Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Tørres Snørtevold, norsk film fra 1940

Komedie Spilletid: 100 minutter Aldersgrense: Alle år

Fornøyelig norsk folkekomikk som leverer

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 27.06.2012]
Den unge Tørres Snørtevold kommer til byen for å bli rik. Han har selvsagt en agenda med sin rikdomsønsker. Han vil gjerne ha sin hevn over en viss rik herre. Det gjelder en viss Herr Krøger som har kastet familien til Tørres fra gård og grunn. Tørres finner seg selvsagt ikke i en slik urettferdig oppførsel bare fordi Krøger skal bade litt om sommeren og har lurt til seg eiendommen deres med å spille storkar og bruke litt finanser. Tørres begynner i det små som selger i en butikk og viser seg som en djevel til å selge. Han stiger raskt i gradene. Han er svært sjarmerende, frekk og freidig og med sans for butikk og lurerier. Med andre ord mye av det som skal til for å stikke seg fram i forretningslivet og framfor alt å være en mann for å få sin hevn over den sleipe konsul Krøger...
Annonse:

Filmen åpner med at vi får se noen sauer som beiter langs sjøen. En ung mann ved navn Tørres sitter litt bortenfor og klipper en sau. Han godsnakker med sauen og forsøker å få den til å ligge stille mens han klipper den. Han synes også det kunne vært litt bedre om sauen hadde vært svart eller striglet så han kunne tjene penger på ullen også. Like etter roper en seiler i båt på ham og forteller ham at det er kommet byfolk til bygden. Det er besøk til Tørres sin far Lars. Konsul Krøger er på besøk, men det er ikke akkurat noen høffelighetsvisitt. Krøger kommer nemlig med lensmannen for for å få Lars til å skrive under på et papir som kaster dem fra gård og grunn. Det viser seg at Krøger har kjøpt gjeldsbeviset til Lars av banken og da ikke Lars kunne betale all gjelden sånn plutselig så tok han pant i eiendom og huset. Krøger vil pusse opp huset og eiendommen og gjøre det om til sitt feriested. Tørres synes at dette er skikkelig urettferdig at Krøger bare tar hele heimen deres for at han skal fiske og bade litt sommeren. Lars har jo alltid betalt rentene sine på dagen i alle år så dette kom som et skikkelig slag i trynet for dem alle i Snørtevold-heimen. Dette er ikke rettferdig og det er selv lensmannen enig i. Men det hjelper så fint lite, når den sterke tar seg til rette og har til og med retten på sin side. Tørres mener det er bare fordi Krøger har masse penger og han sverger at han vil bli rik han også. Lensmannen mener at det er bare byfolk som blir rike. Tørres sier at da må han flytte til byen. Lensmannen sier at man må både ha kunnskap og kapital for å gjøre det stort, men Tørres mener at han saktens kan lære seg opp til kunnskapen og kapital skal han også få tak i om han så skal stjele den.

Handlingen er fritt basert på Alexander Kiellands roman Jacob fra 1891. Dette er lagt opp som en stor folkekomedie. Her får man mange artige kommentarer og situasjoner som oppstår her. Selvsagt er Tørres Snørtevold i sentrum for det hele med sin svært artige karakter. Mye av æren for at denne filmen er blitt så artig som den er står Alfred Maurstad for som er helt særegen i sin tolkning av Tørres. Han viser seg som en skuespiller med svært god komisk timing. Han spiller med hele kroppen og det er jo det som skaper mye av humoren her i hans karakterskuespill av Tørres Snørtevold. Det er mange artige scener her når Tørres styrer og steller for å bli rik. Tørres viser seg som litt av en skuespiller da han later som om han er storkar her og hvordan han jobber seg oppover. Man får også en god del artige situasjoner ut av at Tørres skal få sin hevn over Konsul Krøger. Her får vi blant annet se ham lure Krøger rundt lillefingeren når han har overhørt at Krøger trenger lagerplass til et vareparti som ikke tåler å ikke lagres skikkelig. Tørres Snørtevold er en lurendreier og det blir det stor folkelig komikk ut av her.

Regien er ved selveste Tancred Ibsen. Dette er del av hans Alfred Maurstad-trilogi som innbefatter filmene Fant, Tørres Snørtevold og Gjest Baardsen. Ibsen fortsetter framgangen han hadde med sin film Fant også med Maurstad i rollen. Her lager han en mye simplere film der komedien står helt i fokus og alt er deretter. Dette er jo forutsigbart, og man vet jo hvordan dette må ende, men det er veien dit som er det fornøyelig her. Manuset er jo også skreddersydd for at Maurstad skal prestere det han er god på. Det er noe folkelig over det å se en kar som kommer fra intet med bare to tomme hender og som lykkes stort. Ibsen gjør her nesten en rein studiofilm og har ikke noen store landskapsskildringer å støtte seg på som i Fant og Gjest Baardsen. Dette er som en blanding mellom Fant og Gjest Baardsen. Man får humoren med brådd fra Gjest Baardsen og så får man den fanteaktige karakteren Snørtevold som ikke er så sympatisk akkurat. Slutten er noe som får dette mer over i det riktige hjørnet igjen slik at folk begynner å like Snørtevold igjen og ikke bare avfeier ham som bare en lurendreier. Det at borgerskapet også får kjørt seg litt her er jo også noe folket liker.

Filmen ble en en populær folkekomedie i det som har blitt kalt norsk films gullalder. Det er også å merke at man får divaen Wenche Foss i sin filmdebut på film som frøken Thorsen. Dette er lagt opp som en folkekomedie med en del humor i fornøyelig situasjoner og også litt kjærlighet får man kjærlighet med på kjøpet. Denne filmen forsøker ikke å være annet enn lett underholdning og lykkes bra i det. Dette ligger hele veien og bølger litt mellom fire og fem på terningen. Ibsen viser at han kan skape mange suksesser på rad og det er ingen dårlig avslutning man får her på Maurstad-trilogien hans. Dette lurespillet har han dradd i havn på passende vis. Det er ikke like fornøyelig som Gjest Baardsen og heller ikke like godt filmatisk som det man fikk i Fant, men Ibsen treffer folks hjerter og det er nok det som var hele intensjonen med å lage en film under et okkupert Norge der man ikke hadde mulighet til å lage hva man ville. Filmen er ganske fornøyelig første gang man ser den og er også noe som er verdt et gjensyn i ny og ne som jeg også tok meg gleden av å gjøre denne gangen. Dette er en av de beste norske komediene for sin tid, selv om den blir overgått av den supre Gjest Baardsen.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Venner - Kampen om å ha besteget fjellet
- To mistenkelige personer - En svært spennende jakt på to lensmannsmordere dramatisert ut fra virkelige hendelser
- Den Hemmelighetsfulle leiligheten - Dramatisert mystisk særegent lite filmeksperiment
- Gjest Baardsen - Den beste norske filmkomedien gjennom tidene!
- Fant - Folkelig norsk klassiker om fantene på sørlandet
- To levende og en død - Passe underholdende drama som leverer sakene på bra folkelig vis
- Den Store barnedåpen - Flott norsk samtidsdrama som leverer

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,4 av 6 - 24 stemmer)

Kritikker i media

  • Tørres Snørtevold
  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Dagbladet
  • Dagsavisen

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Norsk Film A/S

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.