Anmeldelse av Den Siste Speider (The Last Boy Scout), amerikansk film fra 1991

Joe er en fordrukken lurvete privatetterforsker som ikke akkurat er den kjærlige familiefaren som familien hans ønsker av ham. Når han kommer hjem finner han ut at hans kone er utro med en av hans beste venn Mike Matthews. På vei ut av huset tar Joe i mot et oppdrag fra Matthews for 500 dollar. Det dreier seg om Matthews en eksotisk danser som har en klyse som plager henne. Mike setter seg like etter i bilen sin om blåses til himmels i en bilbombe. Joe oppsøker danseren ved navn Cory og hun har et meget avslørende samtale på tape med innhold som ikke tåler dagens lys. Hun vil ikke gå til politiet siden hun mistenker at hun da ville bli drept. Men den sjalu kjæresten blander seg bort i sakene. Han heter Jimmy Dix og var en lovende amerikansk fotballstjerne. Han hadde den beste armen i NFL men ble utestengt fra ligaen på grunn av pillemisbruk og gambling. Cory ønsker å bruke opptaket til å presse Jimmy tilbake på banen der hun mener han hører hjemme, men disse folka liker ikke å la seg presse. Joe blir buddy med Jimmy som forsøker å hjelpe ham. Joe blir stilt midt i skuddlinjen mellom partene og sammen med Jimmy forsøker de å holde hodet kalt å gjøre det de kan for å komme seg ut av floken de er kommet opp i med livet i behold...
Filmen starter med at vi får se en video av amerikanske fotball. En gammel rockeartist synger om at fredag natt er en stor kveld for amerikansk fotball og i bakgrunnen finner vi klipp av den store sporten som amerikanerne elsker. Så får vi se bilder fra en kamp. Publikum står med paraplyer og sutrer i regnet. Det striregner og det er en tung kamp på banen. Dommeren blåser i gang en runde og spillerne braker inn i hverandre. En spiller blir skadet og ligger nede og det er det siste som skjer i første omgang. Cleveland leder med 17 poeng foran Los Angeles med sine 10. Spillerne er fortvilte over den skadede og bråker med hverandre. I mens forsøker man å dekke over den skitne opptredenen blant spillerne med litt korpsmusikk. Vi følger laget til Los Angeles i garderoben. Spillerne er fortvilet og sier til hverandre at de må gå derfra som vinnere. Billy Cole får beskjed om at det er en telefon til ham som han går for å ta. Treneren sier at han hater Cleveland og forsøker å motivere sine spillere til å vinne. I mens står Billy Cole i telefonen og får beskjed av Milo om at det er satset store penger på kampen. Cole for grei beskjed om å begynne å score flere poeng. Han må love å gjøre alt han kan for å vinne ellers får han beskjed om at han er historie. Han hiver i seg noen tabletter og stikker ut på banen igjen. Nå starter kampen igjen og Billy Cole løper seg i posisjon og man kaster ballen til ham. Han løper så raskt bena kan bære ham og tar ut noen motstandere. Nå har han ikke mye igjen før han kan gi laget sitt mange poeng. Men mot den siste motstanderen i forsvar tar han fram en pistol og skyter ham ned før han løper over målstreken. Alle blir helt ute av seg og løper mot ham med kamera på slep. Han møter dem med kommentaren ‘Ain’t life a bitch’ før han skyter seg i hodet.

Man forsøker å gjøre dette til en actionkomedie, men vitsene slår ikke helt an og actionen er ikke minneverdig nok den heller. Replikkene er litt for barnslig overkule og er aldri noe man gliser av en gang. En typisk replikk er ‘If you go any faster we're gonna travel back in time’. Det er som man forsøker for hardt å både være morsom og skape tøff action. Ikke er karakterene i filmen noe å rope hurra for de heller. Typene er litt for typiske og man kan lukte på mils omkrets hvem som er skurkene her. Det hele blir heldigvis reddet av slitent og røft skuespill av Bruce Willis som han har gjort til sitt varemerke gjennom blant annet Die Hard-filmene. Også her viser han at han har noe for seg foran et kamera å gjøre. Men til tross for at Willis leverer får man ikke den filmen man forventer her. Dette er langt i fra så kult som man ønsker det og filmen mangler også en del driv. Filmen er i store deler av filmen litt for gjennomsnittlig, men har også sine gode gode øyeblikk som får ting litt på rett kjøl igjen. Dette er noe mange av Tony Scotts andre filmer også lider under som eksempelvis ‘Days of Thunder’. Han har levert i filmer som Top gun og True Romance, men her treffer han ikke helt spikeren på hodet og leverer en film som bare er helt grei å se, men ikke noe man virkelig skriver hjem om. Det hjelper fint lite at man er broren til en genial regissør i Ridley Scott.

Jeg har igrunnen aldri likt denne filmen som er litt 'over the top' til tider og lite troverdig. I action kommer man ofte unna med slikt og det gjør man også litt her også. Dette er ikke så ille som det man kanskje får inntrykk av i det jeg har skrevet her, men jeg har fokusert mye på det negative som drar ned inntrykket for min del. Jeg liker jo Willis her selv om han også overspiller litt, og dette er aldri kjedelig å se på, bare mindre bra. Filmen ligger å bølger mellom tre og fire på terningen hele veien. Hadde man greid å fått litt mer rytme og dynamikk inn i filmen kunne man løftet dette en god del hakk. Det er liksom ikke så mye som mangler her, men det er akkurat de små tingene som gjør hele forskjellen på en toppfilm og en som bare føles grei å se. Man forsøke å lage en buddyfilm her og det fungerer sånn passe fordi Damon Wayans ikke er av samme klasse som Bruce Willis. Men til tross for at jeg ikke likte filmen personlig så skal jeg forsøke å ikke la det alene tale mot den. Dette byr på del underholdning som var litt gøy da dette kom og mange vil nok synes dette er en okei film. Filmen har nok også en del mer appell på de tenåringer som har lov til å se denne 18 årsfilmen. Man får dog litt mer sansen for filmen etter hvert som man ser. Jeg lar tvilen komme tiltalte til gode og ruller en forsiktig firer på terningen for en film som vil mye mer enn den klarer å levere.

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Unstoppable - Løpsk tog med mye lyd
- Déjà Vu - Har vi ikke sett noe lignende før?
- Man on Fire - Engasjerende kidnappingsthriller!
- Spy Game - Realisme er på plass, men mangler litt driv
- Enemy Of The State - Overvåkningsthriller med høy spenningsfaktor
- Rødt Hav - Mytteriet På Bounty møter Das Boot
- True Romance - Et fyrverkeri av en actionfilm ført av Tarantinos vittige penn
- Days of Thunder - Aldri det helt store
- Beverly Hills Purk 2 - Ny omgang med action og moro med Axel Foley
- Top Gun - Tøffe jagerflypiloter
- Blodshunger - Alternativ vampyrfilm