Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av The Master, amerikansk film fra 2012

Drama Spilletid: 137 minutter Aldersgrense: 11 år

Sært, langsomt men tankevekkende drama!

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 02.10.2013]

Vi møter Freddie Quells. Han har store problemer med å tilpasse seg et sivilt liv etter andre verdenskrig. Han forsøker å ta seg jobb etter jobb, men det er ikke enkelt å holde på noe nar man er alkoholiker. Ved en tilfeldighet møter Freddie den karismatiske Lancaster Dodd. De to blir raskt gode venner og Dodd tar ham under sine vinger. Dodd driver en alternativ ny bevegelse som han kaller ‘The Cause’. Kan dette bli et nytt meningsfylt liv for Freddie? Han nyter i alle fall de første dagene med folk som viser å bry seg om ham...

Annonse:

Jeg føler at dette var en film som fikk deg til å tenke igjennom hvordan man oppfatter alt det alternative. Noen går på og det kan være fint for dem, men dette er ikke for alle. Dette handler om hvordan man ønsker å leve livet sitt. Selv om man sliter er det ikke alltid at redningen er å begi seg ut i det ukjente tåkelandskapet. Filmen forsøker å skape debatt og det er også klare linker til scientologi her selv om man i filmen ikke bruker det navnet i det hele tatt. Her får man et nyansert bilde i religionen fra sin beste side uten skandaler. Det at filmen forsøker å skape en seriøs film om saken. Her føler man filmen forsøker å fremstille alt på en respektfull måte sett fra regissørens øyne. Så får det være at man føler at Freddie blir brukt litt for ‘en god sak’. Det blir også noen små konfrontasjoner i Dodd og hans nye menneskebevegelse, men filmen lar det bli med det og lar publikum få gjøre opp sin egen mening.

Her viser man hvordan et miljø kan påvirke deg. Man synes også litt synd i de stakkars personene som blir en del av denne suggesjonen vi her blir en del av, men de ser ut til å kose seg. Ikke det at akkurat hovedpersonen tar skade av denne påvirkningen da han faktisk får det bedre i det usle lille livet hans som hadde vært inn og ut av fengsel om det ikke hadde vært for hans nye familie hadde tatt vare på ham. Hovedpersonen er en skikkelig fargeklatt i filmen og uten ham kunne dette blitt litt tamt. Man vet liksom ikke helt hva han kan finne på og det gjør ham som et interessant innslag i filmen.

Regissør Paul Thomas Anderson har laget mye minneverdig. Blant mine favoritter er helt klart 'There Will Be Blood' og 'Magnolia' som er to knakende gode filmer som lenge har vært på listen over mine ynglingsfilmer. The Master er dog ikke like god som de ovennevnte. Den har sine stunder, men jeg må si at jeg ble litt skuffet over filmen etter alt snakket og den massive kritikerrosingen av filmen. 'The Master' skal dog ha litt 'cred' for at den skiller seg ut i mengden, men det kunne med fordel vært plass til mer handling i filmen. Men ut i fra den litt manglende handlingen er dette så proff laget at man bare må gi seg over.

Joaquin Phoenix spiller ekstremt godt her og her viser han sin tilbakekomst som solid skuespiller etter hans Oscarnominerte ‘Walk the line’. Hans rolle er svært annerledes det man vanligvis får på film. Freddie Quells lever i nuet og det er ikke lett å finne ut av hva han kan finne på. Han er svært sexfiksert og skikkelig usympatisk til tider, men har også en godhet innerst inne. Han bare driver rundt og forsøker å finne sin plass i livet. Han er av det helt enkle slaget drevet av alkohol og lyster. En annen som også spiller godt er Philip Seymour Hoffman. Han er så overbevisende og karismatisk i sin rolle som Lancaster Dodd at man ikke kunne sett for seg noen andre som kunne gjort denne rollen bedre enn nettop ham. Det er ikke rart at regissør Anderson har med Hoffman i så mange av sine filmer.

Filmen begynner litt langdrygt. Man drar ut scenene ganske mye. Det hele begynner også på en svært snodig måte. Man forstår ikke helt hva som foregår. Man skjønner ganske raskt at dette er en svært spesiell film som også nok kan bli litt for sært for de fleste. Og med en ‘wierdo’-musikk som ligner på den man får på eksperimentelle festspillarragementer blir særheten enda mer befestet i filmen. Det hele er krydret med masse kunstneriske kameravinkler og lek med hvordan man fremstiller ting. Dette føles enten merkelig tiltrekkende eller dødsens kjedelig. Det blir mye gjentakelse som for enkelte kan virke helt meningsløst eller i beste fall latterlig snodig. Det er utrolig mange nedtonede stemninger og øyeblikk i filmen. Man merker med det at dette er langt fra ‘mainsteam’.

Filmens handling går litt sakte frem. Det blir mye tåkeprat, som det også skal være i en slik film. Men til tross for at man i begynnelsen kjeder seg litt i filmen, kommer den seg en god del utover i filmen. Det vil si at man blir vant til hvordan filmen holder på. På meg gjorde dette at filmen etter hvert fikk unik mystisk kraft over deg som vil at du skal se mer av dette rare dramaet. Filmen blir bare sprøere og sprøere og noen ganger også litt surrealistisk, selv om dette aldri blir helt vanskelig å tolke som et sært og solid drama.  Man ler en del fordi dette kan bli litt tåpelig og rart til tider. Dette kan også bli litt vel alternativt til tider. Man lurer noen ganger på hva som er vitsen med dette, men å slutten slår inn så tenker man tilbake på filmen med et bedre minne enn mens man så den.

Filmen blir bedre når man er kommet over sjokket over hva dette egentlig handler om og hvordan det utspiller seg. Det blir også mange pinlige lange scener og de er av det slaget man faktisk kjenner selv igjen i. Som når man skal forsøke å treffe igjen en gammel kjæreste og treffer moren hennes i døren og så er jenten giftet seg. Da vil man helst bare dra igjen. Jeg vil tro at denne filmen ikke er noe alle vil omfavne. Jeg klarte bare tidvis å like denne filmen, men jeg ble mer og mer overbevist. For min del synes jeg at filmens kvalitet er svært god, men at underholdningsverdien ligger et sted mellom fire og fem på terningen. Jeg skulle ønsket at filmen kunne gitt deg enda mer detaljer og at den ikke var så nakent fremstilt. Eksempelvis var det mye mer å ta fatt i både i 'There Will Be Blood' og 'Magnolia'. Jeg er svært usikker når jeg skal sette karakter for filmen hjernen sier fire og hjertet sier fem. Dette er jo også svært lite folkelig laget og du er herved advart om at dette kanskje ikke er filmen for deg om du liker intensive filmer med action og spenning. Dette var et sært og tamt drama som fikk deg til å tenke.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Phantom Thread - Den usynlige tråden som tiltrekker oss
- Inherent Vice - Some heavy shit
- There Will Be Blood - Dramatisk mesterverk om makt og penger
- Svimlende hjerter - Adam Sandler og Thomas Anderson i sær kjemi
- Magnolia - Fengslende menneskeportretter i en fantastisk film

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Phoenix og Hoffman i storform!

Diskusjon

01.03.2013 sier Jacob: God omtale og enig i det du skriver. Skulle gjerne sett fler konfrontasjoner. Men men, P. T. Anderson valgte å heller fokusere på karakterene og resultatet ble jo likevel toppers :)
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,7 av 6 - 46 stemmer)

Kritikker i media

  • The Master
  • Adressavisen
  • Aftenposten
  • Stavanger Aftenblad
  • FilmMagasinet
  • Romerikets Blad
  • Cinemazone
  • Filmz.dk
  • IGN.com
  • Screenrant.com
  • ereviews.dk
  • Bergens Tidene
  • Verdens Gang
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • God Kveld Norge (TV2)
  • Filmforumet
  • Svenska Dagbladet
  • Jyllands-Posten
  • Filmsnakk.no
  • Filmmagasinet Ekko
  • Filmskribenten.dk
  • Cinemaonline.dk
  • Captain Charismas Filmblogg
  • Defilmblog.be
  • Cinemablend.com
  • Gamereactor.no
  • Oppland Arbeiderblad
  • Berlingske Tidene
  • Side3
  • Film-nyt.dk
  • Rose-Maries litteratur- og filmblogg
  • Dagbladet
  • Cinerama
  • B.T. (Danmark)
  • Gudbrandsdølen Dagningen

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Ghoulardi Film Company, The Weinstein Company, Annapurna Pictures

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2021 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.