Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Hellboy, amerikansk film fra 2004

Eventyr, Grøsser, Sci-Fi, Action, Superhelt-film Spilletid: 122 minutter Aldersgrense: 15 år

Severdig mørk superheltaction

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 15.06.2012]
I et byrå for paranormal forskning og forsvar befinner den røde kraftige djevellignende Hellboy seg sammen med en telepatisk vannskapning ved navn Abraham Sapien og Professor Broom som fant Hellboy tilbake i 1944. De danner et superteam som kalles inn hver gang det blir store problemer som ikke de beste i forsvaret ikke klarer å hamle opp med. Det er ofte med utenomjordiske skapninger som bringer hodebry for de fleste utenom Hellboy som viser seg å kunne hamle opp med det meste og det langt bedre enn de fleste. Hellboy er kommet fra en annen dimensjon å tåler svært mye juling og eldes heller ikke så han holder seg alltid i toppform i sin beste alder. En kar ved navn Grigory blir brakt til livet igjen i en seremoni av en tysk maskert snikmorder ved navn Karl Rupert Kroenen og hans medhjelper Ilsa. Disse har litt av hvert å hevne sitt 60 år gamle nederlag og forsøker også å få Hellboy på laget sitt i sin søken etter å ødelegge verden og gjøre det om til et levende helvete. Men Hellboy er blitt oppdratt til å gjøre gode ting og akkurat nå er han kanskje verdens eneste håp i kampen mot ondskapen som lurer...
Annonse:

Filmen settes i gang med at vi får se sitatet fra side 87 i fra ‘Ormens Hemmeligheter’ som lyder: I det ytterste kalde rom hviler de monstrøse vesener Ogdru Jahad, Kaos’ sju guder i sitt krystallfengsel i påvente av på ny å kreve Jorden og brenne himmelen. Så får vi høre en stemme som spør seg hva som gjør en mann til en mann. Han lurer på om det kan være hans opprinnelse, eller hvordan ting begynner? Eller kanskje det er noe helt annet som er verre å beskrive? For ham begynte det hele i 1944 under andre verdenskrig i et klassifisert oppdrag på den skotske kysten. Nazistene var desperate, og kombinerte vitenskap og svart magi med formål å endre krigens balanse. Fortelleren var 28 år gammel, og allerede paranormal rådgiver for president Roosevelt. Han ville aldri ha trodd at det som skjedde den kvelden ikke bare ville forandre historien, men også hans liv for alltid. Vi ser amerikanske soldater soldater som rykker fram i en hule på en skotsk øy 9 oktober 1944. Når de kommer ut på andre siden ser de en Jesus-figur henge på et kors i det øsende regnet. En soldat møter på en katolsk professor med briller og litt gebrokken engelsk tale. Soldaten mener at professoren kaster bort tiden deres siden det ikke finnes andre andre ting på øyen enn sau og stein. Professoren forteller at det ikke er steiner men ruiner og rester av Tronham Kloster som skal være grensen mellom vår verden og andres. Soldaten synes selvsagt dette bare er vrøvl. Soldatene rykker fram til de støter på en masse tyskere som er godt bevæpnet ved ruinenes senter. Vi ser også en tysk soldat med et slags svart gassmaskelignende svart fjes som holder vakt over det hele. Det er visst Karl Rupert Kroenen som er Hitlers beste snikmorder og sjef for Thule Okkulte Selskap. Professoren sier at dette ser mye verre ut enn han hadde trodd. Tyskerne har laget en slags maskin som skal sette opp en portal mellom to verdener. En tysker ved navn Grigory gir en gammel bok til sin kjære Ilsa og forteller at med den kan hun finne tilbake til ham igjen og så sier han at han vil gi henne evig liv. Det er Grigory som har brukt fem år på å skape denne maskinen og han lover ingen feiltrinn overfor Hitler som han har lovet et mirakel. Han vil åpne portalen og vekke Ogdru Jahad, Kaos’ syv guder og de vil hjelpe på å utslette tyskernes fiender. Og fra askene skal et nytt Eden reise seg. Portalen kommer opp og amerikanerne angriper for å forsøke å få kontroll over situasjonen. Det får de med litt flaks, men portalen har vært åpen litt lenge og man må søke området etter noe som kan ha sluppet i gjennom fra den andre siden. De finner etter hvert en rød liten apelignende djevel som de fanger med en sjokolade og et pledd. De har funnet en gutt som de kaller det litt typiske Hellboy.

Filmen begynner svært bra og setter man i stor mystisk stemning med tyskernes søken etter å vinne krigen ved hjelp av vitenskap og svart magi. Det er noe over denne åpningsscenen som sitter som støpt. Alt ser helt upåklagelig ut her og ting blir ikke overkarikert slik man kanskje skulle tro med slike slemme skurker av det kaliberet som en her finner. Denne scenen setter et glimrende utgangspunkt for resten av filmen. En har da introdusert på under femten minutter karakteren Hellboy sin opprinnelse. Man får litt av den samme stemningen her som da man spilte ‘Return to Castle Wolfenstein’ for en gode del år siden. Det er noe med nazistene og deres ondskap som virker så mystisk. Man blir liksom aldri helt klok på dem og det klarer denne filmen å utnytte til å skape et univers forankret tilbake til nazistenes storhetstid med en seremoni som fant sted som beskrives i åpningsscenen der man får se at det finnes andre verdener som rommer langt farligere skapnigner enn onde nazister. Her får vi hilse på en rekke rare og småskremmende skapninger på begge sider av det gode og det onde. Både Hellboy og Abraham Sapien er ypperlig designet slik at de ser utrolig tøff og frisk ut. Også de andre skurkene ser bra tøff ut og da er jo masser av rammene til stedet for at dette skal bli en bra film.

Det er selveste Guillermo del Toro som står bak både manus og regi her. Han har klart å skape et tøft univers. Dette er på mange måter akkurat det man trengte i en alt for satt superheltverden der man til en hver tid vet hva man får hele veien og i tillegg har man sett det drøssevis av ganger fra før av. del Toro klarer å gjøre denne filmen som et friskt pust inn i superheltsjangeren. Dette er veldig mørkt og dystert som nesten alle hans andre filmer også er. Det mørke kler her denne Hellboy ganske bra. Han er ikke så politisk korrekt som alle andre superhelter og både røyker og banner. Alt er bra gjort på både design og effekter slik at man nesten ikke klager på noe her. Ron Perlman er også en passende kar til å bære hovedrollen som den litt utypiske superhelten Hellboy. Men til tross for at mye er på plass her så mangler det litt for at dette virkelig skal glimre hele veien til rulleteksten. Filmen begynner som sagt ypperlig og man føler at det nesten er for bra der, men det hele daler ganske mye i midtpartiet og det blir for lite framdrift og for mye gjentakelse i det som skjer. Alt er jo passe stilig, men det mangler litt driv her til tider og når man har sett nok av monstrene her så er det ikke så mye mystikk igjen å oppleve. Man får også tid til litt kjærlighet i filmen uten at det gir deg så mye å oppleve denne delen av filmen. del Toro forsøker også å bygge opp ensomheten som Hellboy opplever i sin isolasjon med omverdenen på grunn av sitt djevelaktige utseende.

Det er som tidligere sagt mye bra i denne filmen og man liker langt på vei mange av grepene som er gjort her. Man kjøper framtoningen og får en del bra tøffe scener, men det blir ofte litt ujevnt til tider og alt er ikke like tøft. Guillermo del Toro har og klart å skape en godt severdig film som er mye bedre enn kanskje hadde sett for seg på forhånd. Det er jo sjelden slike superhelter virkelig slår an stort, og det til tross for at det pumpes ut filmer om de supre heltene år for år, men denne filmen klarer seg jo ganske bra i konkurranse med det det som føles over middels. Om du liker overnaturlige ting og litt mørke er dette noe jeg tror du vil sette bra pris på. Det at dette også er annerledes er en bra ting. Historien er litt for enkel til å virkelig skulle engasjere deg nok til toppkarakter her, men man får mye av det man er ute etter i en lik film.


Les også anmeldelser i samme filmserie:
- HellBoy - Saftig gladvold!
- Hellboy II: The Golden Army - Langdryg overeksponering med for mye armer og bein

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- The Shape of Water - Varierende om merksnodig fantasyromanse
- Crimson Peak - Styggvakker spøkelseshistorie
- Pacific Rim - Guillermo del Toro slår på stortromma
- Hellboy II: The Golden Army - Langdryg overeksponering med for mye armer og bein
- Pans Labyrint - Magisk eventyrfilm for voksne
- Blade 2 - Blade er tilbake i en mørkere og mer actionpakket men billigere vampyraffære
- Devil's Backbone - Blanding mellom skrekkfilm og thriller
- Mimic - Monsterfilm om store insekter
- Cronos - Del Toro med Vampyraktig film

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4 av 6 - 32 stemmer)

Kritikker i media

  • Hellboy
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • FilmMagasinet
  • Filmbyen
  • 8mm.no
  • Hjemmekino.no
  • Captain Charismas Filmblogg
  • Cinemablend.com
  • Filmlisten.no
  • Adressavisen
  • Filmfront
  • Se og hør
  • Cinerama
  • Berlingske Tidene
  • Ekstra Bladet (Danmark)
  • Cinemazone
  • B.T. (Danmark)
  • Bergens Tidene
  • Aftenposten
  • Politiken (Danmark)
  • Jyllands-Posten
  • Filmz.dk
  • Natt&Dag
  • Lyd og Bilde

Land:

USA

Språk:

Engelsk, Russisk

Filmselskap:

Lawrence Gordon Productions, Dark Horse Entertainment, Revolution Studios

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Frankenstein's Monster's Monster, Frankenstein»

 

«Familien Addams»

 
 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Last Christmas»

 

«Alita: Battle Angel»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.