Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Smurfene (The Smurfs), amerikansk film fra 2011

Animasjon, Familie, Fantasi Spilletid: 102 minutter Aldersgrense: 7 år

Laaaaangt Smurfegjesp!

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 02.10.2013]

Smurfene lever i fred og fordragelighet i sitt bortgjemte smurfeland, men det er mørke krefter som ikke unner smurfene å leve i total harmoni. Den onde trollmannen Gargamel er kan ikke stoppe å tenke på smurfer. Ved å fange de små Smurfene og suge ut deres blå lykke kan hans magi bli uovervinnelig. Han vil bli den mektigste trollmannen i verden og det vil han gjøre med å gå over smurfelik. Han har nettopp fått tak i et magisk kart som viser nøyaktig hvor smuferoten vokser. Smurfene er mildt sagt i fare og da Klumssmurfen leder Gargamel til smurfebyen rømmer smurfene gjennom en portal til menneskenes verden med Gargamel hakk i hel. Der møter de den unge mannen Patrick Winslow som hjelper dem. Deres oppdrag blir å finne Klumsesmurfen og komme seg trygt tilbake til smurfebyen igjen...

Annonse:

Filmen åpner med at vi dykker inn i en annen verden. Det er et sted uten sorg. Hvor man er glad selv om man føler seg blå. Et sted bebodd av små, blå skapninger på høyde med tre epler. Verdenen ligger dypt inne i en fortryllet skog skjult bak en middelalderlandsby. Vi får se at båndesmurfen og vennen hans er ute og flyr på noen store fugler. De inn gjennom trærne og gjennom en usynlig portal som tar dem til smurfebyen. Der bor alle smurfene i hus som ligner på sopper. De spiser blå smurfebær som de elsker. Jo blåere jo bedre. De holder på å feire blåmånefestivalen. I smurfebyen spiller hver smurf en spesiell rolle som gi smurfene en følelse av harmoni.

Da jeg var mindre var smurfene svært kult for alle aldre. På hitlistene lå Geir Børresens Smurfeplate som klarte å selge over 400 000 plater på ett år. I 1981 fikk Smurfene sin egen tegnefilmserie som gikk til langt utpå 1990-tallet. På midten av 1990-tallet ble kjente sanger gjort om til Smurfehits som også solgte godt. I tillegg ble det solgt smurfepastiller med bilde av mange kjente smurfer bakpå. I 2011 kommer altså den første Smurefilmen. Med det har Smurfene klart å engasjere flere generasjoner helt fra 1970-tallet og helt til i dag. Det er også laget en oppfølger til denne filmen som kom i 2013.

Jeg var spent på hva den første smurfefilmen ville diske opp med. Filmen går rett på sak og dveler ikke med å komme igang med handlingen fra første stund. Dette er ikke overraskende en søt barnefilm, men selv om smurfene har noe sjarme er det fint lite å gripe fatt i for de eldre titterne. Manuset er så svakt og handlingen så småkjedelig at dette feiler nesten totalt. Men til tross for dette så tror jeg barna kommer til å like filmen greit. Denne filmen skaper dessverre ikke noen store øyeblikk og blir bare litt anmassende å følge. Man blir mer flau på filmens vegne enn at man føler seg direkte underholdt. Alt er alt for overdrevent og kunstig laget. Trollmannen Gargamel ligner på en blanding mellom Nosferatu og Hans Olav Lahlum. Hank Azaria spiller trollmannen med slik karikert overentusiasme slik at man nesten vrir seg i graven. I andre roller finner vi Neil Patrick Harris (Doktor Doogie og How I Met Your Mother) og Sofía Vergara (En moderne familie).

Filmen føles litt for konstruert. Smurfene blir mer irriterende enn kule og sjarmfulle. Effektene er greie, men dette føles ikke teknisk topp likevel. Smurfene klarer seg best i smurfeverdenen og blir litt for unaturlig og kunstig i møte med New York. Dette må være litt småtortur for foreldre å holde ut mens de ser dette med barna. Det er i slike stunder man heller lengter etter å se noe mer særegen animasjon eksempelvis fra Pixar eller Hayao Miyazaki. Dette passer aller best for barn mellom 7 år og maks opp til tidlig ungdomsskolealder, for resten er dette enten litt for skummelt eller ren tortur å se. Filmen føles også alt for lang og det til tross for at den bare vare i litt over 90 minutter. Manuset er aldri spennende og filmen virker nesten helt flatt. Man skulle nok ha hatt en bedre historie i bunn. Dette er i grunnen mer et konsept enn et ferdig manus med scener som bare er satt etter hverandre slik at animasjonsavdelingen har nok å gjøre på til en hver tid.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Scooby Doo 2 - Monsters Unleashed - Tegnefilmhunden med ny barnekomikk
- Scooby-Doo - Den artige tegnede hunden i spillefilm
- Big Momma's House - Enkel undercoverkomedie i underbukseland
- Never Been Kissed - Et ambisiøst oppdrag får Josie til å blomstre
- Alene Hjemme 3 - En ny gutt forsøker å legge feller for kriminelle

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(2,1 av 6 - 36 stemmer)

Kritikker i media

  • Smurfene
  • Biojensen.dk
  • Side2
  • Rbnett.no
  • Jyllands-Posten
  • B.T. (Danmark)
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Østlandets blad
  • Tønsberg Blad
  • Screenrant.com
  • Adressavisen
  • Aftenposten
  • Stavanger Aftenblad
  • Filmfront
  • Gudbrandsdølen Dagningen
  • Avisa Nordland
  • Svenska Dagbladet
  • Berlingske Tidene
  • Politiken (Danmark)
  • Defilmblog.be
  • Cinemablend.com
  • Bergens Tidene
  • Dagsavisen
  • Øslandsposten
  • Cinemazone
  • Filmz.dk

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2022 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.