Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Gullfjellet, norsk film fra 1941

Drama, Komedie Spilletid: 92 minutter

Tannløs gullfeber

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 09.09.2013]

Bygutten Rolf Rønne får sommerjobb på storgården Benningstad. I bygden er det landbruksrevolusjon. Alle er ute etter å bygge opp landbruket i bygden. En dag den unge Rolf er ute og sprader i kråkeberget og sjekker ut steinforekomster kommer han i tale med luringen Jørgen Krullertugun. Da finner Rolf ut at han skal spille ham et puss og han later som om han har funnet gull i kråkeberget og at han ikke må si det til noen. Men Krullertugun klarer ikke helt å holde tett og snart blir hele bygden bitt av en enorm gullfeber...

Annonse:

Filmen åpner med at Amund Hageløkka tar ordet i en forsamling. Han påpeker at man med jammer og klage ikke kommer noen vei. Selv om byene liker å tro at de betyr mest for Norge er det bøndene Norge som representerer det viktigste. Amund vil at forsamlingen skal vise at det er bøndene som er ryggraden i folket. Deretter tar Hans Benningstad ordet og han vil at de skal ta et krafttak og løfte i flokk. Det er også gunstige avtaler på jordbruksmaskiner for å støtte opp under bøndenes forsøk på å effektivisere jordbruket. Like etter kommer en tater og hevder han har funnet gull i kråkeberget.

Filmen er basert på Ove Ansteinsons komiedieskuespill om bønder som lar seg forlede til å satse alle sine penger i et gullbonanza. Bygden blir med andre ord satt helt på hodet. Bøndene går helt av skaftet når de får teften etter gull. Det hele er bygget på en spøk som snart eter på seg. Det er bare unge Rolf som vet den hele fulle gråsteinsfulle sannheten. Det går faktisk så langt at alle gårdbrukerne ikke dyrker jorden og graver som grådige etter gull. De mener at når man kan få penger så lett, så kommer gården i andre rekke. De har med andre ord lagt bondevettet til side og blender seg av at det er bedre å ha en gullstein i hånden enn poteter når avlingen skal høstes.

Filmen er regissert av Rasmus Breistein, som er en av de store pionerene innen norsk film. Også denne gangen tar Breistein for seg bønder når han skal lage film. Han står bak andre norske filmer som ‘Fante-Anne’, ‘Brudeferden i Hardanger’, ‘Kristine Valdresdatter’ og ‘Ungen’. De filmene jeg har sett av Breistein (som er de ovennevnte) har vært ganske solide. Han har vært flink med det å fortelle historier om den jevne nordmann i sin samtid, men dessverre blir dette litt av det minst kompliserte han har valgt å lage film av for min del. Manuset er alt for svakt og det er litt vel lite underholdning i dette. Men til tross for dette er et noe frisk kameraføring og entusiastisk filmmakeri.

Noen ganger føler man at filmen blir for teatralsk. En del av skuespillet blir for karikert og man faller for fristelsen av å vise bøndene som virkelige bygdeoriginaler. Det blir her forsøk på å smi en komedie, men jeg må si at dette blir litt for tannløst og lite engasjerende. Dette er langt fra en folkekomedie. Filmen begynner helt okei, men utvikler seg dessverre ikke etter hvert. Det virker som om man ikke har klart å løsrive seg nok fra teaterstykket som dette baserer seg på. Logikken blir også så hodeløs at man føler at dette ikke klarer å holde på gullillusjonen i filmen. Komedien blir også for krampaktig til tider og det er ikke nok glimt i øyet. Det er også en liten kjærlighetshistorie i filmen som man liksom bare får med på kjøpet. Det hjelper heller ikke at man har med kjente navn som Leif Juster, Joachim Holst-Jensen og Henny Skjønberg.

For å oppsummere hadde jeg ventet mer av en Rasmus Breistein-film enn det jeg får her. Her er det ingen overraskelse om hvordan ting fortoner seg. Det er ingen utvikling i filmen. Man vet lenge før man kommer til slutten hvordan den kommer til å bli. Her får man se at bygdefolket blir ført bak lyset. Massesuggesjon og enkel rikdom har vært samme grunnstein som T5PC og andre pyramidespill vært bygget på. Man vet også med dette at det kommer til å komme en moral til slutt at det er best å være jordnær og satse på den langsiktige verdiene. Og man venter også ‘hva var det jeg sa’-holdningen.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Ungen - Godt dystert drama som glimter til innimellom med noe småhumor mellom slagene
- Kristine Valdresdatter - Norges siste stumfilm i ny musikalsk drakt
- Brudeferden i Hardanger - Klassisk norsk dygdestumfilm
- Felix - Romantisk stumfilmdrama som ikke bergtar deg
- Fante-Anne - Solid norsk triumf for sin tid

Diskusjon

27.10.2012 sier filmelsker77: håper virkelig denne kommer ut om få år meget bra film
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(2,2 av 6 - 5 stemmer)

Kritikker i media

  • Gullfjellet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Kommunenes Filmcentral AS (KF)

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.