Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Syv dager for Elisabeth (Syv dage for Elisabeth), norsk film fra 1927

Komedie, Romantikk, Stumfilm Spilletid: 100 minutter Aldersgrense: Alle år

Eldre norsk forutsigbar romantisk komedie

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 04.06.2012]
Den 10 mars er det trekning i pengelotteriet og mange spente sjeler er møtt opp for å få rede på hvem vinnernumrene er. Den unge frisøren Elisabeth Borg er en av de frammøtte. Men hun vet ikke hvor hun har gjort av loddet sitt, hun tror ikke hun har vunnet likevel. Etter en mislykket ansiktsbehandling mister Elisabeth jobben sin. Hva skal hun gjøre nå? Hun drar hjem til sin pleiemor som hun bor hos enda og forklarer sin nød. Da hun går bort til kommoden for å hente ut et lommetørkle detter loddet ut på gulvet. Hun plukker det opp og sjekker om hun har vunnet. Plutselig lyser Elisabeth opp i hele fjeset. Hun har vunnet en gigantisk sum på 50 000 kroner. Dette resulterer i at hun tenker unne seg en flott ferie. Hun drar på et sanatorium på fjellet i påsken og tar med seg sin venninne Lucie. Sammen har de noen flotte dager. Elisabeth blir spilt et puss og møter en flott mann. Hun opplever mye når lykken smiler til henne på denne måten...
Annonse:

Filmen begynner med at vi får se en kvinne med langt svart hår som sitter i en frisørstol med ryggen mot oss. Frisøren tar tak i håret og klipper det kort og kontant rett av ved nakken. Frisøren som selv har kort svart hår titter ned på den hårdotten hun nå har klippet av. Frisøren heter Elisabeth Borg og jobber på frisørsalongen ved navn Charme. Hun har nettopp klippet sin hundreogefemtiende kunde kort og det hele fortoner seg som en kjedelig pliktoppdrag fra hennes side for å skaffe inn sine sårt tiltrengte kroner til levebrødet. Deretter begynner hun så å finklippe kunden sin og når hun er ferdig roper hun bestyrerinnen for å komme å se på resultatet. Hun smiler og ser like fornøyd ut som det kunden er. Livet i frisørsalongen går sin vante gang. Så stikker kolportør Jensen fra Pengelotteriet inn hodet sitt i frisørsalongen og kommer inn og snakker varmt om at han er lykken og han kan gjøre drømmer til virkelighet. Hun ser ned på sine silkestrømper som har sett sine bedre dager og skulle vært nye, men hun lar det stå til og kjøper et lodd. Hvis hun vinner sier hun at hun skal ta noen flere timer hos balletmesteren for det er danserinne hun vil bli. Venninnen Lucie lar også seg friste til å kjøpe lodd.

Dette er en norsk stumfilm fra 1927. Den kan sees på filmarkivet sine nettsider. Filmen er restaurert uten originalmusikken og derfor kan dette nok bli litt taust for vanlige folk. Dette er med andre or litt mer en godbit for spesielt interesserte. Filmen er ikke så god at den må sees, men den gir et ganske stilig innblikk i hva man kunne forvente seg av en norsk stumfilm fra denne perioden. Det er jo bra at man også har tatt seg bryet å tilgjengeliggjøre også andre filmer enn bare de store norske klassikerne. Jeg er av den oppfatning at jo flere filmer som kommer ut til folket, jo bedre er det.

Konseptet for filmen er jo svært enkelt. En ung dame sliter i sin vanlige tilværelse men blir reddet av å vinne en stor pengepremie. Hun drar så på ferie som danner grunnlag for nesten hele handlingen her. Dette er ikke noen super historie å basere en film på, men den fungerer. Vi nordmenn er jo så glade i påsken og fjellet og her får man oppleve mye av det. Det blir mye ut på ski om dagen og festligheter på hotellet om kvelden. Man får se hopping på ski og ellers annen vintermoro. Alt er gjort for å vise at man her koser seg glugg i hel. Men selvsagt skal det også være litt skyer i horisonten slik at det ikke bare er fryd og gammen. Men forøket på å skape litt sprell blir svært uskyldig her. Og i en slik film som dette så lukter man lang vei hvordan det kommer til å forløpe seg. Karakterene er litt typiske og skuler mye på hverandre. Og det hele er litt småteatralsk i sin oppbygning. Man merker med andre ord fort her hvem som er hvilke typer og hva man kan forvente seg av dem i en slik historie.

Dette er en enkel høyfjellskomedie. Det er passe eldre folkelige poenger som da frisøren foretar en ansiktsbehandling på en kunde for å få bort rynker så tar hun også litt krem i hårroten og masserer der da damen roper ut at hun har da ikke rynker i håret. Og for oss nordmenn som er født med ski på bena er det jo litt småkomisk med en lektor som har fått skiene stukket ned i snøen mens han ligger på ryggen og bakster og må ha hjelp av to damer for å komme seg på bena. Det blir også mye andre knall og fall når den klumsete lektoren forøker å komme seg ned bakkene. Også litt lurendreierier, juks og fanteri er del av underholdningen her.

Filmen er regissert av Leif Sinding. Dette er hans tredje spillefilm. Det er samme mann som senere gav oss den store klassikeren Tante Pose i 1940. Denne filmen er ikke like vellykket. Den er dog folkelig, men filmen kunne vært jobbet mer med både i manus og i regien. Lyssettingen i filmen er ikke av det beste slaget og man merker raskt at enkelte scener blir alt for mørke. Kameraføringen er enkel. Man veksler her mellom nærbilder og oversiktsbilder, men vekslingen føles litt monoton i lengden da kameravinklene er litt enkle og ikke gir så mye tilbake til oss som seere. Man veksler også mellom de samme bildene en rekke ganger og man blir lett litt smålei av å få servert noenlunde det samme gang på gang. Det er med andre ord mye å gå på i kunstformidlingen av bildene her.

Når denne filmen skal oppsummeres så er det bare å si med en gang at dette aldri er i nærheten av å være noe storfilm. Om du ikke er interessert i norsk filmhistorie så er dette bre å hoppe over. Den er dog litt interessant som tidlig norsk romantisk komedie for å se hvordan de første forsøkene på dette foregikk. Men som jeg har vært inne på før så er ikke dette stort å rope hurra for. Det hele er meget typisk og man lurer aldri på hvordan det vil gå til slutt her. Med andre ord kan nok forløpet her sammenlignes med de fleste gjennomsnittlige romantiske komedier som spys ut fra Hollywood-maskineriet. Filmen her er ikke morsom eller spennende nok. Den er litt for overtydelig. Skuespillet er også noe som ikke er helt på topp og man får heller ikke helt den sjarmen om man kan forvente av en slik film heller. Dette er jo også en film tidlig i regissørs Sindings karriere og av praksis blir man bedre og det ser man klart på kvalitetsforskjellen mellom dette og Tante Pose.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Gylne ungdom - Enkel norsk spenningsfilm om den rotløse ungdommen
- Tante Pose - Julen med Tante Pose er noe man aldri glemmer
- Eli Sjursdotter - Klassisk ‘forbudt’ kjærlighet

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(2,5 av 6 - 4 stemmer)

Kritikker i media

  • Syv dager for Elisabeth
  • Filmfront

Land:

Norge

Filmselskap:

Svalefilm

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.