Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Freske fraspark, norsk film fra 1963

Komedie Spilletid: 90 minutter

Eldre norsk bygdekomikk

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 13.09.2012]
Det er vinter i 1936 i Norge. Striden mellom Alvdal og Tynset har alltid vært stor. Vi følger Alvdølingen Embret Tronsbakken. Han skal akkurat til å fikse sitt radioapparat slik at han er klar til den store sportsbegivenheten som kommer den dagen. Det er nemlig den store 5 Milen i Holmenkollen som skal avgjøres. Og når Per Setermyrmoen går i mål på en sterk tid blir Alvdølingene stolt for ham regnes som en av dem. Siden han bor midt mellom Alvdal og Tynset. Det bryter derfor ut full krig mellom Alvdølingene og Tynsetingene som begge konkurrerer om å ære Per og kunne forbeholde seg eiendomsretten til den store skiløperen...
Annonse:

I Nord-Østerdal ligger Alvdal og Tynset. Dette er to rivaliserende bygder som i 1936 hadde felles interesser på få sett. De ligger i et slags ingenmannsland på et grenseskille mellom to kommuner. Når en Alvdøl og en Tynseting møtes kan en 'fyrrig' springskalle ligge i luften. Hva bakgrunnen for en springskalle kan være er for eksempel at toget stanser lenger på Tynset enn i Alvdal. Alvdølene har også ting som ikke Tynsetingene har og det er Steinmosvingen med spesialdosering. Og den er et irretasjonsmoment for Tynsetingene. I kampen om lederstillingen trumfet Tynsetingene fram noen velskapte trillinger. Alvdølingene svarte umiddelbart med rugekasser der kyllinger sprang ut med 110 farenheit. Hvis eksempelvis Tynsettingene omdøpte hornmusikken sin til Jinitsjarorkester svarte Alvdølingene med å slenge sangeren Lars Klokkestø i vektskåla nordøsterdalens dypeste bass. Men en ting hadde Alvdølene og Tynsetingene felles. Og det var kulden. Nå skal vi få se hva som skjedde oppi Alvdal en minneverdig dag i 30-årene en av de første ukene i mars.

Kjell Aukrust er en av de som står bak manuset her og man føler dette er litt typisk for det han leverer. Og dette er passe norsk med en en sjarmerende bygd og strid mellom to små steder. Man får mye bygdesprell her som skaper litt humor i heimen når du ser. Ting kan gå litt raskt i svingene her når store begivenheter i hverdagen står på spill for disse bygdekarer. Her får man mye enkel humor med folk som faller eller kjører utfor i svingene. Gamlefar ligger i sengen og jamrer med et typisk bygdetryne fra sengen sin i hjørnet av rommet. Lillegutt har fått melkespannet over hodet. Man forsøker å sette ut teorier om hvordan Per bruker stavene sine når han går på ski, og ingen vil vel la de andre få anerkjennelse for sin teori. Det blir mye forviklinger og stor bygdestrid når den store sportsutøveren kommer hjem til bygden sin, eller vet han selv hvor han egentlig hører hjemme? Det som er sikkert er at det ikke akkurat blir mindre fred av slikt.

Skuespillet er veldig overdrevent for å gjøre ting så karikert som mulig. Det er jo innfødte rare bygdefollk man skildrer her i form av en komedie og da er det på sin plass å forsøke å strebe etter å få vist fram bygdetullingen. Det er mye likt her med Flåklypa med den forskjell at en her ikke bruker dokker, men skikkelige skuespillere for å få fram noe av den samme stemningen. Joda, dette er bra minneverdig til tider og man får mange artige situasjoner, men det kommer aldri helt opp mot flåklypa som er kremen av norsk bygdefilm på sitt mest sjarmerende og underholdende. Her får en blanding mellom fysisk komikk i form av en rekke situasjoner og slåsskamper. Det er også selvsagt rom for artige kommentarer og ord og utrykk som man bare hører på bygden.

Bjørn Breigutu er regissør for filmen og det hele. Han debuterte som regissør noen år tidligere med Brudebuketten. Også det en komedie. Her er den kjæreste landsbygda man skal til. Slik man sikkert på den tiden så på som det norskeste av det norske. Det kan bli litt for mye tilgjøring her til tider og det trekker litt ned, men man føler at det blir litt tilgitt igjen når man forsøker å skape stor norsk komikk. En får også se hva som kanskje når sportsgalskapen tar helt overhånd i bygden. I rollene finner man mange folkekjære skuespillere. I hovedrollen finner vi ingen ringere enn Henki Kolstad. Han gjør en artig innsats og klarer sånn noenlunde å gestalte dialekten sin. Man finner også en rekke andre storheter som Leif Juster, Einar Vaage og Elsa Lystad for å nevne noen.

Når ting skal oppsummeres så er ikke dette så ille. Man får litt typisk norsk komikk av passe godt gammelt merke. Dette er en typisk folkelig affære uten de helt store kunstneriske detaljene i filmpresentasjonen annet enn historien bak og formingen av karakterene. Om man liker eldre norsk film så er nok dette noe du vil like ganske greit. Det er jo store folkekjære navn på blokken som krydrer det hele med sitt nærvær. Hvem er det som ikke liker en Leif Juster i fri utfoldelse? Det er litt småartig å se hva som kan skje når en bygd er i strid med en annen og setter livet på hodet for en sportshelt. Det er gøy å se når det nesten bare er kvinnfolka som det er vet i. Denne filmen er nok best i begynnelsen og helt på slutten, men det holder til en svak firer på terningen fra meg.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Brudebuketten - Hun prøver ut romantikken med litt komisk vri

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4 av 6 - 18 stemmer)

Kritikker i media

  • Freske fraspark
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Verdens Gang
  • Dagbladet

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

I-Film

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Frankenstein's Monster's Monster, Frankenstein»

 

«Familien Addams»

 
 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Last Christmas»

 

«Alita: Battle Angel»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.