Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Felix, norsk film fra 1921

Drama, Romantikk, Stumfilm Spilletid: 62 minutter Aldersgrense: Alle år

Romantisk stumfilmdrama som ikke bergtar deg

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 01.06.2012]
Høststormen raser inn over Fagerø mens prestefruen føder. Fødselen til Else Margrete går ikke bra og hun og ungen mister livet den kvelden. Hennes mann, Presten Carl Jensinius, er fortvilet. I uværet forliser det et skip samme natt utenfor Fagerø. Alle omkommer utenom en guttebaby som kommer flytende inn til land i en kurv. Den blir brakt opp til prestegården. Presten tar til seg den alle gutten og døper ham for Felix. Han vokser opp sammen med presten og hans datter. Losen som fant Felix bor også på øyen og hans sønn Torleif leker med de to prestebarna. De går femten år. Nå er Signe blitt en skjønnhet, og den kraftige og egenrådige Thorleif er forelsket i henne. Felix er også blitt en sterk og kjekk gutt, men han er en drømmer, som lever mer i eventyrets verden, hvor Signe er hans prinsesse. Torleif forsøker å gjøre alt han kan for å få Signe til å bli glad i ham, men er det nok til å kapre prestedatteren?
Annonse:

Filmen begynner på et skip ved roret der kapteinen spankulerer rundt med hendene på ryggen mens en passasjer er ute og trekker frisk luft. Så får vi se at det er en doktor som er på vei til skjærgården hvor han skal nedsette seg som lege. Han skal bo på Fagerø. Han har vært på øyen før da han kom der for å hvile etter eksamen. Han bodde hos presten, som han kjente, og han hadde en deilig sommer hos ham. Der traff han også Zazako. Hun hadde lovet ham sin kjærlighet for livet, men siden var hun glidd fra ham. Hun hadde tvilt på hans alvor og oppriktighet. Kanskje hadde hun heller ikke vært sikker på se selv, og hun hadde forbudt ham å skrive til henne, og siden hadde han verken sett eller hørt fra henne. Han setter seg inn i båten og leser et brev som han har fått fra sin venn Carl Jensinius. Der forteller Carl hvordan hans kone måtte bøte med livet under en fødsel. Han mistet også barnet, så nå føler Carl seg så alene og gleder seg til doktoren kommer på besøk. Han forteller også om en uvær og et skip som gikk under, men det lover han å fortelle mer om når doktoren kommer fram og skal bo hos ham. Etter han er ferdig å lese blir han litt trist og legger seg bakover for å hvile litt. Han drømmer om Fagerø i all sin flotte og sjarmerende framtoning liggende helt ved kysten med et eget fyr som ligger nært ved. I drømmen setter han hendene i siden og speider over den fine øyen. Han drømmer om alle minnene han har fra stedet til presten Jensinius der han skal bo.

Filmen baserer seg på fortellingen ‘Keiser Felix’ skrevet av Gustav Aagaard. Den er omskrevet til film av Gunnar Nilsen-Vig. Felix er digitalt rekonstruert og restaurert av norsk filminstitutt. I versjonen som man finner på filmarkivet.no er det ikke med musikk i filmen. Dette gjør at det kan bli litt monotont å se. Og det at historien som fortelles ikke er det helt store den heller gjør at dette ikke utmerker seg som en stor norsk stumfilm. Filmen er veldig enkelt lagt opp. Det hele fortelles i tilbakeblikk og nåtidsfortellinger. Tilbakeblikkene er mange i begynnelsen og en skal holde tungen beint i munnen om en skal få med seg alt her slik det er ment å bli presentert siden ting kan virke litt rotete presentert her. Ting blir også forklart litt flere ganger og det føles litt vel utbroderende til tider.

Filmen er regissert av den store norske regissøren Rasmus Breistein fra Norsk films barndom. Han laget en rekke stumfilmperler som folket satt pris på fram til 1931. Dette er hans tredje film og må sies å ikke være i nærheten av å ha samme gjennomslagskraft som hans debut med Fante-Anne. Dette virker litt tafatt og og man får ikke helt grep om det som formidles her. Man skulle ønsket se at det hele hadde vært bedre fortalt og ikke å stillestående som det man opplever her. Det er ikke noe 'svung' over dette og man klarer ikke heller å leve seg skikkelig inn i filmen. De filmatiske virkemidlene er også alt for enkle. Breistein klarer aldri helt å få taket på denne filmen og den renner som sand mellom hans regissørfingre. Noen av bildene og spesialeffektene om kan kalle det for det er litt for enkle som en lite lekebåt som holder på å gå på land. Man blir faktisk litt usikker på om det er ment å være en lekebåt, men det ville være litt for absurd og passer ikke helt inn i resten av filmen.

Her er det dessverre ikke snakk om en enda en stumfilmklassiker selv om det hele føles okei å se i det lys at det er såpass gammelt at det føles eksotisk og litt artig å se. Kjærlighetshistorien er jo full av små intriger men man føler ikke at dette holder helt mål og det er mye igjen på formidlingen av historien. Filmen er veldig langdryg selv om den bare varer en time og det er heller ingen dårlig tegn. Det er litt vanskelig å skulle sette karakter på en slik film som dette som ikke utmerker seg på noen fronter. Regissør Breistein har ikke klart å gjøre dette til noe man lyster til å se igjen. Dette blir mer en film man raskt glemmer og som ikke setter noen spor etter seg. Jeg ruller en svak treer for denne filmen som kun anbefales for norske filmhistorikere eller fans av norsk film som må se alt de kommer over.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Gullfjellet - Tannløs gullfeber
- Ungen - Godt dystert drama som glimter til innimellom med noe småhumor mellom slagene
- Kristine Valdresdatter - Norges siste stumfilm i ny musikalsk drakt
- Brudeferden i Hardanger - Klassisk norsk dygdestumfilm
- Fante-Anne - Solid norsk triumf for sin tid

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3 av 6 - 2 stemmer)

Kritikker i media

  • Felix
  • Filmfront

Land:

Norge

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.