Anmeldelse av The Amazing Spider-Man, amerikansk film fra 2012

Etter å ha mistet sine foreldre lever 17 år gamle Peter Parker et tilsynelatende vanlig sammen med sin onkel og tante. Han går på skolen som folk flest og er for sine medelever mer eller mindre usynlig i hverdagen. Han har dog alltid et godt øye til klassevenninnen Gwen Stacey. Men en dag kommer han over en dokumentmappe som tilhørte faren sin. Det fører ham til farens forskerkompanjong i doktor Curt Connors. Etter et besøk i laboratoriet til Connors blir Parker bitt av en edderkopp. Dette gjør at han får mildt sagt nye unormale evner. Her får vi historien om hvordan han går fra å være bare Peter Parker til å bli spider-man...

Dette er en reboot av spiderman. For ti år siden kom Hollywoods første store tolkning av Spider-Man på film. Den ble regissert av Sam Raimi og fikk glitrende kritikker av pressen. I kjølvannet av den filmens suksess ble det laget to andre filmer som dannet en Spider-man-trilogi. De to første filmene var supre, men etter den tredje filmen gikk saften ut av Spider-Man. Det ble derfor ikke så fristende å fortsette for Sony. Men trengte man egentlig enda en ny begynnelse så kort tid etter den forrige begynnelsen på Spider-Man? Jeg kjente at jeg var utrolig skeptisk til denne nyinnspillingen av denne filmen. For det første var den forrige begynnelsen såpass vellykket at man egentlig ikke trengte en ny film. Så hvorfor lagde man da egentlig en ny film? Joda, svaret på det spørsmålet er at Sony fikk kniven på strupen og måtte lage en ny Spider-Man-film for ikke å miste rettighetene. Når en slik ting skjer er gode råd ofte dyre og de valgte å gå for det tryggeste, nemlig det å begynne helt på nytt. Det er foreløpig planlagt to oppfølgere til denne filmen, så her kommer nok Sony til å smile hele veien til banken.

Jeg var totalt oppslukt av tegneserier når jeg var liten og leste alt jeg kom over. For min del var det supermann som var den gjeveste helten, og Hulken som jeg synes var kulest, men jeg leste også litt Spider-Man siden han hadde en av de tøffeste draktene og var en litt spissfindig superhelt. Jeg elsker slike begynnelse-filmer der hovedpersonen skal gå igjennom en transformasjon for å bli noe edelt. Her får vi det hele presentert via en famlende tenåring som må finne seg selv og etter hvert også superhelten som han forvandles til. Vi har selvsagt sett dette drøssevis av ganger fra før av, men denne filmen klarer seg godt i denne mengden.

Filmen begynner svært rolig og ting bygger seg sakte men sikkert opp. Jeg må si at denne filmen til tross for min skepsis fenger bra fra første stund. Man engasjerer seg virkelig i det som skjer. Det er også bakt inn en viss mengde humorpoenger underveis. Her skaper man mange gode situasjoner og bruker konseptet ganske bra. Jeg liker karakteren Peter Parker. Han er så snill, men likevel så famlende på en måte man kjenner seg igjen i. Man heier ham frem gjennom filmen. Det blir også litt magi underveis når spider-man lærer å bruke sine evner. Effektene er svært kule og en får den gode spidermanfølelsen av å se dette. Baben i filmen har ikke rølig hår lenger. Hun er blitt blond, men er like søt som hun bør være.

Jeg likte nok litt bedre Sam Ramis versjon av Spider-Man, men dette var også ganske bra, faktisk mye bedre enn ventet. Man forventer jo ikke mye av en remake med så lite kjente navn på blokken. ‘The Amazing Spider-Man’ leverer over snittet på superheltfilmer og bare der føler en at filmen føles verdt å se. Denne gangen er spider-man mer tenåringsaktig. Jeg kan tenke meg at dette er mer i gaten for unge mennesker enn den forrige filmen som hadde en helt annen type spider-man som virket mer voksen og seriøs. Her deler også Peter Parker hemmeligheten med noen folk rundt ham. Vi får også en ny skurk. Motstanderen til spider-man er denne gangen Lizardman. Han kan minne litt om en krysning mellom en mindre Godzilla og Hulken.

Jeg må si jeg likte godt denne filmen. Dette er bra severdig. Man ler høyt av noen av scenene som er virkelig morsomme. Blant annet en scene med en gammel mann som hører på høy musikk på biblioteket med hodetelefoner. Han er helt i sin egen verden og hører ikke at Spider-Man sloss med en annen super badguy. Jeg liker hvordan man ikke gjør spider-man helt uovervinnelig. Her viser man at han også kan bli skadet, og det skaper nerve i filmen. Det er utrolig stilig å se spider-man fly gjennom byen med å kaste ut spindelvev. Jeg likte godt hvordan dette utviklet seg. Slutten er også ganske god og passer godt inn med resten av filmen.

Nå har jeg lagt frem alt det positive med denne filmen, men filmen er ikke like god hele veien og det mangler det siste lille ekstra på helheten for at denne filmen virkelig skal imponere deg. Likevel er dette såpass solid, og det mot alle odds vil jeg si. Jeg må virkelig berømme Sony for å ha klart å blåse liv i Spider-Man igjen, og håper på at fortsettelsen er i samme gaten, fordi da kan dette virkelig bli gøy. Denne filmen har også svært bred appell og er noe man med letthet kan sette seg ned med og underholdes. Den nye gutten (Andrew Garfield) fungerte også dugelig i hovedrollen. Han og denne filmen får med så absolutt godkjent. Jeg presiserer at fireren er sterk!

Spider-Man: Across the Spider-Verse - Animasjons- og popkunst i særklasse!

Spider-Man: No Way Home - Dette var verdt ventetiden!

Spider-Man: Far from Home - Unge Spider-Man sjarmerer igjen!

Spider-Man: Into The Spider-Verse - En mesterlig animasjon av oppfinnsom fortellerglede!

Spider-Man: Homecoming - Sjarmerende og morsom Spider Man-reboot

The Amazing Spider-Man 2 - Sterkere oppfølger om Peter Parker

Spider-Man 3 - Helt grei, men litt for langdryg

Spider-Man 2 - Enda litt bedre enn sin forgjenger

Spider-Man - Stødig superheltunderholdning

The Amazing Spider-Man 2 - Sterkere oppfølger om Peter Parker

500 Days of Summer - Annerledes skildring av kjærlighet

Safe reboot, med knallsterk Garfield