. Håper det hjelper :)
30.12.2013 sier Tore Andre Øyås: Jeg er solgt, denne må sees! ;)
Men....noen filmer du kan sammenlikne den med? Tenker mest på det voldelige....om det er en film som er liknende eksplisitt her?

Omtalespalte: Skrekkfilm

I denne spalten trekker vi frem enkeltfilmer innenfor skrekkfilmens verden. Om det er en større kjent grøsser eller en mindre profilert slasher er ikke poenget, mer at filmen skiller seg ut som skrekkfilm, er verdt å fremheve av skrekkfilmer eller rett og slett bare engasjerer på et eller flere nivåer.

Skrekkfilmsjangeren dekker mange undergenre, men hvor fellestrekkene selvsagt ligger i spenningen, det skremmende, i grøsset, deres evner til å frembringe dette i oss. Om dette videre er en typisk slasher, eller mer i retning psykologisk thriller kan begge deler oppfattes som en variant av skrekkfilmen. Skrekkfilmspalten kan inneholde dybdeanalyser så vil det kunne være sjanse for at ting "røpes" mer enn i vanlige kinoanmeldelser.
Les flere spalteomtaler: Skrekkfilm
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5,2 av 6 - 21 stemmer)

Kritikker i media

  • Martyrs
  • Filmnytdvd.dk
  • Gamesradar.com
  • Bloodbrothersfilmreviews.blogspot.no
  • Blodklubben.no
  • Filmfront
  • Trauma-magazine.com
  • Outnow.ch
  • efilmcritic.com
  • Moria.co.nz
  • Tofunerdpunk.blogspot.no
  • Thevideovacuum.livejournal.com
  • Moviebreak.de

Land:

Frankrike

Språk:

Fransk

Filmselskap:

Wild Bunch, Eskwad, Canal+, CinéCinéma, Canal Horizons, TCB Film

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.