Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Hoppet, svensk film fra 2007

Barn, Drama Spilletid: 88 minutter

Ok barnefilm som ikke klarer helt alt den forsøker seg på

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 08.10.2012]
Azad er blitt 12 år gammel og bor i Kurdistan sammen med sin familie. Hans bror Tigris har ikke sagt et eneste ord siden et bombeangre rammet dem. Tigris drømmer om å gjøre Azad til verdensmester, mens Azad drømmer om å få høre ham snakke igjen. De blir lært opp til at de må holde sammen, for en mann uten brødre er bare en halv mann. I bursdagspresang får Azad en plakat av sitt store forbilde Kajs Bergquist av broren Tigris. Han hopper høydehopp uten å ha noen å konkurrere med. Familien lever et liv i frykt for krigen som herjer i nabolaget og de drømmer om å drømmer om å komme seg bort til et fritt land. En dag rømmer Azad og Tigris fra landet. Med en feil havner Azad opp i Sverige. Azad må late som han er 9 år gammel for å passe inn i familien han skal bo hos. Plutselig er han helt alene i et nytt land. Han skjønner ikke språket og kommer stadig i trøbbel. Nå har han bare lidenskapen for høydehopp igjen i seg og han drømmer stadig om å gjenforenes med sin familie. Men selv om ting ser håpløst ut så går ting seg litt til for Azad som lærer kjapt i det nye landet...
Annonse:

Filmen åpner med at vi får se en rød drage som flyr på vinden på den blå himmelen. Vi hører så en svensk gutt som forteller at han har lært at ingenting er umulig, bare man tror nok på det og kjemper for det. Alt han ville, kunne han oppnå. Til og med å fly som en fugl. Det trodde han ihvertfall da han var liten. Vi ser at gutten sitter å ser på TV på et sportsarrangement. Det er Kajsa Bergquist fra Sverige som er i aksjon og det store spørsmålet er om hun vil ta nok en gullmedalje. Så kommer en mann bort og mener at de ikke kan se på det jentetullet og slår over på fotball som gutter skal se på. Gutten protesterer og mener at høydehopp krever store ferdigheter og ikke er noen tullesport. En annen gutt slår så over igjen mens mannen irritert slår over på fotballkampen igjen. Gutten får et stort øyeblikk når han ser dette høydehoppet. Når de så skulle ut å leke etterpå var det høydehopp på plakaten og Kajsa Bergquist er det store forbildet. De setter opp to pinner og noen puter der de skal lande. Gutten forteller at de til og med ble mobbet fordi de likte høydehopp, men det brydde de seg ikke noe om. For det første er det ikke noe galt med jenter. Og for det andre sier far at redsel er menneskets farligste fengsel. Og Kajsa var nok aldri redd tenkte gutten. Like etter kommer et bombefly og bomber området de befinner seg i. De gjemmer seg i en kurv og greier å overleve bombene som reiner over dem.

Azad flykter med sin bror og sin onkel til det de tror er Tyskland, men så ender de opp i Sverige. Han ville egentlig ikke flykte og han savner sin familie ganske mye. Det er ikke lett for en gutt å komme til et nytt land. Han forstår ikke og mener at han ikke kunne tilgi sine foreldre for at de sendte dem bort på denne måten. Det er mye som er annerledes i Sverige. På nyttårsaften har man fyrverkeri og det tror først Azad og gjengen at det er krig i Sverige også. Det er mye å vende seg til i det frie Sverige. Han føler seg alene i Sverige med en bror som ikke snakker og en onkel som han ikke har det beste forholdet til. Heldigvis har Azad sin lidenskap for høydehopp selv om han ikke får lov til å drive med det av sin onkel. Men Azad får seg heldigvis en venn som hjelper ham noe.

Den norske storregissøren Petter Næss (Elling, Bare Bea, Tatt av kvinnen og Into the White) er god på det å skildre mennesker. Her får han god hjelp av noen flotte fremmedkulturelle ungdommer som i så måte er svært godt castet i sine roller. Her forsøker han seg på en film for de yngste skoleelevene. Næss har på nytt laget en passe grei film som dog ikke er i nærheten av å levere blant det beste han har gjort. Det er også bakt inn en del humor i filmen. Blant annet blir det utfordringer for Azad å late som han er bare ni år gammel. For det første er han jo kjempemye høyere enn alle de andre i klassen sin og for det andre har han til og med fått bart som han må skjule. Det blir også litt humor og merkelige situasjoner som oppstår ut av at ikke Azad ikke forstår det svenske språket. Også Peter Stormare, som Pølsemannen, har en liten men viktig rolle som en slags håpets mann og kommer med mye gode vise råd. Som også tittelen hentyder i samme grad som det også handler om høydehopp, så hopper man også mye i tid i handlingen her og det er ikke alltid at ting glir like bra på grunn av det. Her hadde man sett for seg at man kunne bruke litt mer tid til å fortelle historien og la oss bli mer kjent med karakterene før en haster videre. Man blir jo kjent med folk etterhvert her, men ting kunne vært gjort litt mer sømløst og ikke så hakkete. Men man får en del herlige situasjoner innimellom som trekker ting litt opp igjen.

Filmen er svært enkel og komplisert på samme tid. Dette skal forsøke å være en feel-good-film og det er den også til tider, men filmen klarer ikke helt å bli den familiefilmen den forsøker å være. Jeg liker Azad, men liker ikke helt innpakningen i filmen like godt. Dette er dog en passe grei film for barn som nok vil kjenne seg igjen i en del her. Næss traff mye bedre med ungdomsfilmen Bare Bea, her klarer han egentlig bare å redde stumpene og dette er dessverre blant hans dårligste filmer. Men det at man ikke bommer mer enn at man kommer ut midt på treet er ingen dårlig prestasjon i seg selv. Alle gode regissører kan ikke treffe like godt med alle sine filmer. for min del var dette ingen innertier og ting fortoner seg litt sånn halvveis hele veien, selv om dette var en grei film å se og som har noe humor og en del herlige scener. Det er også mye god livsvisdom for de unge å plukke med seg her. Slutten blir også litt for banal og er litt vel typisk for barnefilm å være. Det er ingenting dumt i det å skulle ende en film godt, men det får da være grenser. Jeg ender på en grei treer for en 'barnesportsfilm' med mer som forsøker å gape over mer enn den klarer å svelge.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Into the White - Sterkt menneskelig drama
- Maskeblomstfamilien - Tungt og grått
- Tatt av kvinnen - Langt på vei vellykket
- Elsk meg i morgen - Mørkere portrett av Elling og kjærligheten
- Bare Bea - Treffsikker tenåringsfilm
- Elling - Perfekt, norsk underholdning
- Absolutt Blåmandag - Norsk films forsøk på Hangover

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Sjonglerer mellom humor og sårt alvor

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,2 av 6 - 16 stemmer)

Kritikker i media

  • Hoppet
  • Bergens Tidene
  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmbyen
  • Dagbladet
  • Stavanger Aftenblad
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Side2

Land:

Sverige, Norge, Tyskland

Språk:

Svensk

Filmselskap:

Sonet Film AB, Cinenord Spillefilm, Happy Zingo, Schmidtz Katze Filmkollektiv

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.