Anmeldelse av Ugler i mosen, norsk film fra 1959

Familien Monsen har arvet det gamle sommerhuset til onkel Pavel. Far er ikke glad for det fordi han ikke liker det råtne huset og den gamle falleferdige møllen. Men Mor synes at det ikke er så ille for da har de jo et sted å reise til i sommerferiene. Ungene synes det er storveis med et sommerhus. Far mener at de må tenke litt igjennom det fordi de har så mange regninger og så kommer jo arveavgiften og alt på toppen av det. Mor mener de imidlertid at de skal reise ned denne dagen å se på sommerhuset, men far er ikke enig. Men så kommer enda en gledelig nyhet. De har nemlig vunnet 5000 kroner i lotteriet. Nå kan de reise til Pavels sommerhus likevel. Og det blir litt av et eventyr med skattejakt og litt spøking i sommerhuset... Filmen bygger på Finn Havrevolds premierte barnebok "Marens lille ugle". De hele begynner i byen hvor en eldre dame kommer gående ned noen trapper og bortetter fortauet. Hun går så inn i en leilighetsgård. I en seng ligger en mann og sover og snorker som e gris. En dame lister seg rundt i leiligheten og henter inn avisen. Hun tar pleddet av fugleburet og sier god morgen til Fridtjof. Fuglen ser at hun har hentet posten og han skriker ut ‘Regning!’. Far drømmer om en dag på jobben og det gjentas at han må be om gasjepålegg siden han ikke kan betale regningene sine. Så våkner far endelig når mor kommer å vekker ham. Barna sover også og far ber mor vekke dem fordi han har fått et viktig brev.

Dette er regissør Ivo Caprinos debutfilm. Han forsøker fra første stund å lage litt mystiske rammer rundt filmen. I begynnelsen her får vi se en dør som åpner seg selv så vi kan komme inn i leiligheten og musikken er med på å bygge opp under denne hendelsen og den stemningen en får inne i leiligheten. Caprino fortsetter å lage mystikk som da man får se denne drømmen til far der han går inn den store døren til sjefene sine og de han er en liten knøtt i forhold til dem. Denne scenen er veldig bra laget for sin tid. Det må ha vært mye arbeid og en del spesialeffekter for å skape denne illusjonen. Det blir også litt ugler som blir stop motionanmiert her også og Caprino viser at han kan kunsten å lage virkelig gode spesialeffekter for sin tid på film. Caprino skaper også drømmer her på en bra måte der han har et bra skille mellom drøm og virkelighet med et grønt skjær på drømmesekvensene.

Dette er nok en barnefilm fra Caprino. Han viser med dette at han også kan lage film med virkelige mennesker i også, selv om man også får krydret filmen med en del animerte dukker. Filmen er bra familievennlig med barn og voksne som bryter ut i sang. Det blir også litt overskuespill her som det ofte er i barnefilm og man får skuespillere som henvendelser direkte til kameraet. Dette er en utrolig barnefilm for sin tid med spøkelser og snakkende ugler og dukker og en rekke spennende ting for barna å følge. Man merker jo at filmen begynner å dra på årene, men det er også en del underholdningsverdi igjen i filmen ennå. Caprino har virkelig klart å sette sitt preg på dette og man føler man kjenner igjen hans håndverk og den livlige eventyrstemningen som han virker å være så glad i. Det er også en del humor i dette, og det hele er ganske lett og lystig formidlet. Blant skuespillerne finner vi Turid Balke og Sverre Hansen som mor og far. Grethe Kausland spiller også her som lille Maren. Dette er langt i fra hennes første film da hun hadde spilt i en del danske filmer i ‘Far til fire’-serien. Hun var på denne tiden kjent som Lille Grethe og dette er hennes store norske gjennombrudd på film. Kausland gjør en livlig jente i filmen som Maren.

Historien her er ganske greit lagt opp og Caprino har greid å få mye ut av den. Ting er ypperlig lagt opp for barn her. Det er litt innfall fra diverse ting her og man føler litt vibber fra Alice i Eventyrland med Maren i hovedrollen for det eventyrlige. Det kan ikke ha vært vanlig kost da denne barnefilmen så dagens lys i lille Norge. Her har Caprino vist stor oppfinnsomhet. Dette er dog ikke helt på samme nivå som Flåklypa Gran Prix som er blant det ypperste om er laget av norsk film noensinne. Men Caprino viser at han også kan lage god ‘vanlig film’ også. Dette er jo også en meget god filmdebut. Jeg ruller en sterk firer for dette fine barneeventyret.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Flåklypa Grand Prix - Legendarisk familiefilm av de sjeldne!