Anmeldelse av Slipp Willy fri (Free Willy), amerikansk film fra 1993

Gategutten Jesse har ikke hørt fra sin mor på seks år. Etter å ha blitt tatt av politiet for n-te gang blir han brakt i fosterhjem. Han er et problembarn og er ikke lett å ha med å gjøre. Han blir satt til å rengjøre noe tagging han har stelt i stand i en vannpark. Der treffer han spekkhoggeren Willy og dette blir for ham et meget spesielt møte. Men Willy er en veldig spesiell spekkhogger som ikke liker noen, men Jesse gir ham ikke opp av den grunn. Han er virkelig fascinert av spekkhoggeren Willy. Jesse begynner å engasjere seg og bruker mer og mer tid sammen med Willy. En kveld Jesse besøker Willy ulovlig og faller ut i vannet redder Willy livet hans. Dette er noe Jesse aldri vil glemme og etter det blir de bestevenner. Jesse klarer å trene opp Willy til å gjøre triks og det er noe treneren i parken hadde gitt opp for lenge siden. Jesse har endelig fått noe som virkelig betyr noe for ham i livet og han lærer seg til å med å leve sammen med hans fosterfamilie. Han begynner å få skikk på livet sitt og det er Willy er den som har gitt den problemfylte hverdagen hans mening. Nå er han villig til å gjøre hva som helst for at Willy skal ha det best mulig...
Filmen begynner med at vi får se sjøen bade i solglansen. Plutselig kommer det hoppende opp en spekkhogger fra vannet og plasker stort da den igjen treffer vannet. Spekkhoggere leker i vannet sammen med flokken sin. De koser seg med å gjøre utallige hopp her. Men de er ikke alene. Det er nemlig noen som har dem i kikkerten. En båt setter ut garn for å fange dem. De lokker en spekkhogger inn i noten. Nå er den fanget mens resten av flokken må forlate ham. I neste scene får vi se noen barn gjør hva de kan får å få tak i penger til mat. Jesse og gjengen tigger penger på gaten og stikker av med rester fra uterestauranter. På vei til skateparken stjeler de en bryllupskake som de tar med seg og nyter på kveldstid. Men de blir overrasket av politiet som kommer og ødelegger moren for dem. Da må de ta beina fatt og løper unna det de er gode for. Jesse smetter inn i mellom et gjerde og kommer til slutt inn på et lukket område. Der finner han og medkameraten en sprayboks og begynner å tagge løs på veggene. Plutselig kommer et uhyre til syne og Jesse skvetter. Det viser seg å være en fanget spekkhogger som holder til i en stor vanntank. Så kommer politiet fra alle kanter og Jesse blir brakt inn.

Jeg husker godt første gang jeg så denne filmen. Da digget jeg den og jeg var så heldig å se den på kino da den kom i 1993 og da gjorde den sterkt inntrykk på en gutt som meg som akkurat var blitt tenåring og digget dyreprogrammer også. Her tok man det beste fra både filmens verden og dyrenes verden og brakte dem sammen for noe som ble en enkel og grei håndfast underholdning for massene. Når jeg ser den om igjen nå så bringer det tilbake en hel del minner, men jeg ser også at den ikke har de aller største kvalitetene som film. Filmen er jo veldig søt og barnevennlig til tusen. Men den er kanskje litt for naiv i lengden og man vet litt for raskt hvor dette bærer hen. Men det er blitt en film som også er ganske grei å se for voksne også. Jeg synes aldri filmen blir direkte dårlig og er svært severdig affære selv om historien kanskje blir litt satt i lengden.

Den har sine øyeblikk i møtet mellom denne gutten og Spekkhoggeren Willy. Dette var filmen som gjorde at nesten alle fikk øyne opp for spekkhoggeren som dyr. Det er jo noen flotte dyr som passer godt for å vises fram på denne måten. Det er jo også litt spesielt at en gutt blir venner med en spekkhogger på denne måten. Spekkhoggeren Willy spilles av spekkhoggeren ved navnet Keiko. Keiko ble en norgesvenn da han ble satt fri etter sine filmoppdrag tok slutt og han holdt til i Taknesbukta i Halsa i Norge til han i 2003 døde av lungebetennelse. Det var noe eget med denne Keiko med den lettgjenkjennelige buede ryggfinnen. Jeg tror mange verden over begynte å bry seg om ham når de så ham i filmen. Han spiller jo den beste rollen i filmen selv om han nok egentlig er litt for smart og menneskevennlig så hadde det nok ikke blitt noen film uten ham.

Det er noe veldig nittitalls over filmen også og den henger litt igjen i tiden og har ikke klart tidens tann like godt som jeg hadde håpet på. Scenene med spekkhoggeren Willy er jo kule nok de, men det er historien rundt som man ikke helt kjøper lenger. Det blir for mange ‘mirakler’ på en gang her. Hvordan en gategutt plutselig skal endre nesten helt personlighet er jo litt rart. Og at denne gutten også skal greie å trene opp en spekkhogger så raskt som dette virker som en utopi. Men for barna virker jo dette kult og jeg falt for disse tingene lett som bare det da jeg var mindre. Historien virker jo også litt for enkel her, men man har greid å gjøre gjennomføringen ganske greit likevel. Også persongalleriet er litt for enkle å gjennomskue. Det finnes egentlig bare to typer folk i denne filmen. Det er de snill og de onde. Og så er det opp til de snille å hindre de onde å gjøre slemme ting. Politisk korrekt som bare det. Og det er slike ting som trekker ned inntrykket noe. Men dette blir absolutt noe å se til tross for dette på grunn av måten filmen er laget på og de øyeblikkene som man her bygger opp innimellom. Om man ikke er overvar for slike type filmer som dette er det vanskelig å virkelig misslike dette.

Regissøren bak denne filmen heter Simon Wincer og han synes jeg gjør en ganske god jobb til tross for dette manuset som ikke er av den beste sorten. Han klarer å få fram mange gode scener med Willy og ting er så godt fotografert at man ikke klager på noe her kontra de beste naturfilmene som National Gegrapics lager. Wincer er ikke noen smågutt og hadde før han begav seg inn på dette. Han stod blant annet for regien for den eminente miniserien Lonesome Dove som rager veldig høyt over de beste miniseriene noensinne laget. Men jeg synes nok Wincer er bedre på Western enn han er i denne filmen, men det er ham som får denne filmen til å skinne såpass at det ble en stor publikumssuksess som folk gikk mann av huse for å se verden over. Skuespillet er jo heller ikke noe å rope hurra for her og hovedrollen Jason James Richter viser seg ikke som noen stor stjerne. Dette er nok litt av grunnen til at denne filmen ikke ble like god som den kunne ha blitt. Man må greie å skape engasjerende karakterer og det mangler denne filmen og der feiler jo Wincer i sin jobb her.

For å oppsummere så er dette ikke helt fugl eller fisk for å bruke et begrep som flyter med filmen. Jeg ender på en sterk treer for denne filmen som passer godt som en familiefilm, men ikke til så mye mer enn det. Man vokser lett fra denne filmen med andre ord og selv om jeg digget den som yngre så var ikke gjensynet like stødig som jeg hadde håpet på. Den naive politisk korrekte historien her er noe jeg vil like, men som jeg ikke helt får til på grunn av de tullete pappfigurkarakterene her som man aldri helt klarer å omfavne. Man vet hvordan dette må ende og det ødelegger en del av spenningen også. Men for barnefamilier blir jo dette noe som jeg tror vil fenge bra og gir derfor en anbefaling for å filmen til tross for den lave karakteren tre. Tre er jo ikke dårlig og jeg synes jo dette er litt bedre enn midt på treet, men fireren blir litt for mye premiering for dette eventyret og til det blir dette for tandert.

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Free Willy 3 - The Rescue - Traust og litt kjedelig i lengden
- Free Willy 2 - The Adventure Home - Tafatt familieunderholdning

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Crocodile Dundee i Los Angeles - Crocodile Dundee-avslutning er for plump og med et skikkelig slett manus
- Fantomet - En undervudert superhelt-film