Anmeldelse av Angst, norsk film fra 1976

En kveld barnepiken Tove sitter barnevakt for den fem år gamle Liv Øyen. Hun får denne kvelden en god del mystiske telefonsamtaler. Den anonyme telefonterroristen fortsetter å plage. Han puster og peser i telefonen og Tove føler seg plutselig ikke trygg lenger som alene barnevakt. Den som ringer vet at hun heter Tove og og truer henne. Han mener at hun er så opptatt av seg selv at hun ikke ser de rundt henne. Telefon terroristen sier han har lusket på henne før og sett henne naken sammen med Liv. Han har masse detaljer om livet til Tove uten at hun har peiling på hvem dette kan være. Hun ringer så til politiet, men de vil først ikke gjøre noe, men så fortsetter oppringningene og de blir mer og mer truende. Da ringer hun politiet igjen og de starter jakten på denne ekle mannen...

Filmen begynner i en lang flyplassgang med en enerverende lyd som blir høyere og høyere istedet for filmmusikk. Like etter blir en dame blir kroppsvisitert av en toller før hun skal ut på flytur. På et bad i et hjem bader en ung barnepasser med en jente i badekaret. På flyet uroer moren seg for den fem år gamle datteren som blir passet i hjemmet. Noen dager etter kommer foreldrene tilbake. Barnevakten forteller at datteren Liv er borte, men like etter viser det seg at hun bare har gjemt seg under noe løv i hagen. Dagen etter må barnevakten Tove i aksjon igjen.

Jeg hadde trodd at dette skulle handle om mer psykiatrisk angst og ikke ‘bare’ vanlig angst. Angst er et spennende tema. Alle har jo mer eller mindre litt av det, men alle har litt forskjellige utløsere. Her er det snakk om angst fordi en middelaldrende mann plager en yngre jente. Dette tror jeg alle og en hver har angst for. Det gjør at dette føles som en mer standard thriller som man har fått drøssevis av fra før av. Ofte er disse filmene ganske voldsomme, men her blir an aldri helt revet med.

Thrilleren har sine øyeblikk, men dette føltes litt for lite engasjerende for å virkelig slå an. Det er også noen overraskende vendinger. Alt føltes kanskje ikke intenst nok. For meg føltes filmen litt som ‘Interview’ fra 2007. Med det mener jeg at det bølger litt frem og tilbake hvem som har kontrollen og hvordan situasjonen mellom Tove og denne fremmede småekle mannen. Mannen er jo klart syk på sinnet og går litt langt for å få kontakt med sitt stalkerobjekt. For min del føltes filmen noe søkt. Dette dramaet føltes noe konstruert. Spenningen forsvinner omtrent halvveis og derfra og inn er det vanskelig å skjønne seg helt på filmen.

Det er litt vanskelig å si hva regissør Oddvar Bull Tuhus vil med denne filmen. Han overrasker i alle fall en del og plutselig tar filmen en helt ny vending som ikke passer helt i thrillersjangeren. Da blir det litt mer som filmen ‘Interview’. Konversasjon mellom partene blir det mest sentrale. Man blir med andre ord litt lurt her. Filmen er veldig omstendelig i begynnelsen. Det vil si at den viser mye laber handling som rydding og annet som ikke er så engasjerende å følge. Og så bygger filmen seg opp til møtet finner sted litt for tidlig i filmen. Med det møtet tar filmen en helt annen vending. Hovedhandlingen forgår bare i løpet av en kveld, men jeg blir aldri klok på hva som skjer her. Jeg synes også at filmens tittel blir litt for misvisende. Denne barnepiken tar noen valg som mildt sagt er merkelige og som setter henne og jenten hun passer i videre fare.

Filmen føles litt overdramatisert og selv om den er kort så føles den ikke slik som man forventer på noe punkt. På den måten kan man si at Tuhus lager en meget merkelig forestilling for oss. Her blir vi knyttet til både offeret og ‘stalkeren’. Det bølger litt frem og tilbake om hvem som er den jagede. Her gjør man gjerningspersonen til et offer. Det blir litt av et sammensurium av merkelige meninger om hvordan man skal angripe denne krisesituasjonen. Det filmatiske er okei gjennomført her og regissør Tuhus forsøker å skape en noe utradisjonell film i norsk målestokk. Underholdningsverdien i filmen er dog grei opp i alt det snodige dramaet. Jeg ruller derfor en okei treer for en film som jeg nok raskt kommer til å glemme og som ikke bød på den spenningen som jeg hadde forventet ut i fra slik filmen starter.

Se om film er på streaming:

Blücher - Forsøk på norsk spenningsfilm

Hockeyfeber - Norsk sportsfilm fra ishockeymiljøet

50/50 - Hjelp de er i platebransjen!

1958 - Amerikanisert norsk ungdomsfilm