Anmeldelse av Bandidas, amerikansk film fra 2006

Vi befinner oss i Mexico i 1880 der ting styres av penger, makt og korrupsjon. Sara er datter av rik bankmann, og Maria er vokst opp på en fattige gård. De har ingenting til felles, før Tyler Jackson fra New York Bank & Trust brutalt slår ned på begge deres familier. Alt er et resultat av at den amerikanske toglinjen skal utvides til Mexico. Sara og Maria slår seg sammen for å få sin hevn. De bestemmer seg for å rane samtlige Bank & Trust-filialer i området. Men etter den første banken finner de raskt ut at de trenger trening for å bli gode ranere og de finner en læremester som skal lære dem alle triksene og litt teambuilding med på kjøpet. De blir kjapt kjent under navnet ‘Bandidas’ og snart har de den dyktige politiinspektøren Quentin hakk i hjel...
Filmen innledes med at vi får se en dame som ligger langstrak på teppet med en flott kjole på. Så går døren til dette rommet opp og en mann i grå frakk flakker med blikket før han går in i rommet. Han har med seg en litt eldre herremann som setter seg på en stol i hjørnet av rommet mens frakkemannen setter sin etterforskningsboks på skrivebordet i rommet før han måler og gjør andre nødvendige kalkulasjoner. Så ber han mannen i hjørne ta notater. Han dikterer at det ikke er noen sår på kroppen som indikerer bruk av våpen. Bankboksens innhold er intakt, så altså ingen tyveri. Og når det gjelder fingeravtrykk er det ingen annen enn offerets på dørhåndtaket. Vinduene har haspene for fra innsiden, som sammen med dørhåndakfunnet sier at ingen kan ha forlatt rommet. Det er heller ikke spor av whisky i glasset og avdøde lukter heller ikke av alkohol. Det er ingen teppefibre på sålene hennes, som betyr at hun ikke har satt sine ben på teppet. Konklusjonen er at det ikke var noe kriminelt som skjedde her, men heller et uhell med døren til følge forårsaket av et nys siden de fant pollen i neseborene hennes. Men så viser det seg at det ikke er en dame likevel, det er en mann med en parykk av hestehår. Så klapper alle de uniformerte mennene som står i andre etasje av rommet og ser ned på etterforskeren. Mannen som ligger på gulvet var ikke død heller og reiser seg opp. Så slår en pen blondine følge med ham, som omtales som Quentin, ut fra prøven og sier hun er så stolt av ham. Så spør han om hun vet hva dette betyr. Hun svarer ja, at de kan kan gifte seg. Han sier at det betyr at politiet kan bruke vitenskapen, og han beviste det foran alle. Og da er det bare en mann som det gjenstår å overbevise. En eldre herremann med bart forhandler med en meksikansk mann. Han sier at om de ikke eier jorden innen 90 dager går jernbanen til andre banker for å finansiert utvidelsen. Men meksikaneren mener han kan ta det rolig for om 90 dager legger de sviller tvers gjennom Mexico City. Så ser vi en pen brunette med cowboyhatt som tegner i sanden foran hesten sin med en pinne. Det viser seg at hun spiller tripp trapp tresko med hesten.

Konseptet her er svært enkelt og klassisk, men det er gjort med en vri. Her får man to svært pene damer som raner banker for å få sin personlige hevn. Her får man ganske kule og kreative måter å rane banker på. Man har jo sett mye slikt før, men her er det gjort med en tvist av humor, kvinnelist og ved hjelp av vitenskap som en uventet hjelper står for. Det er jo en del lettere å rane banker på slutten av 1800-tallet fordi man bare har menneskelig vakthold og ikke så sofistikerte alarmer. Dette er som en litt mer actionfylt kvinnelig enkel variant av Olsenbanden, bare at man her gjør det for å få rettferdighet, og ikke for egen vinning. Det blir også nesten like mye tøys som i Olsenbanden også, men bare at dette er en westernfilm. Og her får man alle de vanlige actionklisjeene som man kjenner fra tidligere som at man kan skyte hatter av hodet på folk. Man får også litt trening i filmen fra den store læremesteren som alltid har en god replikk på lur som at å rane banker er lett, men det er å komme seg unna som er det vanskelige.

Joachim Rønning og Espen Sandberg er noe så sjeldent som norske debutregissører som får lage Hollywoodfilm på første forsøk med denne filmen. De har begge sin store erfaring fra regi av en rekke reklamefilmer og i ettertid har de blitt en av Norges mest etterspurte regissører og har laget den norske supersuksessen Max Manus, og man aner at de kan lag efilm når de begynner med noe slikt som dette. Dette er jo ingen skikkelig storfilm og blir aldri helt det store, men den er okei underholdende. Det er jo litt kult at de lager Western her og alt ser veldig fint og polert ut her hele veien, men manuset og alt blir nok noe for svakt til å engasjere deg og til å skape den filmen man kanskje hadde håpet på her. Men man får litt igjen for å ha sett en del action her fordi en del av detaljene er på plass, men det hele føles for enkelt. Vendingene i filmen taes litt fra løse luften og man jager bare videre i historien slik at det føles som om man vil at filmen skal bli raskest mulig ferdig. Rønning og Sandberg har gjort en ganske okei filmdebut og vist litt av det de er gode for her, og de får jo også sikkert erfare her at det er noe helt annet å lage Hollywood-film enn en norsk spillefilm. Det er noe med måten man får ha kontroll over det man lager som er mye bedre når man lager film i lille Norge. Skuespillerne gjør en grei jobb her og det er jo litt kult å få de to flinkisene og skjønnhetene Penélope Cruz og Salma Hayek i samme film og til og med på lag her. De har jo en masser av sjarme begge to og er et godt blikkfang i filmen. Jeg tror nok også de koste seg under denne filminnspillingen som er full av virkelig girlpower.

Alt i alt var dette en grei film å se selv om det aldri blir en film man kommer til å huske etter å ha sett den. Det hjelper litt med de to kvinnelige stjernene i hovedrollen. Dette er svært lett underholdning, og man ønsket jo at det hele kunne vært et litt mer avansert manus. Det at ting utspiller seg som en Western er jo også litt kult. Bildet er fint hele veien og filmen nærmest bader i sol og idyll som passer bra sammen med simple inntrykket her. Det er ikke så mange gode grunner til å se denne filmen annet enn at det er debutfilmen til noen av Norges mest kule regissører.

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Maleficent: Mistress of Evil - Deilig eventyreskapisme!
- Pirates of the Caribbean 5: Salazar's Revenge - Stødig piratunderholdning fra Rønning og Sandberg
- Kon-Tiki - Trygg, stødig og pen "Kon-Tiki"
- Max Manus - Vellykket Historisk Portrett