Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Crocodile Dundee i Los Angeles (Crocodile Dundee in Los Angeles), amerikansk film fra 2001

Komedie, Drama Spilletid: 92 minutter Aldersgrense: 7 år

Crocodile Dundee-avslutning er for plump og med et skikkelig slett manus

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 03.02.2012]
Vi skal tilbake til Mick Crocodile Dundee og Sue som lever sammen med hverandre i den vesle bygda der Mick er fra. De har fått seg en sønn som er begynt på skolen. En dag snakker Sue med sin far og han ber henne komme til Los Angeles å jobbe for ham. Mick synes det er en god ide og han blir gladelig med sammen med sønnen Mikey. Sue engasjerer seg i en journalistsak om et filmstudio som holder på med sin film Lethal Agent 3. Men noe ser ut til å ikke stemme for det virker som om filmselskapet ikke bryr seg katten om denne filmen og lager filmen selv om deres forrige film i serien var en stor fiasko. Filmselskapet viser seg å skule noe, men hva det er forsøker Mick å finne ut da han får jobb på filminnspillingen...
Annonse:

I åpningen ser vi et krokodilleøye som åpnes. Krokodillen ligger å soler seg i det fine været før den tenker at nok er nok og kaster seg ut i det grumsete vannet for å ta seg en svømmetur. Noen bøfler er ute og trasker i vannet og storken er ute og flyr. Krokodillen nærmest spreller seg fram med halen dansende gjennom all sølen. På land løper flokker av villsvin i stor fart. Kengurubarna leker med en sparkekamp. Når krokodillen lynraskt kommer ned i vannet skvetter de store fuglene opp og drar ut på en liten flytur for å forflytte seg over til et mer trygt område. På en øde vei gjennom det frodige landskapet kjører en liten buss full med folk. De kjører mot ‘Walkabout Creek’ der det står på skiltet at det bor 20 folk. Vi ser et glimt av ‘Aldri si aldri Tours’ hovedkontor som er drevet av Mick Dundee. De nyankommende gjestene tar inn på det lokale hotellet. Der tar deres vertinne, Ruby, tar i mot dem. De blir bedt om å ikke komme for sent til frokost. Noen av gjestene oppdager baren og begynner å bestille diverse alkohol, men det eneste de har der er øl. Så kommer Sue inn døren og spør hvor Mick er. Hun får beskjed om at han ordner en krise for oppsynsmannen. Han er ute og ser etter en enorm krokodille. Han sitter i båten sin på elven og kvesser sin kniv i det vi møter ham. Og så lurer han på hvor det blir av det stygge beistet. Han kaster ut åte og en vaier som er festet til den lille båten hans. Så begynne noe å røre seg i vannet. Noe stort har tatt kjøttstykket og vaieren som er festet i båten bare kutter båten i to så den knekker som pinneved og synker til bunns. Mick klarer akkurat å berge seg opp i et tre som strekker seg ut over elven. Så kommer en kjenning padlende forbi og lurer på hva Mick gjør i treet. Han lurer på hvor båten til Mick er og akkurat da kommer krokodillen opp igjen og den nye mannen hopper opp i treet han også. Når de skal til å bevege seg inn på land begynner greien å brekke. Så kommer en bråte med safarilystne turister og kikker på de to mannfolkene som sitter i treet. De begynner å ta bilder. Og så knekker greinen og de må svømme alt de er god for og de slipper akkurat å bli krokodillemat.

Med en suksess som Crocodile Dundee så var det jo ikke en bombe at det ville komme flere filmer. Dette er den tredje filmen i serien om denne krokodille-mannen Mick Dundee. Men jeg vet ikke helt om det var det største sjakktrekket å lage enda en ny oppfølger femten år etter den første filmen kom ut. Dundee er merkbart eldre og er ikke like frisk som man fikk ham i de to første filmene. Sue er også begynt å bli eldre, men trenger filmene å bli tregere av den grunn? Her forgår mesteparten av filmen i Los Angeles og så begynner og slutter den i Australia. Historien denne gangen er ikke like god og det tar for lang tid før denne filmen kommer skikkelig i gang.

Så hvordan klarer denne tredje filmen seg? Joda, det blir ikke akkurat bedre med årene. Spøkene er enda enklere og billigere her. Man blir nesten litt pinlig berørt av en del av de kjipe situasjonene som ikke sitter som sine forgjengere gjorde. Ting eskalerer her ut av nesten ingenting, som da Dundee og sønnen stopper på motorveien og redder et stinkdyr bort fra veien så tror folk det er en bombe og at han holder gutten som gissel. Paul Hogan er blitt eldre og har mistet litt av draget. Her sprader han mer rundt og er ikke så morsom eller sjarmerende som man fant han i den første filmen. Når man ikke har så mye å spille på som her kommer det enda bedre fram hvor dårlig skuespiller Hogan egentlig er, men ta det med ro for han er heldigvis mye bedre enn sin etternavnbror Hulk Hogan. Dette blir en mer mimrefilm for oss som digget de første filmene og vokste opp med dem. Men mimringen er ikke det helt store her selv om man forsøker litt for krampaktig å riste litt liv i denne serien igjen. Man mangler også litt action her og ting virker for lite og ikke så interessant som man skulle ønske. Her mister man raskt engasjementet for filmen selv om det begynner okei, så klarer en ikke å fortsette i samme middelmådige spor, det synkes dessverre enda litt mer. Manuset er elendig som en blemme som bare er vond. Og med en slik film som dette så kan man skjønne at publikumet sviktet stort. Det er alt for lite som skjer her og ting blir aldri noe i nærheten av spennende. Den første timen er en film på valium som egentlig er et alt for langt forspill til en avslutning som ikke akkurat er verdt pengene den heller. På regi finner vi Simon Wincer som kanskje er best kjent for å være den første Free Willy-filmens regissør. Jeg hadde kanskje litt tro på at den gamle Westernringreven kanskje kunne klare å lage en verdig avslutning på Crocodile Dundee, men der tok jeg feil, for dette er aldri i nærheten av å føles verdig. Dette kan vel i beste grad kalles melking, og såpass dårlig melk kommer det ut at filmen totalt floppet på kino og dro bare inn en tiendedel av hva den første filmen gjorde.

Der den første filmen var svært underholdende så klarer ikke denne tredje filmen å skilte med nesten noenting. Manuset var som sagt den første filmens styrke og her er det filmens virkelige svakhet. Det tar som sagt alt for lang tid før man kommer i gang og dette kunne lett vært en kortfilm. Man forsøker jo å skape noe på slutten her og det er jo den som ‘redder’ filmen opp på en toer om man kaller det noen redning. Jeg har sett verre filmer og dette var litt pinlig innimellom, men ikke slik at jeg måtte se bort. Man klarer aldri helt å se sjarmen i denne filmen og den blir for famlende og snill at man skulle tro dette var en rein barnefilm. Man får også litt småmimring på slutten og la oss håpe dette er den siste filmen i rekken med Hogan i hovedrollen. Nå er sitronen presset for all den er verdt. De gamle må kaste inn årene de også før forkalkningene blir for store. Jeg ruller en forsiktig toer på terningen for denne filmen som var en film som ikke hadde noe særlig å by på men som hadde bittelitt nødunderholdning i.


Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Crocodile Dundee 2 - Mer av Dundee i en film som er grei å se, men ikke så mye mer
- Crocodile Dundee - Storveis underholdende og kjempemoro

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Fantomet - En undervudert superhelt-film
- Slipp Willy fri - Grei familiefilm som passer best for barna

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(2,3 av 6 - 15 stemmer)

Kritikker i media

  • Aftenposten
  • Se og hør
  • Verdens Gang
  • Dagsavisen
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • arilabra.com
  • Cinemablend.com
  • Dagbladet

Land:

USA, Australia

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Paramount Pictures

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.