Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Den Store barnedåpen, norsk film fra 1931

Komedie, Drama Spilletid: 104 minutter Aldersgrense: 10 år

Flott norsk samtidsdrama som leverer

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 05.06.2012]
Arbeidsløse nervøse Harald er kastet ut hjemmefra og får bo hos Petra. Der bor også den unge damen Alvilde som Harald er litt småforelsket i. Alvilde har stått i med Hans som alle kaller for jøken og han lever opp til sitt rykte og stikker av når hun blir gravid. Når ungen kommer så får Harald jobben med å passe ungen og til alle skal de si at Alvilde og Harald er forlovet så det ikke går rykter om at hun har vært ute for jøken. Harald vokser på oppgaven og blomstrer opp. Kanskje er det håp for Harald likevel. Skal han endelig få skikk på livet sitt og oppleve lykken han også? Nå står barnedåpen for tur og den strenge kapellanen råder dem til å gifte seg, men er de klar for det på riktig?
Annonse:

Filmen åpner med med at vi får se en fasaden til en leiegård Oslo. Når vi kommer til taket ser man seg litt rundt over hele nabolaget der det er tykt med bygninger over alt. Vi ser også den flotte kirken. Vi spinner rundt 360 grader så vi får med oss hvordan alt ser ut i nærmeste omkrets. Selve filmen med at vekkerklokken ringer fordi klokken er seks. Melkemannen kommer og leverer melk utenfor døren. Petra sier til Alvilde at hun må stå opp, men Alvilde svarer at hun allerede er oppe. Alvhilde kom sent hjem den natten, men hadde det veldig moro. Petra synes hun burde være litt mer forsiktig med Hans. Petra har laget frokost med Alvilde er ikke så sulten. Hun er bare trøtt. Så drar Petra og Alvilde på jobb på fabrikken. Det er en støyende tilværelse med alle maskinvevene som lager tekstiler. I mens blir en ung mann kastet ut på gaten av en dame. Han går sin vei bortover gaten og inn i parken. På fabrikken er en av kvinnene blitt med barn og begynner å jamre seg så de må stoppe maskinene og hjelpe henne ut. Når Alvilde og Petra kommer hjem fra jobben står Harald ute i regnet og venter. Han forteller at tante har slått seg vrang igjen og sa at han skulle bo ute i natt siden han hadde mistet kaffekjelen på liktåen hennes. Petra føler sympati for Harald som hun omtaler som så nervøs. Han får bli med opp til Petra og Alvhilde. Han er søkkvåt og blir bedt om å ta av seg klærne så de kan tørke. Mens han tar av seg jakken kikker han på Alvilde som kler seg om på naborommet. Alvilde skal ut med Hans igjen. Men de rekker å le litt av Harald som hr fått låne en alt for komisk tørr skjorte. Deretter kommer Hans til leiegården der han treffer en kvinne som sier at han bør holde seg til henne siden han har satt barn på henne, men han sier at hun skal dra hjem for han skal til Alvilde.

Filmen er laget etter et skuespill av Oskar Braaten. Den store barnedåpen er lagt opp som en bra dramakomedie. Vi befinner oss i Oslo på slutten av tyvetallet. Det var en helt annen tid enn det som er tilfelle i dag. Samfunnet var lagt opp på helt annet vis. Presten dømmer alt og alle som ikke lever helt etter kirkens syn på ekteskapet. Alle som får barn utenom ekteskapet blir snakket om. Man får jo også se denne karakteren jøken som legger ‘egg’ i alles reder og stikker av når barnet kommer. Man får også se hvordan lekpredikanter forsøker å utnytte fordømmelsen som kirken utøver. Den urokkelige Petra er også sentral i historien og hjelper til med sitt snakkesalige bestemte vesen. Hun er også bra hjelp for den nervøse Harald som hun tar inn under sine vinger. Det er et bra bilde man får av denne tiden som dramatiserer alt veldig bra slik det kan ha vært for folk på denne tiden.

Her finner man bra nedtonet situasjonskomikk som ikke overskygger over dramaet som liger i bunn her. Man får her noe som er mer virkelighetsnær enn det man har opplevd fra filmene før denne kom ut. Men dette skriver seg også inn i den norske filmhistorien på flere måter. Dette er nemlig den første spillefilmen med lyd og det var en stor revolusjon i så måte. Lyden er ikke akkurat av topp kvalitet, men det et godt nok til å formidle det som foregår her. Det er noe eget å få servert replikker med tale. Man er også god til å få fram dialektene her også uten at det virker kunstig. Man har også vært litt sparsom med musikken her å lyden blir mer sentral her på en ypperlig måte som gjør at man virkelig får testet det nye mediet.

Etter et helt tiår dominert av bondefilmer er det fornøyelig å se at regissør Tancred Ibsen går mot strømmen og lager samtidsdrama. Og han viser at han er meget god til å lage film. Alt er levert stødig til punkt å prikke. Bildene er bra komponert og dette er en ypperlig debutfilm fra Ibsen som viser at han virkelig kan lage film og framstår som en spennende filmskaper i lille Norge. Filmen er ganske underholdende og er fortalt på en ypperlig måte. Man liker å følger det om skjer her og det er så mye info som ligger mellom linjene. Dramaet er bra lagt opp og man føler at karakterene er svært godt gjennomarbeidet. Her får vi et flott usentimentalt drama med litt lun humor med på kjøpet. Man får malt et bilde av arbeiderklassen i storbyen, kjønnsrollemønster og et litt kritisk syn på kirkens plass i samfunnet.

Dette er en svært fornøyelig og god film som jeg satte mer pris på enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Det er ikke hver dag man ser en slik god eldre norsk film som dette. Regissør Ibsen treffer blink med det han her forsøker å formidle og dette er en klassisk og god film for sin tid. Det er like filmer som dette som gjør at man også begynner å troen på eldre norsk film også. Filmen er ypperlig laget og kunne nok ikke vært laget noe særlig bedre på sitt budsjett. Det er godt å se at også Ibsen klarte å ha en så stor suksess som dette før de udødelige storfilmene som Fant og Gjest Baardsen kom og tok alle med storm. Eldre norsk film kan ofte være litt vanskelig å få tak på og det er ikke alltid at ting engasjerer like mye, men denne filmen er noe som sitter fra første stund og man merker at det er godt norsk filmhåndverk som aldri blir kjedelig å skue.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Venner - Kampen om å ha besteget fjellet
- To mistenkelige personer - En svært spennende jakt på to lensmannsmordere dramatisert ut fra virkelige hendelser
- Den Hemmelighetsfulle leiligheten - Dramatisert mystisk særegent lite filmeksperiment
- Tørres Snørtevold - Fornøyelig norsk folkekomikk som leverer
- Gjest Baardsen - Den beste norske filmkomedien gjennom tidene!
- Fant - Folkelig norsk klassiker om fantene på sørlandet
- To levende og en død - Passe underholdende drama som leverer sakene på bra folkelig vis

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,9 av 6 - 11 stemmer)

Kritikker i media

  • Den Store barnedåpen
  • Verdens Gang
  • Filmfront
  • Kristenfilm.com

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Oslo Talefilm A/S

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.