Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Bottle Rocket, amerikansk film fra 1996

Action, Komedie, Drama, Romantikk, Kriminal Spilletid: 90 minutter

Wes Andersons første spillefilm har sine stunder

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 04.11.2012]
Anthony Adams er akkurat skrevet ut av et behandlingssted da hans venn Dignan kommer med noen voldsomme planer for dem. Han har planlagt alt i minste detalj og har bestemt at de skal rane en bokbutikk. Og når man skal gjøre et slikt brekk kan man like gjerne også ta med våpen for å få det enda mer spennende, fordi det er vel slik de store gutta gjør det? Dignan gjør alvor av planene og alt går noenlunde som planlagt selv om det hele blir veldig amatørmessig utført. Men de kommer seg unna på et vis og drar da straks over grensen til Mexico for å gjemme seg. Der møter Anthony en meksikansk dame som han blir forelsket i. Her får vi se hva som skjer med de to vennene, Anthony og Dignan, når de messer opp hverdagen og en dame kommer mellom dem...
Annonse:

Filmen starter med at vi får se en ung mann med mørkt halvlangt hår som åpner et vindu. Han kikker så ut og ser at en mann med kort lyst hår signaliserer til ham med et speil over gaten. Mannen i vinduet lager et tau av sitt sengelaken og gjør seg klar for å klatre ut av vinduet. Han ser ned på hånden sin er han har et pasientarmbånd. Det banker så på døren og han åpner og inn kommer en lege og spør hva som er på ferde. Han forteller at hans venn ikke forsto at han var frivillig innlagt og så hadde vennen laget den syke rømningsplanen som han ikke hadde hjerte til å avlyse. Han forteller for legen at han må klatre ut av vinduet for å glede kameraten. Legen ber ham gjøre dette raskt da det ikke ser bra ut for sykehuset. Han klatrer så ut av vinduet og løper over gaten til den ventende kompisen mens han sier farvel til alle de andre beboerne som soler seg i hagen til sykehuset. Så bærer det rett på en busstur med de to kameratene.

Dette er langfilmversjonen av kortfilmen Bottle Rocket fra 1994. Filmen begynner litt vinglete. Og først likte jeg ikke ikke filmen i det heletatt på grunn av et svakere midtparti. Det hele kan bli litt enkelt i lengden og ting blir ikke forklart nok underveis heller. Man får ikke vite hvorfor denne Dignan har blitt så interessert i kriminalitet, eller hvorfor hans tilsynelatende normale venn blir med på disse voldsomme kriminelle planene. Er det kanskje fordi Anthony ikke vil skuffe sin venn? Med alt dette klarer en ikke å dekke helt over at denne Dignan er en litt svak karakter i filmen, som kun er med for å drive handlingen over på det kriminelle. Dignan virker dog å være en evig optimist og han er svært energisk i alt han gjør. Og heller ikke Owen Wilsons traktering av Dignan klarer å gjøre dette så bra som man hadde forestilt seg. Dette er jo også Owen Wilsons (Slekten er verst, Starsky & Hutch og Wedding Crashers) spillefilmdebut som skuespiller. Her spiller han hovedrollen sammen med sin mindre kjente bror Luke Wilson (Anchorman og Charlie's Angels), som også gjør sin filmdebut som skuespiller. Luke spiller litt bedre enn sin bror her og klarer det å lage en litt mer naturlig type man kan relatere seg litt til. Man føler dog at rollefigurene har sin sjarm etter hvert som filmen skrider fremover. Man har også fått med seg selveste James Caan (Gudfaren) i en av birollene her, og det redder også noe av filmen.

Wes Anderson gjør her sin spillefilmdebut som regissør. Man merker at denne filmen har veldig lavt budsjett, men ting blir ikke nødvendigvis dårlig av den grunn. Flere visjonære filmskapere har klart å lage sterke filmer ut av nesten ingen dollars. Man merker det på lyden og bildet at ting ikke er helt topp hele veien her. Men Wes Anderson har vært god på det å styre kameraet i filmen og det blir mange stilige kameravinkler og interessant fotoarbeide som gjør at dette løftes noen hakk bare av godt håndverk. Men dette ser ikke like bra ut som de andre av Wes Andersons filmer, men man klager ikke og man ser med dette at en stor filmskaper ligger å ulmer bak dette. Anderson har også skrevet manuset til denne filmen sammen med Owen Wilson, men her kunne man gjort en bedre jobb, fordi det er der det skorter mest i denne filmen. Dette er en film om vennskap og lojalitet, men man mangler dog litt driv i filmen. Filmen er heller ikke så morsom som den kunne blitt og det hele er en veldig mildt humormessig og ting dras veldig ut. Filmen begynner ganske greit, men drepes raskt og fremstår ikke akkurat som en ‘rakett’ slik som tittelen kanskje antyder. Jeg må si at jeg ble litt skuffet over denne filmen og dette er mye svakere levert enn Wes Andersons andre filmer som jeg nærmest udiskutabelt digger. Men sett bort fra det litt haltende manuset så har denne filmen mye Wes Andersonsk over seg som flotte undervannsscener og annet som krydrer filmens visuelle uttrykk.

Jeg hørte veldig mye bra om denne filmen på forhånd og blant annet det at Martin Scorsese skal ha utropt dette som en av sine topp ti favorittfilmer fra 1990-tallet. For min del faller dette langt ned på listen over mine 90-tallsfavoritter. Filmen ble i grunnen litt for stillestående og klarte ikke å være så sær og morsom som man forventer av en Wes Anderson-film. Kanskje jeg hadde forhåpninger, men dette var litt tregt og ikke så underholdende som de andre Wes Anderson-filmene som kommer senere i hans karriere. Det virker nesten som Anderson bare blir bedre og bedre film for film, men et sted skal man jo begynne og dette er ingen dårlig start tatt i betraktning at man ikke hadde det aller beste utgangspunktet for å lage denne filmen. Han tar som sagt mye igjen på gjennomføringen som er bedre enn den underholdningen en får av dette. Bottle Rocket er nok mest for de som elsker slike indiefilmer, for dere andre ville jeg nok styrt unna. Men til tross for at jeg ikke synes dette var så bra som jeg hadde håpet på, så er det noe ved denne filmen og det er jo alltid gøy å se hva en regissør som Anderson disker opp med i hans første møte med spillefilmen.

Jeg føler filmen hadde sine øyeblikk og det hele maler en start på Andersons særegne regissøroppgave i livet. Selv om ikke alle karakterene sitter like bra klarer Anderson å bygge opp visse stemninger og man får oppleve både rare vennskap og kjærlighet filmen. Man vet heller aldri helt hvor denne filmen kommer til å ta veien. Etter hvert som man kommer inn i filmen liker man den bedre og bedre. Selv om denne filmen har sine svakheter med manuset så føler jeg at regissøren klarer å gjøre filmen interessant likevel. Det kommer scener etter hvert som man flirer litt over, og mot slutten tar dette seg voldsomt opp. Og når rulleteksten kommer synes jeg at dette ikke var så verst likevel. Jeg lar tvilen komme tiltalte til gode og ruller en svak firer for Wes Andersons første film.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Isle Of Dogs - Herlig mørk, sjarmfull og underholdende animasjon med litt til ettertanke
- The Grand Budapest Hotel - Magisk og storslagent filmunivers fra Anderson, igjen!
- Moonrise Kingdom - Nostalgisk sjarmbombe!
- Den fantastiske Mikkel Rev - Familievennlig Mikkel Rev
- The Darjeeling Limited - En artig og eventyrlig reise
- Rushmore - Overraskende god sær komikk

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,3 av 6 - 18 stemmer)

Kritikker i media

  • Bottle Rocket
  • Philadelphia Inquirer
  • Empire Magazine
  • Total Film
  • TVguide.com
  • Seattle Times
  • Baltimore Sun
  • Filmfront
  • slantmagazine.com
  • Captain Charismas Filmblogg
  • Commonsensemedia.org
  • ereviews.dk
  • Cinema em Cena
  • New York Daily News

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.