Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Space Jam, amerikansk film fra 1996

Animasjon, Komedie, Eventyr, Familie, Fantasi, Sci-Fi, Sport Spilletid: 81 minutter Aldersgrense: 7 år

Litt småflaut gjensyn med en obligatorisk film for basketfans

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 26.02.2012]
Michael Jordan legger opp sin basketkarriere og sier han skal spille proffesjonell baseball istedet. Men på en planet langt langt borte lever noen romvesen. En sleip mediamogul trenger noe ny underholdning som TV-underholdning og vil ha tak i Loony Toons. Han sender sine undersjotter til jorden for å få dem med til deres planet. Når de små romormene kommer for å ta med seg med makt hele Loony Toons tilbake til planeten sin så kommer Snurre Sprett med et forslag at de må få en sjanse til å forsvare seg. Og siden ormene er så små bestemmer Snurre Sprett og kompani seg for å utfordre dem i basket. Romormene går med på dette uten å vite hva basketball virkelig er. De får et lynkurs i sporten og bestemmer seg for å gå på en proffkamp der de stjeler talentet til fem store NBA-stjerner. Og når Loony Toons møter igjen ormene er de blitt gigantiske ‘moon stars’. Da føler Sprett og gjengen at de trenger hjelp. De får med seg Michael Jordan ned til deres tegneserieverden. Han må lære dem å spille basket for å ha en sjanse mot rom-monsterne i det som blir en real omgang Space Jam...
Annonse:

Det hele innledes at man får se et stjerneskudd ute i rommet. Månen er stor og flott på nattehimmelen. Så får man høre R. Kellys ‘I beleve I can fly’. På en basketballbane i hagen står en liten gutt og skyter noen hoops. Det er sommeren 1973. Gutten er Michael Jordan som trener på det han liker best nemlig basket. Så kommer faren ut og spør hva han gjør ute etter midnatt. Michael forteller at han ikke fikk sove og det forteller faren at ikke de kan gjøre heller med alt det bråket han lager. Så spør faren om de ikke kan gå inn, men Michael insisterer på at han vil ha et siste skudd. Og den sitter rett i kurven med et 'svush' som basketballspillere digger å høre. Det er er ingenting som et skikkelig klirring av kjettingen når man treffer midt i kurven. Michael lurer på om han kan bli god nok til å være med college-basket, og faren sier at han kan blir god nok så kan han gjøre akkurat det han har lyst til. Michael sier han vil spille i North Carolina. Han vil spille på mesterlaget og så vil han spille i NBA. Og så vil han spille baseball akkurat som faren. Og så sier faren at etter det vil han sikkert fly. Så går han inn mot kurven for å dunke. Og når han nærmer seg så får man se kryssklippinger med Michael Jordans seinere luftige svev mot kurven.

Hvis du elsker basket er dette en film du må få med deg. Filmen er nemlig stappet med en rekke store basketstjerner. Jeg kan likegodt innrømme det med en gang at jeg digget basket og bodde på den lokale basketbanen om sommeren, men ble aldri særlig god. Jeg var ikke høy nok heller til å dunke på kurven med mine bare en meter og åtti på sokkelesten. Den eneste kanalen vi hadde som sendte basket på TV var TV-Norge der de alltid hadde oppsummering av forrige helgs oppgjør i NBA og der var jeg alltid fast seer. Mitt lag var selvsagt Chicago Bulls der Scottie Pippen og Dennis Rodman var store spillere sammen med den beste av dem alle, nemlig Michael Jordan som lekte med alt og alle motstandere og som alltid var helt overlegen på flest poeng i hver kamp han spilte på midten av 90-tallet i NBA. Og om du lurer på hvem Michael Jordan er så er han en av de beste basketballspillerne gjennom tidene og også en av den best betalte idrettsutøverne for sin tid. Alle viste hvem han var på 90-tallet. Og her får man også presentert en rekke andre storheter fra den tiden og litt før det i baskethistorien. Det er nesten så man blir litt star struck av å se dette.

Men om man ikke har den samme interessen for basket så faller nok denne filmen litt igjennom og blir veldig gjennomsnittlig. Loony Toons er riktig nok litt artig og har sin sjarme, men kanskje ikke morsom nok i lengen. Filmen har jo også litt tradisjonell sportsfilmutvilkling og det er jo sikkert et varsku for noen og en hver om at dette kanskje ikke er det helt store. Det er jo noen artige øyblikk her som når Loony Toons imiterer Pulp fiction med tarantinomusikk. Eller når Loony Toons-grisen flyr gjennom luften med sitt pannebånd i basketballen i fint driv men med en ganske artig positur. Men det er også andre litt for kjipe øyeblikk som når man tyr til å pumpe opp Wayne Knight (Newman fra Seinfeld) for så å la ham fise ut all luften igjen. Bill Murray er jo også med her og er jo den kuleste skuespilleren som er med her. Han er jo alltid litt moro med sin helt egen sjarm. Men til tross for at Michael Jordan er udiskutabelt best på basketballbanen så er han ikke så mye tæl som skuespiller og det lider kanskje filmen litt av også. Men for meg som var såpass basketinteressert så så jeg ikke det de første gangene jeg så denne filmen.

Filmen er jo ganske bra gjort her teknisk sett og tegneserieverdenen og den virkelige verden er veldig bra satt sammen her. Når vi er i den virkelige verden er tegneseriekarakterene gjort som tredimensjonale karakterer som ser virkelig bra ut her og når vi er i tegnserieverdenen deres er alt i to dimensjoner som vi er vant til å se dem på tegnefilm, men Jordan er selvsagt seg selv begge steder. Musikken er jo også svært fengende og soundtrack-albumet var en slager oss hjemme hos oss i min ungdom. Du får jo servert musikk her fra artister som Chris Rock, Barry White, Busta Rhymes, Coolio, Seal og R. Kelly. Mye er på plass her, men et bedre manus kunne dette blitt magisk også for de som ikke er spesielt interessert i basketball også.

Jeg må si at jeg så for meg denne filmen som mye dårligere enn jeg hadde husket den. Man blir jo nesten litt flau når man ser at dette var en film man digget når man var yngre. Jeg får nok skylde på at jeg var basketinteressert. Filmen var igrunnen ikke så kul og så underholdende som jeg husket den. Jeg kjedet meg faktisk litt her innimellom. Den blir heldigvis aldri helt direkte dårlig og er en helt ok film å se. Det beste filmen gav meg var nostalgien og den var verdt mye for min del her innimellom da jeg ikke har sett filmen siden 90-tallet. Masse minner strømmer på, men filmen var dessverre litt gjennomsnittlig opp i det hele. Det blir bare en treer når terningen skal kastes og filmen passer nok best for de yngste eller for eldre herrer med interesse for denne sporten. Dette var nok min ungdoms ‘Guilty pleasure’ som jeg framdeles liker litt selv om den helt klart hadde tapt seg fra den femmeren som jeg sikkert ville gitt den den gangen.

Diskusjon

28.02.2012 sier Pål Frostad: Har sett den en del ganger på 90-tallet, men lenge siden sist ;)
28.02.2012 sier Andreas Strømmen: Første gang du har sett Space Jam? :P
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,5 av 6 - 29 stemmer)

Kritikker i media

  • Space Jam
  • Chicago Sun-Times
  • Cinerama
  • Empire Magazine
  • New York Daily News
  • Detroit News
  • San Francisco Examiner
  • Dagsavisen
  • Reelviews.net
  • Apollo Guide
  • USA Today
  • Los Angeles Times
  • Commonsensemedia.org
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Grouchoreviews.com
  • Reelfilm.com
  • San Francisco Chronicle
  • Natt&Dag

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Warner Bros. Pictures, Ivan Reitman Productions

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.