Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Markens grøde, norsk film fra 1921

Drama Spilletid: 117 minutter Aldersgrense: 15 år

Klassisk norsk stumfilm fra norsk films barndom

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 15.04.2012]
Vi følger Isak som bryter ny mark i Nord-Norge et sted og lager seg et hjem langt fra folk. Han sliter litt i begynnelsen å få kvinnfolkhjelp, men en dag dukker Inger opp. Hun er ute å går og kommer forbi hans nye hjem. Han ber henne inn og hun synes at han bor godt der. Hun hjelper ham som kvinnen i huset og finner seg tilrette der. Hun er jo ikke det vakreste kvinnemennesket, men det er nok litt av grunnen til at hun blir nettopp hos den ensomme Isak. Hun er en driftig kvinne og tar i et tak der det trengs. De bygger nytt hus. Deres hjem blir raskt større og mer omfangsrikt . De begynner med dyr og det hele blir mer som en liten gård etter hvert. En dag blir også Inger borte nesten en uke og kommer hjem med en ku som snart skal kalve. Og snart får de hest også og slede også. Og som julekveld på mannen så får Inger også en sønn. Vi følger dem i deres liv i både tunge og lyse stunder...
Annonse:

Filmen begynner med teksten ‘Ned over det store, islagte fjell strekker seg den store gletcher’. Deretter får vi se disse islagte fjellene dekket av snø. Nedenfor denne krattskog og urskog hadde villmarken ligget uberørt i hundreder av år. Så får vi se et snøskred komme nedover den snødekte fjellsiden og over noen små bartrær. Ute på viddene beiter reinsdyrene i flokk. Så kommer en mann gående over fjellet langs et vann. Det er Isak som er på tur godt kledd, med sekk og en vandrestokk. Han er helt alene med naturen. Han kommer ned under snøgrensen der trærene ligger litt spøkelsesaktig og bærer stadig preg av at snøen har temmet dem. Man kan jo lure på hvem denne Isak er og hvorfor han er ute å går akkurat denne dagen. Når han kommer enda lengre ned i dalen ser han elven ligger og bukter seg i det grønne terrenget. Han finner seg et sted på lien der han vender tilbake til om kveldene. Han samler sammen grener og ved til et bål og lager seg også en seng som han kan ligge mykt i om natten. Solen vekker ham om morgenen og da tar han på seg sekken og utforsker området rundt. Så går tiden og våren og sommeren flyr og det samme gjør høsten før han får opp sin bolig før vinteren inntar landskapet. Han har bygget seg en gamme av torv på det rette stedet, som var ingen manns land og nå blir hans sted å bo. Det er nok å gjøre med å felle trær og skaffe tømmer når vinteren og snøen har dekket landskapet. Han får også besøk av to samer på ski som spør om han skal bo der for godt. De mener at han får litt lang vei til andre mennesker. De har et poeng for han må gå noen dager for å bytte til seg mat og varer som han trenger. Når han er i bygden spør han om det finnes noe kvinnfolkhjelp for ham, men ingen vil bo så langt fra folk, prest og kirke. Men den som venter, han får ofte napp om han er om seg. En dag kommer det faktisk en dame til hans bolig etter å ha lagt ut mange lodd.

Dette baserer seg på Kunt Hamsuns verdenskjente roman Markens Grøde fra 1917 som han også fikk Nobelprisen i litteratur for i 1920. Markens grøde var i mange år regnet som tapt, men ble heldigvis funnet igjen og nå er Markens Grøde endelig tilgjengelig på film for det norske film på nett via filmarkivet og på DVD. Den er restaurert etter en intet nitratkopi fra Filmmuseum Nederland og en sort/hvitt kopi fra USA med støtte fra LUMIERE-prosjektet tilknyttet EUs MEDIA-program 1993. Filmen mangler fortsatt ca 20 minutter i forhold til originalen som er klippet bort fra begge kopiene som denne filmen baserer seg på. Tekstene er rekonstruert på grunnlag av originalmanuskriptet, de svenske mellomtekstene og romanen.

Dette er en stumfilm tidlig i norsk filmhistorie og er en av de første som baserer seg på den norske litteraturen. Året før fikk kom storsuksessen Fante Anne som også baserte seg på norsk litteratur og man håpet da kanskje å fortsette suksessen med den tids største forfatter av de norske med selveste Knut Hamsun som utgangspunkt for en film. Men litteratur og film er ikke alltid at går hånd i hånd. Det merker man kanskje litt her i begynnelsen. Man får mange kommentarer og betraktninger som man skjønner kommer fra Hamsuns hånd. Hamsun har en veldig litterær og kunstnerisk innfallsvinkel som man jo skal ha i stor litteratur. Når man her får en film så virker det noe tungt å få festet all denne lyrikken til film. Man har jo riktignok kuttet ut noen sidehistorier og karakterer her fra Hamsuns roman, men man har forsøkt å være ambisiøs når man så skulle lage film av dette også. Men til tross for at dette begynner litt tungt tar filmen raskt mer folkelige veier og blir en film man virkelig får en et forhold til.

Regissør er danske Gunnar Sommerfeldt og han har med seg den danske fotografen Georg Scheevoigt. Resten av filmcrewet består av norske filmfolk. Man har lykkes godt med å skape et fotoarbeid her som virkelig viser den norske naturen på en storslått måte. Fotoet og naturbildene er til tider meget flotte utført og veier en del opp på inntrykket man får av resten av filmen. Det hele er skutt i variasjon mellom nærbilder og store oversiktsbilder der man får godt med helheten i det som skjer i bildet. Måten Sommerfeldt har fortalt dette på er både episk og nasjonalromantisk med et innslag som ligner mye på bygdefilmen underveis. Det hele er ikke så rett fram som man kunne kanskje tro i en slik film. Man har klart å gjøre dette både interessant og litt spennende underveis. Man merker at Hamsuns dikterkunst og mørke side har fått del i dette. Dette er et drama som man ikke helt vet hvor tar veien når det begynner og det er jo godt nytt når en skal se film. Denne egenrådige og snille Isak som bygger et helt nytt sted er en god karakter å bygge en film på og når han her jobber hardt og godt og møter kjærligheten så er det noe som tiltaler begge kjønn. Man har dog gjort dette noe lysere enn slik boken fortoner seg og det føles egentlig bare naturlig når man skal lage film på denne tiden. Folk skal jo også ha valuta for pengene sine når de gikk til kinoen på begynnelsen av nittentyvetallet for å få litt underholdning og hverdagsflukt. Skuespillet er også ganske bra med den svært mandige naturens nordmann i Amund Rydland og hans driftige kvinfolkhjelp spilt av den danske Karen Thalbitzer.

Det er jo ikke mange norske stumfilmer som er bevart og utgitt for folket. Denne filmen blir regnet som en milepæl i norsk filmhistorie og den var svært populær da den gikk på kino i Norge til tross for at den fikk blannede mottakelser. Mange vil nok kritisere dette fordi det ikke gjenspeiler den fantastiske boken helt på den måten fanskaren fra den opplever den. For min del så var jeg nok litt skeptisk til en norsk stumfilm, men dette overrasket faktisk i positiv retning. Nå skal nok dessverre danskene Sommerfeldt og Scheevoigt ha noe av æren for at dette er såpass vellykket. Dansk film var jo også ledene i verden på den tiden og det merker man litt her, selv om norsk film også hadde begynt å komme seg betraktelig. Men denne filmen er jo norsk og viser den norske naturen i all sin prakt og er blitt en film som også gjør seg ganske bra selv den dag i dag. Dette er jo ikke et plettfritt mesterverk, men den har noen konturer innimellom som gjør den så absolutt verdt å se. Jeg ruller en svak femmer for denne filmen som er bra klassisk og mye bedre enn jeg hadde trodd.

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,4 av 6 - 8 stemmer)

Kritikker i media

  • Markens grøde
  • Dagbladet
  • Filmfront
  • Cineol.net

Land:

Norge

Filmselskap:

Christiana Film, Norrøna Film

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.