Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av 101 Dalmatinere (One Hundred and One Dalmatians), amerikansk film fra 1961

Familie, Komedie, Animasjon, Eventyr Spilletid: 79 minutter Aldersgrense: Alle år

Nok en fornøyelig klassiker fra Disneymaskineriet

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 30.03.2012]
Roger og Anita har nettopp giftet seg og sammen har de dalmatinerhundene Pongo og Perdita som også har funnet lykken med hverandre. En dag kommer Anitas skolevenninne Cruella de Vil på besøk, men hun blir ikke til kaffe en gang. Hun er bare interessert i valpene som ikke er kommet ennå. Hundene blir ulykkelig når de får vite at Cruella skal få valpene. Perdita mener at de aldri kan få det godt hos Cruella. Noen uker etter får Perdita 15 nydelige dalmatinervalper og da er Cruella på pletten for å kjøpe dem, men Anita og Roger vil ikke selge dem likevel og det gjør Cruella veldig sint og hun sverger hevn. En kveld da Anita og Roger er ute å går tur med Pongo og Perdita slår to tyver til og stjeler alle 15 valpene. Roger tror Cruella de er innblandet, men Roger kan ikke bevise noe. Snart finner man også ut at hver enste dalmatinervalp i hele London er sporløst forsvunnet. Scotland Yard blir satt på saken men står helt uten spor. Da er det opp til hundene å ordne opp selv. Når de går tur i parken sender de en hundealarm og alle hundene i London snder den flittig videre. Etter en stund finner man ut at det kommer valpebjeff fra et gammelt hus der ingen har bodd på årevis. Når de sjekker etter viser det at det befinner seg 101 dalmatinervalper i huset. Det er den onde og lumske Cruella de Vil som står bak og hun har mildt sagt mørke planer for valpene og deres framtid ligger nå helt i andres hender...
Annonse:

Historien man her forteller begynner i London på sekstitallet. Men så mye har skjedd siden da at det virker som en evighet. På den tiden bodde dalmatinerhannen Pongo i en ungkarsleilighet rett overfor Tegent’s Park. Det var en vakker vårdag og hans eier Roger satt å spilte piano med åpent vindu mens Pongo hang i vinduet. Pongo synes det var svært kjedelig å være ungkar og ikke ha noe særlig å ta seg til enn å bare slappe av på sofaen ved vinduet. Det var også lett for Pongo å merke at også hans eier trengte en å dele livet med. Roger var gift med arbeidet og skriver sanger om kjærlighet. Og det var noe han absolutt ikke hadde peiling på. Pongo synes at Roger er et vakkert dyr på sin måte, og hunden var bestemt på å gjøre sitt beste for å finne en livsledsager til Roger. Pongo bruker all sin tid på å kikke ut vinduet for å finne en passende dame til sin eier. Etter å ha sett en god stund finner Pongo en passende dame med en nydelig dalmatinertispe. Dette var nesten for godt til å være sant og han ville aldri finne et bedre par om han så lette i hundre år. Pongo ser at de går inn i parken. Da gjelder det bare å få arrangert et møte med sin eier Roger. Klokken er dessverre bare halv fem og Roger jobber helt til fem, og da blir det for sent. Det resulterer i at Pongo stiller klokken på nesten kvart over fem og begynner å bjeffe på tur. Så kler musikeren Roger på seg og Pongo skynder seg ned i parken, der han ser seg om etter damene. Nå forsøker Pongo å få dem til å møtes og i et desperat forsøk snurrer han båndet rundt beina på sin eier Roger og damen som faller i vannet og for hverandre. Og slik går det slag i slag til de til slutt gifter seg, og det gjør også Pongo med sin Perdita.

Disney kommer tilbake med nok en hundefilm etter suksessen med ‘Lady & Landstrykeren’. Denne gangen er det basert på romanen Hundre og én dalmatinere av Dodie Smith. Disney har selvsagt valgt å fortelle historien fra hundenes synsvinkel. Her får man en livlige, sjarmerende og litt skummel og spennende fortelling. Cruella de Vil var Disneys skumleste skurk til den tid denne filmen kom ut. Vi blir med andre ord på litt av et eventyr her når 101 dalmatinere blir kidnappet og fraktet langt ut på landet. Veien tilbake er selvsagt lang og farefull om de først blir reddet da. Dette er en klassisk historie om godt og ondt som gjør seg godt i en Disneyfilm som denne. Det er mulig at Disney har forenklet dette for å passe bedre inn i familiefilmformatet, men det fungerer ganske bra hele veien. Det å besøke London på nytt etter Peter Pan var jo heller ingen dum ide. Her får man sett parken i London og ellers andre mer sjarmerende stille steder.

Tegningene er svært gode og veldig forseggjort i all sin håndtegnede prakt. Animasjonen er også svært i tråd med Disneys kvalitet og helt upåklagelig for sin tid. Dette er god gammeldags tegnefilm slik man er vant til å få av Disney. De er flink på å fortelle dette med sjel slik vi er blitt bortskjemt med i alle deres tidlige klassikere. Nok en gang lager de en særegen film som er flott komponert med litt sanger og litt humor her mellom slagene. Det blir mye ordspill og snille slående replikker som passer bra for hele familien. Det er ganske bra med spenning her og det kan nok bli litt mye for de minste barna her.

Mye gjør sitt til at dette blir ganske så fornøyelig her til tider. Disney har nok en gang levert uten å skuffe oss og det er noe vi setter pris på. Det å ikke lage en eneste dårlig langfilm på 10 forsøk er intet mindre enn en bragd synes nå jeg. Dette holder for min del til en svak femmer på terningen og er noe man trygt kan servere barna og også selv være med på å bli underholdt av. Som sagt så kan nok Cruella de Vil bli litt mye for de mest lettskremte unge barna så derfor har man for sikkerhets skyld satt syv års aldersgrense på filmen.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Tornerose - Teknisk sett svært god
- Lady og landstrykeren - Søt tvers igjennom
- Peter Pan - Spennende eventyr for hele familien
- Alice i eventyrland - Svært originalt og tidvis mesterlig framført
- Askepott - Disneys Askepott har også sin sjarm
- The Adventures of Ichabod and Mr. Toad - Nok en episodefilm i fin Disneyånd
- Melody Time - Symfoni av tegnede kortere animasjonsfilmer
- Spill for meg! - Mye simplere enn Fantasia, men duger som musikkanimasjon

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,6 av 6 - 29 stemmer)

Kritikker i media

  • Arbeiderbladet
  • ereviews.dk
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Biojensen.dk
  • Cinerama
  • Lyd og Bilde

Land:

USA

Språk:

Engelsk, Norsk

Filmselskap:

Walt Disney Pictures

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.