Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Misery Harbour, norsk film fra 1999

Drama

Gaups kunstneriske forsøk på noe mesterlig

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 22.09.2013]

Espen Arnakke vokser opp i Jante i Danmark. Der skal du ikke tro du er noe. Han må som mann regne med å jobbe på fabrikken som alle de andre. Men Espen er ikke som alle andre, og tar jobb som dekksgutt på en seilbåt med kurs for Newfoundland. Men sjølivet ombord passer ikke ham helt. Den sadistiske kapteinen gjør tilværelsen uutholdelig for Espen. Når de ankommer Newfoundland hopper Espen av båten og får jobb ved et fiskevær i Misery Harbour...

Annonse:

Filmen er basert på en bok av Jantelovens opphavsmann Aksel Sandemose. Det hele åpner med at vi får se en mann slite i bølgene. I en skog blir en mann jaktet på av noen menn en mørk natt. Mannen våkner så opp fra drømmen rett før noen skal drepe ham. Han setter seg da på skivemaskinen. Han skriver at han ikke vet hva som er værst å leve uten løgn eller dø uten sannhet. Deretter beveger vi oss til Oslo i 1932. Arnakke er i selskap i norges hovedstad. En av gjestene leker med ham og sier at han er lei av hans forfatterbabbel. Han gir Arnakke en kniv, og da blir det nok for Arnakke som må ha luft. Man skjønner mer av den rotete begynnelsen etter hvert.

Etter at forfatteren Espen Arnakke blir nedverdiget av en forfatterkollega bestemmer han seg for å oppsøke kvinnen han elsker for å fortelle henne at det er henne han elsker og sin livshistorie. Nikolaj Coster Waldau bærer hovedrollen godt. Han ble for alvor kjent med hovedrollen i Nattevakten. Etter det har hans karrigere tatt litt mer av med roller i kjente filmer og serier som ‘Black Hawk Down’, ‘Hodejegerne’, ‘Game of Thrones’, ‘Oblivion’ og ‘Tusen ganger god natt’. I andre roller finner vi Anneke von der Lippe og Bjørn Floberg. Alle gjør sterke roller her selv om ikke birollene får så mye plass i filmen.

For min del synes jeg nok Veiviseren er en bedre film, men Nils Gaup forsøker seg her på en vanskeligere sjanger å gjøre bra med et realt drama. Filmen virker bra dynamisk og viser at den har noe å fare med til tider. Det hele begynner svært kunstnerisk fra regissør Nils Gaups hånd. Vi får se skumvite bølger som leker rundt en plaget mann. Vi finner en mann i strid med å finne sin egen identitet. Med dette viser Gaup at han også kan skape film i poetiske drag. Denne filmen flyter fint med kraftfulle bilder og et passe solid drama. Gaup forsøker her å gjøre et internasjonalt gjennombrudd, men filmen er ikke helt i mesterklasse, selv om den fremstår som et solid stykke arbeid fra en mann født i lille Norge.

Det hele fungerer fint med både norsk, engelsk og dansk språk i filmen. Det hele glir fint og man føler ikke at det blir kunstige overganger. Musikken er svært passende til den danske frontfiguren. Det hele virker som litt koselig klassisk musikk som det ofte pleier å være i nordiske gromfilmer. Filmen beveger seg hele veien på grensen til det klisjemessige. Om man ikke engasjeres lett over den trøblete hovedrollen kan dette raskt bli litt kjedelig. Dette er litt i land med Lars Von Triers 1990-talls filmer, bare ikke like sår, fin og engasjerende i gjennomføringen. Gaup forsøker å lage ambisiøs film, men dette når ikke helt opp i konkurransen med de store gutta denne gangen.

For å oppsummere er det mye bra her med flott fotoarbeid og en passe god grunnidé for å skape en god film. Gaups regigrep er ikke helt som man håpet på. Dette er langt i fra hans dårligste film, men heller aldri helt mesterlig i formen. Man merker at dette er en filmskaper som tør å ta litt sjanser, som man må gjøre for å bli god, men her føler jeg ikke han lykkes godt nok med sine valg. Nå er jeg kanskje litt hard mot Gaup, men jeg hadde høye forhåpninger når jeg satte meg ned med denne filmen. Han har laget så mye annet minneverdig. Jeg er litt i villrede når jeg skal kaste terning etter dette. Dette føltes litt på samme måten som da jeg så ‘Jeg er Dina’. Det er absolutt noe med filmen, men jeg blir ikke så revet med som jeg skulle ønske. Jeg forsøker meg derfor med en forsiktig firer for en film som føltes som den har kvalitet i seg, men mangler det siste lille ekstra for å virkelig briljere.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Birkebeinerne - Forventet enkel fremstilling av 'Game of Nidaros'
- Reisen til Julestjernen - Søt nok, men overgår ikke originalen
- Kautokeino-opprøret - Ei historisk skildring
- Hodet over vannet - Underholdende tett thriller med humor
- Håkon Håkonsen - Spennede eventyr for hele familien
- Veiviseren - Magiske øyeblikk og mye god underholdning

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,6 av 6 - 35 stemmer)

Kritikker i media

  • Misery Harbour
  • Cinerama
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Østlendingen
  • Tønsberg Blad
  • Fredrikstad Blad
  • Asker og Bærums Budstikke
  • Adressavisen
  • Dagsavisen
  • Bergens Avisen
  • Romerikets Blad
  • Fedrelandsvennen
  • Drammens tidene
  • Aftenposten
  • Haugesunds Avis
  • Gudbrandsdølen Dagningen
  • Hamar Arbeiderblad
  • Rogalands avis

Land:

Norge, Canada, Sverige, Danmark

Språk:

Engelsk, Norsk, Dansk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Helvete - historien om norsk black metal»

 

«The Devil All the Time»

 

«Førstegangstjenesten»

 
 

«American Murder: The Family Next Door»

 

«The Trial of the Chicago 7»

 

«Ju-on - The Grudge»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.