Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Pakten, norsk film fra 1995

Drama Spilletid: 95 minutter Aldersgrense: 15 år

Gammelmannsmysterium med noe sjarme, men med litt manglende humor

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 20.09.2012]
Carl Emil Berner er Nordmann. Han studerte til lege i Heidelberg frem til andre verdenskrig. Der traff han sine beste venner Ernest, August og Ted. De lager en pakt om at de skal hjelpe en døende venn å oppfylle hans siste ønske. Nå er Carl blitt gammel og grå og det er også hans venner, men det er Carl som nå ligger for døden. De kommer så på besøk på sykehuset og kidnapper Carl. Vennene tar ham med ut på en reise tilbake til Heidelberg for å la ham få se igjen hans ungdoms tapte kjærlighet. Men oppdraget virker å være vanskeligere enn først antatt når gufs fra nazitiden kommer fram i lyset...
Annonse:

Filmen begynner med at vi hører en eldre mann som nynner. Vi hører ham så kommentere at der er de ute på sjøen i en robåt. Han snakker om sine skrøpelige venner. De er på vei ut for å dumpe asken til hans der hvor horisonten og evigheten møtes. Han vil også at de skal synge studentsangen deres som de var så glade i. De heller så asken ut og med det forsvinner restene av hans jordiske jeg. Så ror de mot land igjen. Så forflytter vi oss til Heidelberg som var hans drømmers by. Det var litt av år i 1937, når han tok eksamen. Han ble en narr og inngikk en pakt med Djevelen. Han knuste hjerte og tapte sjelen. Ja, og så tok han blindtarmen. Når vi så zoomer ut fra filen så ser vi at det er en eldre herre som sitter å ser på. Og det er Carl Emil Berner som er samme mann som kommenterte gjennom sin askebegravelse. Han var der hjemme i Oslo. Han forteller at en god løgn kan vandre fra Bagdad til Konstantinopel mens sannheten fremdeles leter etter sandalene. Når filmen han ser på tar slutt, reiser han seg og kaster den i søppelspannet mens han kommenterer er at alle nok vil kaste litt av søppelet sitt før de dør. Han sier at han ikke kan holde avtalen og dra tilbake til Heidelberg. Han forteller at essensen av en mann er penis, hjertet og hjernen. Vi lever hele livet uten å finne ut hva som styrer hva. Og når man dør så finner vi det ikke ut da heller. Men på den annen side, er det noe det mannlige organ kan lære oss, så er det å møte livet med hevet hode. Så får vi se Berner i det han går til posten og leverer inn noen pakker. Han faller så om i skranken og havner på sykehus.

Konseptet er jo litt klassisk med en pakt om å utføre en siste eldre manns ønsker før han dør. Det noe litt fornøyelig over å se eldre menn på denne måten i jakten etter sin ungdoms kjærlighet. Og på veien finner de noen sannheter som noen helst vil holde skjult. Det dreier seg selvsagt om en sannhet fra Nazitiden. Man blir liksom aldri lei Nazistene og alt det grusomme de drev med. Her får man oppleve de trivelige eldre herrene som jakter etter denne damen ved navn Marianne Kemp, men det skal bli alt annet enn lett fordi det er få eller ingen spor av henne etter 1937. Hun sang for nazistene. Og da broren ble drept av dem i mai samme år, sluttet hun helt sin sangkarrière. Hvor kan hun være? Det blir et lite mysterium her de gamle gutta får bryne seg på.

Det er stødige skuespillerprestasjoner her hos noen av dem. Hollywoodstjernen Robert Mitchum gjør en av sine siste filmer før han døde her. Med seg på laget har han Cliff Robertson, Erland Josephson og vår alles norske Espen Skjønberg. Espen Skjønberg passer godt inn i dette laget og spiller like stødig som han pleier. Han er god på å tolke slike roller på slutten av livet og det har han gjort mange ganger som i ‘En håndfull tid’ eller ‘Min misunnelige frisør’ bare for å nevne noen. Skjønberg klarer det å skille seg ut i flokken og fremstår sammen med Erland Josephson som den beste rolleprestasjonen. Våre amerikanske venner er litt blass i sin tolkning men har dog litt avvæpnende sjarm. Jeg må si at dette nok var litt skuffende med så store navn på blokken at man ikke fikk mer ut av slike storheter enn dette.

Regissøren heter Leidulv Risan og han er norsk og står bak andre filmer Etter Rubicon og Krigerens Hjerte. Det hele begynner litt trått, men så løsner det litt. Historien er passe fengende, men det hele er ikke fortalt på den beste måten. Filmen kan virke noe tung. Dette mangler litt rytme og fenger ikke så mye som man håper på. Det blir med andre ord ikke så mye magi her annet enn at skuespillerne spiller ganske bra, men man tror ikke nok på dette vennskapet mellom denne gjengen som her utspiller seg. Det er noe sjarme å spore her og det er det filmen har å bygge på av positive verdier. Ellers synes jeg ikke at dette ble så kvikt og dypt som man kanskje kunne ønsket seg av en slik film. Det hele blir også noe for forutsigbart, litt intetsigende og raskt glemt. Man ser for seg at en slik film både er morsom, absurd, rørende og spennende, men her får man lite av slikt selv om man forsøker å få det litt til innimellom.

For å oppsummere så er ikke dette så alt for ille, men heller ikke så bra som man kunne sett for seg. Dette mangler litt glød og intensitet og ting er litt kjedsommelig fortalt. Filmen endrer også noe karakter underveis fra å være en slags sort komedie til å bevege seg over i en slags kriminalhistorie som roter opp gufs fra fortiden. Akkurat denne delen er det beste med filmen selv om man ikke hadde sett for seg dette helt på forhånd i en slik film. Jeg liker godt mysteriefilmer og her får man litt av det selv om dette ikke er den beste mysteriefilmen jeg har sett 'fresher' det filmen litt opp for min del. Humoren er også litt fraværende og ikke så vellykket og da sitter man bare igjen med litt gammelmannssjarme. Jeg kaster en sterk treer etter denne filmen og anbefaler den videre om du liker norsk film.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Krigerens Hjerte - Dramatisk mellommenneskelig krigsskildring
- Etter Rubicon - Begynner lovende, men klarer ikke å følge opp Orions Belte

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,6 av 6 - 18 stemmer)

Kritikker i media

  • Bergens Avisen
  • Hamar Arbeiderblad
  • Telemarksavisa
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Drammens tidene
  • Verdens Gang
  • Arbeiderbladet

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Norsk Film A/S, Yellow Cottage AS, Schibsted Film, Crone Film Produktion A/S, TAG/TRAUM Filmproduktion

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.