Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Mer eller mindre mann, norsk film fra 2012

Spilletid: 77 minutter Aldersgrense: 11 år

Småmorsom skivebom

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 12.09.2012]
Henrik er 35 år, men bare synes ikke det selv. Han tviholder på livet slik det var når han var i 20-årene. Han liker å bli dullet med av mamma, drive barnslige ironiske leker med kjæresten, feste med de like barnslige kameratene. Men, så blir han gravid med samboeren, får seg en ny voksen jobb, og de flytter inn i rekkehus. Plutselig er det slutt på moroa føler Henrik. Hva skal han nå gjøre, bli voksen?!
Annonse:

Den ene kleine, flaue og smått ville situasjonen etter den andre oppstår når Henrik så skal prøve å bli voksen. Flere enkeltscener er både underholdende, fascinerende og skaper meget gode stemninger, noen tankevekkende, andre til å le av. Etter hvert føler man likevel at siden hele settingen blir fremstilt såpass realistisk og virkelighetsnær, ja så blir også Henrik mer og mer irriterende barnslig, filmatisk lettvint og provoserende spesiell.

Etter hvert blir man sittende å tenke over om hovedkarakteren skal bli en man hater, fremfor en man skal le av og med? Det er selvsagt mange som kan kjenne seg igjen i flere av sidene Henrik sliter med. Både det å føle seg annerledes, utelatt og plutselig skulle være tørr, saklig og voksen, joda. Men, i filmen er Henrik nærmest ikke noe mellomting! Mens Henrik og hans pubertale treningskamerater fremstilles som kun nettopp dette, er arbeidskollegaene hans stive, særdeles gravalvorlige og saklige. Er vi mennesker så klart todelte? Selvsagt ikke!

Det er som om den galne kameratgjengen hans er ankepunktet som skal rettferdiggjøre Henriks barnslige oppførsel, men når hele denne gjengen også oppfører seg slik og slik, ja så blir det jo bare enda mindre troverdig!

Hadde filmen gått inn for å være en mer tydelig komedie kunne man fint ha svelget dette. ”Mer eller mindre mann” oser simpelthen i utgangspunktet som en manne-portrett film, både på plakaten og spesielt i tittelen. Filmen stiller spørsmål som om man må snakke om kvadratmeterpris, slutte å være ironisk eller ikke kan drikke O’boy lengre for å være voksen. Selvsagt trenger man ikke slutte med slikt, men stakkars Henrik gjør nærmest BARE slike barnslige ting, og blir slik alt for karikert, overdrevet og teit til å skape noe empatiske relasjoner mellom oss og ham, annet enn irritasjon og følelser av filmatisk overforenkling i fremstillingen av ham, kameratene, moren, med flere.

Morsomt blir det likevel til tider, i rettferdighetens navn, simpelthen fordi situasjonene er såpass flaue og utrolige, men bommen skjer i misforholdet mellom den troverdige settingen som den overdrevne og lite troverdige Henrik befinner seg i! Det er som om man skal kjenne seg igjen i, le med og av ham, men hvor det hele samtidig er så dratt ut at man absolutt ikke kjenner seg igjen. Hva er da hensikten med dette, utover en ren sær underholdningsfaktor?

Hadde filmen het ”Henrik”, ”Lasse”, eller ”Elling” for den saks skyld, ja så hadde dette fint sluppet unna med å være et morsomt portrett av en meget rar kar som nektet å vokse opp og som kanskje til og med hadde psykiske og mentale problemer. Problemet er altså IKKE nødvendigvis at han fremstilles såpass særegent som det han gjør, men egentlig mer settingen han er i ellers.

Vi mannfolk er nok kanskje litt mer barnslige av oss og liker å leke litt, selv om vi blir voksnere, enn det mange kvinner er og gjør. Morsomt at dette gjøres et forsøk på å tulle med, hadde det bare altså ikke vært så til de grader overdrevet realistisk fremstilt. Det er derfor skrikende nødvendig å spørre seg om ikke filmen hadde tjent mye bedre på å tone ned Henriks ekstreme oppførsel og slik lagt ham mer på linje med veldig mange flere av oss (mannfolk). Slik hadde filmen favnet mye bredere, uten at den hadde trengt å bli mindre morsom eller underholdende av den grunn, snarere tvert i mot!

Filmens svakhet avsløres også rimelig overraskende enkelt i slutten. Uten å røpe for mye så må spesielt slutten sies å være forstyrrende feig og uforløst, ironisk nok som om det var Henrik selv som hadde laget den! Det hele slutter meget brått og ikke får vi se Henrik ta et skikkelig oppgjør med seg selv heller, nei han presterer bare å si at ”han vil heller ikke ha det slik lengre”, mens kona oppgitt står og ber ham skjerpe seg. Hva så?! Slutter det virkelig slik? Ja, det gjør det, og slik virker hele filmen meningsløs, bortsett fra enkelte småmorsomme scener fram til dette tidspunkt. Når den i tillegg bare varer 1 time og 17 minutter (!) kan man jo spørre seg om regissøren virkelig ikke har mer ambisjoner og kunne tenkt seg å tørre å slenge på en halvtime mer, hvor vi faktisk fikk se hva Henrik kunne tenkt seg å gjøre videre med livet, eller hva?!

Rent filmteknisk ser den pen og bra ut, men enkelte irriterende brutale scenekutt gjør at man stiller seg undrende til effekten. Enkelte scener oppnår nemlig både fin, morsom og/eller rørende stemning, en stemning som gang på gang blir avbrutt og etterfulgt av en helt ny scene, uten at følelsene som ble skapt får henge litt i luften. Dette oppleves nesten fornærmende for oss som ser. Hva var vitsen med å bygge opp til en bestemt tone og følelse når man ikke får nyte dette og summet seg før neste scene er i full gang?

”Mer eller mindre mann” står i fare for å bli hyllet og omfanget siden den er såpass annerledes, småflau og for mange morsom. Disse sidene ved filmen klarer ikke å overskygge dens svakheter og tomme mening som åpenbarer seg i slutten. Men en stor ros skal produksjonen ha, nemlig i skuespiller Henrik Rafaelsen som spiller sin rolle utrolig avslappet naturlig og troverdig, uten at dette gjør ham og filmen mindre provoserende, av alle de nevnte grunnene. Den er verken tydelig komedie nok, ei heller troverdig drama nok. Summen av ”Mer eller mindre mann” er at det bommes grovt på minst like mye som det treffes på, noe som skaper en overraskende tydelig ujevn film.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Psychobitch - Motsetninger tiltrekker hverandre i super norsk ungdomsfilm
- Knerten gifter seg - Knerten løfter seg

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,7 av 6 - 31 stemmer)

Kritikker i media

  • Stavanger Aftenblad
  • FilmMagasinet
  • Cinerama
  • Side3
  • Cine.no
  • Filmbasen.no
  • Captain Charismas Filmblogg
  • Bergens Tidene
  • Dagbladet
  • Adressavisen
  • Dagsavisen
  • Natt&Dag
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • God Kveld Norge (TV2)
  • Bergens Avisen
  • Haugesunds Avis
  • Fedrelandsvennen
  • Rbnett.no
  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Romerikets Blad
  • Gudbrandsdølen Dagningen
  • Filmsnakk.no

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.