Anmeldelse av An-Magritt, norsk film fra 1969

An-Magritt blir født inn i en hard verden som fattig. Vi følger henne fra hun er 16 år gammel der hun lever i en norsk bergstad på 1600-tallet. Hun lever i et typisk mannssamfunn og hun må kjempe blant menn for å overleve som malmkjører. De kjører malm fra gruvene til smelteverkene. Det er en tung og kald vinter i det vi her blir kjent med den unge An-Magritt. Man får se det at det å kjempe på bunnen av samfunnet og det er vanskelig når en ikke en gang står i kirkeboken. Og hver gang hun får noe av verdi så må hun kjempe hardt for å beholde det for det er alltid noen som står klar til å ta for seg av andres verdier når de ser at de kan unna med det. Til dette nødens og kampens samfunn kommer Johannes, en fremmed konstknekt. Og med Johannes kommer kjærligheten inn i An-Magritts liv. Dette vekker en trang i henne til oppdrift...
Filmen begynner med at vi får se en natt der en jente synger med et herrekor som svarer. Vi får se noen hester som tar seg fram i et vinterlandskap med et blålig skumringslys som bakgrunn for det hele. Hun het An-Magritt og var bare 16 år da hun sang ut sitt opprør over vidden. Det var en arv etter moren hennes fordi hun måtte bøte dyrt da hun satte An-Magritt til verden om følge av en voldtekt. Vi ser moren til An-Magritt stå i gapestokken med avklippet hår til spott og spe gjennom tre messer i kirken. Det var bestemt i loven om kirkens tukt av den som frambar barn utenfor ekteskapet. Men det ble med denne egne gangen fordi hun sprang i fossen strak hun var løs. Det var hennes opprør og det kostet henne livet. Stakkars lille An-Magritt ble da plassert hos sin bestefar som ikke eide stort og måtte kjempe for å fø henne. Så forflytter vi oss fram igjen til hestene som trekker en slede etter seg på snøen. Det er nå begynt å lysne og det er enklere å se hvor veien går. Helt bakerst i følget finner vi An-Magritt. Hun har ikke hest men en okse som hun trekker sleden sin etter. An-Margitt gauker at de andre skal vente på henne, men hun får ikke mye respons fra de eldre karene lenger framme. Oksen hennes har stoppet opp og hun forsøker med alle kunstens regler å få den til å gå igjen. Hun strekker fram hånden og lokker den med salt. Det begynner å blåse til og snøen fyker rundt henne. Hun henter seg noen ryper som hun tar med seg fra noen snarer. Resten av følget kommer inn til en liten bygd der de mannfolkene driver å lemper stein i kulden. Mennene roper etter følget som rusher gjennom bygden at de ikke kan kjøre over vidden nå da kulden vil ta dem. De andre mennene i følget bare fnyser av dem og sier at de snur om de dør. En liten stund etterpå kommer An-Margitt også til bygden med sin okse. Hun forsøker å få seg husrom for natten og da hun nesten blir lurt av en grisk fyr går hun på besøk til en av de store karene i byen. Hun forsøker å komme seg inn med å gi tiende, men han ser kjapt at hun ikke er så rik at hun bør gi tiende. Hun presenterer seg som Ane Margrete Olesdatter og vil kjøpe seg plass i kirkeboken, men det liker ikke presten og jager henne på dør. Hu ligger seg så til i stallen for å sove sammen med de andre malmkjøringskarene.

Filmen bygger på første bind av Johan Falkbergets romansyklus "Nattens brød". Vi tatt med inn i en helt annerledes og primitiv verden for lenge siden. Det er et nådeløst 1600-talls samfunn vi står overfor. Her ser vi at det var mye større forskjell mellom fattig og rik enn det er i dagens velferdssamfunn. Man får stor medfølelse med den unge An-Magritt, som ikke selv er skyld i at hun er født inn i samfunnets laveste lag. Det er mye tæl i An-Magritt og hun klarer seg relativt bra i et mannsdominert samfunn. Man ser også henne blomstre når hun treffer Johannes. Det er engasjerende å se hvordan hun lærer seg å lese, dyrker mark og annet som andre fattige bare kunne drømme om. Det er lærerikt og interessant å følge denne eldre eldre skildringen av et Norge for mange hundre år siden. Filmen klarer å fange bra tiden dette skal være i ganske bra.

Dette er Arne Skouens siste spillefilm. Han er en av Norges største regissører gjennom tidene. Og her gir han seg i kast med en annen manns bok som grunnlag for å gjøre det om til film. De som har lest boken sier at han er gått grundig til verks og klarer å gjenskape mye av det man ser for seg i diktningen til Falkberget. Han har jo også fått med seg mye flinke flk rundt deg her. For det første spiller supertalentet Liv Ullmann hovedrollen i filmen og hun leverer også her en flott film i sin tolkning av An-Magritt. Med på laget er også Per Oscarsson som er en skuespiller med stor karisma og gjør en rolle man også legger merke til her. Fotoet er også svært solid i filmen og man merker at man har fått med en dreven kar i Sven Nykvist på laget. Han har lang erfaring blant annet fra samarbeid med superregissøren Ingmar Bergman. Her får svenske Nykvist filmen til å se ganske bra ut. Det er ikke så mye driv i denne filmen og det begynner litt trått, men det hele tar seg litt opp underveis. Man får her et engasjerende drama etter hvert. Skouen klarer seg rimelig greit i denne siste filen fra hans kunstneriske hånd. Filmen er også laget i farger og er også Skouens første verk med annet enn bare det sorte og det hvite. Han klarer overgangene til farger ganske bra.

For å oppsummere så får vi et bra verdig farvel med en stor norsk filmskapers karriere. Det tar som sagt litt tid før man kommer skikkelig inn i filmen og når man gjør det er dette noe som man liker å følge. Dette er et bra norsk drama med Ullmann i spissen som virkelig setter preg på filmen med all sin glød på lerretet i hennes prestasjon som An-Magritt. Skouen klarer til tider her å skape en bra episk norsk film. Naturfotoet er noe som løfter opp filmen og får den til å framstå som langt bedre enn det man forventer for sin tid i lille Norge. Filmen ser dyr ut og er bra forseggjort på passende kunstnerisk vis av Skouen.

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Musikanter - Svært sær komedie med papirtynn historie
- Kalde spor - Kunstnerisk og langsomt drama om svik og skyld
- Bussen - Sjarmernede bygdedrama med litt humor med på kjøpet
- Omringet - Spennende norsk okkupasjonsdrama
- Herren og hans tjenere - Interessant norsk drama med tvist
- Ni liv - Imponerer stadig nye generasjoner
- Det brenner i natt! - Skouens fascinerende pyromanportrett
- Cirkus Fandango - En fin miljøskildring fra sirkuslivet
- Nødlanding - Godt spennende krigsdrama
- Gategutter - Interessant miljøskildring av Oslos gategutter alla 1920-tallet