Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Arriettas hemmelige verden (Kari-gurashi no Arietti), japansk film fra 2010

Animasjon, Familie, Fantasi Spilletid: 94 minutter

Solid japansk animert familiefilm som innfrir forventningene

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 30.11.2012]
Vi følger Arrietta som er 14 år gammel og er det menneskene kaller småfolk. Hun bor under gulvet i et flott hus på landet sammen med sin mor og far. De lever et farefult liv fordi det er nok av skumle små dyr og insekter som kan ville spise eller hakke på dem, men aller farligst er menneskene som de til stadighet må holde seg skult for. Selv kaller de seg for lånere fordi de låner små mengder av ting som de bruker til å leve og forenkle sin hver dag. Det kan være saker som såpe, sukker, kjeks, vann og strøm. De låner bare små mengder om gangen slik at ingen skal merke dem. I huset bor en gammel dame helt intetanende om at noen låner småting i huset hennes. Men det er ikke lett å leve slik i skjul, og en dag ser den gamle damens barnebarn Joh Arrietta ute i hagen. Dette påvirker bokstavelig talt lånernes hverdag på en måte de helst skulle vært for uten...
Annonse:

Filmen er basert på den klassiske barneboka ‘Lånerne’ fra 1952 av forfatteren Mary Norton. Jeg har sett spillefilmen ‘Lånerne’ fra 1997 med John Goodman i en av hovedrollene. Når jeg hadde den filmen i bakhodet føltes ikke dette så spennende å skulle begi seg ut på. Men det som fikk meg til å plukke opp filmen i det heletatt var at filmen er laget av Studio Ghiblis som er filmselskapet til Hayao Miyazaki, som blir kalt Japans Disney. Han står bak Chihiro og heksene pluss mange flere store animasjonsperler som er vel verdt å få med seg. Miyazaki begynner å bli en eldre herremann, men er fremdeles aktiv på animasjonsfilmfronten. Her står han ikke for regi, men har dog skrevet manuset til denne filmen. Med tanke på filmen fra 1997 så er ting virkelig forbedret. Her har Miyazaki laget en kul verden og historien har fått mer vri som gir mer i form av at sakene glir mer fornøyelig i filmen. Verdenen er kul nok den. Vi finner de små lånerne som er er noen slags små mennesker som forsøker å gjemme seg bort og lever av å bruke små ting de finner i huset de har fått seg et hjem i. Man har greid det å inkorporere bra de forskjellige dyrene og insektene som disse lånerne kan støte på og størrelsesforholdet mellom dem skaper bra dynamikk i dette eventyret når lånerne møter vår menneskenes verden og motsatt.

Filmen begynner på bra vis. Man blir fra første stund dradd inn i dette eventyret som man ikke vet helt hvor ting vil ta oss. Nå har jeg jo avslørt at det vil handle om småfolk og deres liv, men filmen er bra fornøyelig å overbære også om man vet det. Det er litt gøy å oppleve denne verdenen og se hvordan lånerne klarer seg i dagliglivet. Det er ikke bare, bare å være en låner. Man får se at de bruker alle ting rundt seg på en ny og spennende måte. Dobbeltsidig tape blir brukt for å klatre på skuffer og skap. De bruker også, skruer, tau og pikere så kreativt de kan for å komme til i alle steder i huset de føler de trenger å låne ting fra. Historien er bra enkel, men klassisk gjort her, uten at en kjeder seg gjennom filmen. Alt er gjort i kjent håndtegnet animestil med færre bilder i sekundet enn det man vanligvis ser i annen tegnefilm. Det gjør at ting ikke er like bra når ting beveger seg sideveis ganske raskt, men det er raskt å vende seg til den japanske sjarmfulle animasjonsstilen. Man har klart å gjøre bra mye ut av scenene slik at de skal fremstå så interessante som mulig. Karakterene er livlig laget med gode tegninger og med mye detaljer i bildet. Filmen tar også seg god tid til å bygge opp og fortelle historien.

Selv om filmen ikke er like magisk som de foregående filmene til Studio Ghiblis er ting ganske bra her og dette er nok en sikker vinner hos barna. Man har greid å få mye ut av konseptet her og Hayao Miyazaki har virkelig klart å lage ting på sitt særegne vis på samme måte som Disney har klart med de beste eventyr og bøker de har filmatisert opp i gjennom historien. Jeg føler jo at Miyazaki klarer å lage mer eventyr når han kun bruker sin egen livlige fantasi, men her føler jeg at han likevel skyter blink til tider. Ting er bra solid og man bygger opp mye stemning her underveis. Det er gøy å se og fortoner seg såpass fornøyelig at man sitter igjen med en god følelse hele veien. Dette engasjerer bra for å være tegnefilm og falt virkelig i smak her hjemme selv for to gutter i 30-årene. Dette kan du også trygt vise til barna dine. Og ting er bra underholdende hele veien og samtidig med bra moral og religiøst nøytral om du liker slikt også. Dette er en solid film for barn i alle aldre og som foreldre ikke vil kjede seg med heller om man har først vil se alternativet til det Disney/Pixar har regjert med i årevis på animasjonsbiten. Og Studio Ghiblis skuffer virkelig ikke og kan virkelig måle krefter med de beste i bransjen.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Maya og hekseblomsten - Viderefører japansk animasjonsmagi!
- Marnie - Min Hemmelige Venninne - Vondt og vakkert fra Studio Ghibli

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,8 av 6 - 29 stemmer)

Kritikker i media

  • Arriettas hemmelige verden
  • Bergens Tidene
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • Stavanger Aftenblad
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Østlandets blad
  • Gudbrandsdølen Dagningen
  • Øslandsposten
  • Tønsberg Blad
  • Altaposten
  • Svenska Dagbladet
  • Drammens tidene
  • Filmz.dk
  • Cinemablend.com
  • Verdens Gang
  • Film&Kino
  • Jyllands-Posten
  • Cinemazone
  • Nettavisen

Land:

Japan

Språk:

Engelsk, Japansk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.