Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Den Hemmelighetsfulle leiligheten, norsk film fra 1948

Spilletid: 75 minutter Aldersgrense: 15 år

Dramatisert mystisk særegent lite filmeksperiment

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 02.07.2012]
En ubesluttsom byråsjef i 40-årene blir overtalt til å kjøpe en leilighet. Leiligheten har tidligere tilhørt en kunstner som døde plutselig i utlandet. Leiligheten er møblert og selges med alt inventar og møbler slik det stod da kunstneren bodde der. Det er noe med denne leiligheten og ved en tilfeldighet blir han kjent med en av den forrige eierens venninne. Hun forteller mange historier om denne kunstnerens liv som sjokkerer byråsjefen. Han begynner å bli interessert i kunst og musikk og får følelser for denne nye damen som kjente kunstneren. Alt dette fører til at han blir ført inn i et spor og finner ut hemmeligheter i leiligheten om sin forgjenger...
Annonse:

Filmen begynner med at vi ser trikken kjøre i en travel Oslogate. Mang strømmer til for å ta trikken som er svært populær. En ung dame i Aud Schønemanns skikkelse er en av de som har fått seg plass i en trikkevogn. Damen ved siden av henne kommenterer at Byråsjefen sitter også på denne trikken. Hun forteller videre at hun tror byråsjefen er redd for dem og når hun kommer inn på kontoret hans er han så sjenert at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg. Byråsjefen som ser litt småskremt ut sitter å tenker at fra denne dag av skal han bruke denne sporvognen. Det er noe nytt han må vende seg til. Han skal ikke bo i pensjonat mer og flytte inn i sin egen leilighet. Men han er ikke glad for det, fordi det er noe med den leiligheten som skremmer ham. Han ville ikke kjøpe den, men gjorde det likevel. Det begynte siste gang det var hans tur til å ha kortklubben hjemme hos ham i pensjonatet. De spilte som alltid på hans værelse. Det var trangt om plassen og nok så primitivt, men han likte seg der. Det var bare når hans venner var hos ham at han ikke likte seg på rommet sitt. De forstod ikke at han ble boende der og synes maten og serveringen var slett. Det verste var at de alltid måtte være så stille i hensyn til dem som bodde ved siden av. Vennene snakker om at han må tvinges til å ta en beslutning og han burde by på den leiligheten med husholderske og antikke møbler med på kjøpet. Det endte med at hans venn advokaten og han gikk for å se på leiligheten dagen etter. Da de kom til huset hadde han mest lyst til å vende om. Det var en forunderlig leilighet som et ominnredet loft med møbler alle slags underlige ting som i en antikvitetsforretning. Men det var noe levende over alt sammen, men det var noe annet også. Det var særlig et skartoll som gjorde inntrykk på ham. Han følte at han måtte eie det skartollet og sier at han kjøper alt som det står. Og i dag skal han altså flytte inn.

Dette bygger på en roman av Kristian Elster d.y. Det med å få en mørk og litt dyster og litt innesluttet mysterietfilm som dette er noe som tiltaler meg. Det er noe med stemningen man klarer å skape her. Men det er noe litt overdramatisk med dette om gjør at jeg mister litt av interessen igjen også. Det er liksom som om dette virker litt intetsigende og innholdet er litt for lite spennende til å romme all hypen som filmen kaper og måten man presenterer dette på. Det er også svært lite egentlig handling her. Alt er drevet fram av overstemmer som representerer tanker. Det er et snevert konsept her som man ikke vet helt hvordan skal brettes ut i filmen og det er ikke alt som man liker av hvordan ting forløper her. Det er dog også litt humor innimellom selv om den er svært lite så føles det kanskje ikke helt passende i resten av helheten.

Det er regissør Tancred Ibsen (Fant, Gjest Baardsen og Tørres Snørtevold) som her lager sin mest kunstneriske film. Filmen langt i fra standard og er bra eksperimentell i sin stil. Han har bra taket på denne selv om han ikke lager noe som vil engasjere alle. Filmen bryter litt med den tradisjonelle handlingen og kjører litt sitt eget løp. For mange klarer nok ikke å leve seg nok inn i dette. Det er mildt sagt litt snodig slik man får presentert handlingen her med mye tanker og lite replikker. Og de replikkene som er kan føles litt tamme og overdramatiske. Men det er noe med musikken og stemningen som veier opp for manglende av skikkelig handling. Musikken er laget av Gunnar Sønstevold og minner ganske mye om den man også fikk av samme mann i ‘De dødes tjern’. Det er musikken som skaper mye av den mystiske stemningen. Ibsen gøtser bra her når han lagde dette. Dette er langt fra det folkelige snittet som man finner i hans populære Maurstad-trilogi. Det er også litt spesielt at nesten ingen karakterer i filmen har navn og bare er der og eksisterer for at vi skal iaktta dem på dette særegne viset.

Ola Isene spiller byråsjefen og det gjør han på en ganske grei måte. Han kan faktisk minne litt om en Woody Allen her til tider med de samme svarte runde brillene. Sonja Wigert spiller damen i filmen som blir kjent med byråsjefen. Man finner også den norske filmynglingen Joachim Holst-Jensen som var med i nærmest alle filmer norske filmer så lenge han levde. Han har en flott utstråling og gjør seg som alltid bra på film som en stor karakterskuespiller. Han spiller dog en birolle her som vennen til byråsjefen, men det er bra å få dyktige folk i disse rollene også. tillegg treffer vi andre kjente fjes som Egil Hjorth-Jenssen, Einar Vaage og Aud Schønemann.

Filmen er en foregangsfilm i norsk film og bød på en rekke nye elementer i hvordan formen på filmen er gjort. Men til tross for at dette er dristig og modernistisk laget så likte hverken kritikerne eller publikum denne filmen. Det var ikke før filmen Jakten ble hyllet at man så at det kanskje også lå noe i denne filmen også. Her dveler kameraet med ansiktene og så hører man tankene flyte opp på dette bildet. Det er kanskje litt kjedelig og ensformig å ikke få beskrevet selve tankene. Hovedkarakterene har en voldsom utvikling og det kommer fram en identitetsproblematikk med den svært så føyende og nervøse byråsjefen i spissen. Dette er som å lese folks tanker bak ansiktene slik man ofte ønsket man kunne gjøre i virkeligheten. Det blir kanskje litt dominerende at tankene får å stor del av filmen, men det er jo også slik det er i vårt eget hode også. Dette er blitt en ganske sær og merkelig liten film som man liker enkelte elementer med. Det hele kunne vært blitt løftet en del om man hadde et mer interessant mysteriet i bunn og kanskje litt mer lignende til Hitchcocks Vertigo. Men dette er en ganske grei film som skal premieres litt fordi den våger å være annerledes og lykkes i enkelte grep. Dette er noe man aldri hadde ventet å få servert av folkelige Tancred Ibsen, men det er jo alltid fornøyelig å bli litt overrasket.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Venner - Kampen om å ha besteget fjellet
- To mistenkelige personer - En svært spennende jakt på to lensmannsmordere dramatisert ut fra virkelige hendelser
- Tørres Snørtevold - Fornøyelig norsk folkekomikk som leverer
- Gjest Baardsen - Den beste norske filmkomedien gjennom tidene!
- Fant - Folkelig norsk klassiker om fantene på sørlandet
- To levende og en død - Passe underholdende drama som leverer sakene på bra folkelig vis
- Den Store barnedåpen - Flott norsk samtidsdrama som leverer

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,9 av 6 - 24 stemmer)

Kritikker i media

  • Den Hemmelighetsfulle leiligheten
  • Aftenposten
  • Verdens Gang
  • Filmfront
  • Dagsavisen
  • Arbeiderbladet

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Norsk Film A/S

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.