Anmeldelse av Bare Bea, svensk film fra 2003

Bea er 16 år og ni måneder gammel og tenker stort sett bare på sex. Hun hadde det første tungekysset når hun var 12 år gammel. Hun har alltid villet at ting skulle gå fort for seg, men det har liksom aldri funket helt at hun er kommet så langt som til selve akten, selv om hun har hatt en rekke kjærester opp igjennom. Kanskje hun har prøvd for hardt? Hun skriver om sex i skoleavisen, men hva med hennes eget sexliv? Hun vil til Canada og studere på en prisstigeskole, men selv om hun har en forfatterspire i magen så er det andre ting som opptar henne mest i mellomtiden mens hun venter på om hun kommer inn eller ikke. En dag møter hun den eldre gutten Daniel opp og han ber henne på fest. Bea blir svært betatt av at han forsøker å sjekke henne opp. Skal endelig Bea få gjort det? Men ting må jo ikke være mislykket første gangen så da er det jo kanskje best å øve seg på en annen... Filmen begynner med at det ringer inn på skolen. En blond jente spør en brunette om hva som skjedde mellom henne og en gutt ved navnet Jørgen på lørdag. Så fortelles det at det er det samme hver mandag. Man skal levere full rapport fra helgen og det er full angst for at nå er det bare henne igjen. Så forteller en av jentene i jentegruppen i timen at hun endelig har gjort det. Det blir full begeistring rundt bordet. Og etter skolen bærer det rett på konditori for å feire det hele. Anniken forteller at det skjedde med en fra Gøteborg. Også hun som tror på Gud og sånt også. Bea liker ikke dette helt. Bea spør om hun ble forelsket, men det svarer hun ikke på og det blir kommentert at Bea er så dyp. Anniken skulle jo vente og være 30 år og gift før hun gjorde det. Hva er det som er i ferd med å skje. Hvorfor gjør alle det og ikke Bea?

Handlingen er jo veldig sentrert rundt Bea som på død og liv må ha sex. Men det kommer godt fram at ting ikke er så mekanisk som det kanskje høres ut. Det er ofte ikke bare, bare det å ha sex. Ofte ligger det følelser bak og det er ikke så lett for alle å være drittsekk å bare skulle ha en one night stand. Det virker jo å være et visst press her om det å gjøre det. For min del har jeg aldri vært i de kule gjengene der man hele følte press for det å ha seg. Men det er kanskje verre for jenter enn gutter selv om man ser at filmer som American Pie viser guttene på akkurat den samme måten. Når man blir eldre så merker man at det ikke betyr så mye å skule være først til å oppleve alt i livet, men jeg husker at vi hadde press om å være kul og akseptert den gangen jeg var i denne alderen, og det er jo kanskje det dette dreier seg om. Man vil gjøre som alle de andre, eller så føler en seg som unormal. Man får også greit med seg all den usikkerheten man har i denne alderen. Her får man en film om det å være ung jente og om kjærligheten og sex og noe annet som opptar en i den alderen.

Dette er den norske vellykkede regissøren Petter Næss som står bak. Han har laget veldig mye forskjellig norsk film. Han er mannen bak filmer som Elling og Tatt av kvinnen og debuterte med den svært morsomme Absolutt Blåmandag i 1999. Her forsøker han seg altså på å lage en ungdomsfilm og det gjør han svært bra. Man får fortalt dette på en ganske fiffig og engasjerende måte og selv om man ikke er helt i målgruppen for dette så ser en at Næss har gjort en ganske god jobb. Man bruker en rekke gode kameravinkler og alt virker ganske fiffig og stramt fortalt. Man klager nesten ikke på noe her. Man har gjort mye med manus og ellers hvordan dette er presentert for å gjøre dette så interessant som mulig. Det er jo litt flaut innimellom for oss som ikke er helt i målgruppen, men slik skal det jo være med slike filmer. Dette er uansett en ganske greit fortalt historie om hvordan det er i slike jentegjenger og ellers andre i denne alderen. Akkurat hvor realistisk dette er skal jeg ikke uttale meg så mye om da jeg ikke vet helt hvordan ting foregår i dag, men noe kan man sammenligne med slik vi hadde det da jeg gikk på gymnaset. Man bruker også greie bilder på hvordan man skal fortelle dette som at man spiser rosa marsipankake hver gang noen av jentene debuterer seksuelt. Manuset er jo ganske greit det også til å være en slik film som dette. I bunn og grunn er jo dette en romantisk komedie som er rocka opp en del så det passer bedre for tenåringer. Og med filmmusikk fra Surferosa så passer jo dette helt perfekt inn som toppen av kransekaken for jenteentusiasme og villhet.

Skuespillerne gjør en relativt god jobb. Jeg liker det at man ikke har forsøkt å gjøre alle så overpene og bruker mer skuespillere som representerer mer vanlige ungdommer, og det gjør jo at dette føles litt mer autentisk og slik det kunne vært om man selv hadde vært med. Det er heller ikke like mange typer som man finner i de typiske slike filmene der en absolutt skal ha med en nerd med regulering og overpartyfyrer og andre energiske steriotyper. Her får en jentene som står i fokus. Kaia Foss spiller hovedrollen som Bea og det gjør hun faktisk ganske greit. Hun klarer å få fram den litt usikre og litt umodne Bea som er litt som jenter flest i denne alderen. Selvsagt er rollen litt konstruert slik det ofte skal være på film, men man har klart å konstruere en ganske god karakter for denne Bea-rollen. De andre gjør også sitt og ting fungerer ganske tilfredsstillende for å fortelle historien.

Dette er en film engasjerer ganske godt og en film jeg tror man vil elske om man er i samme aldersgruppen som man får portrettert og pluss minus en del år. Det er også god karakterutvikling i Bea-karakteren og man ser at hun stadig blir eldre og lærer hvordan ting fungerer og hva som egentlig er viktig. Bare Bea er en frisk norsk tenåringsfilm som er et godt alternativ til alle filmene som man er blitt bombardert med fra Hollywood. Denne filmen er jo også til og med litt mer troverdig også enn det glaserte vanlige portrettet man får fra det store amerika. Dette har en god rytme og et driv som varer igjennom hele filmen.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Ingenting å le av - En fulltreffer av en norsk dramedie
- Into the White - Sterkt menneskelig drama
- Maskeblomstfamilien - Tungt og grått
- Tatt av kvinnen - Langt på vei vellykket
- Hoppet - Ok barnefilm som ikke klarer helt alt den forsøker seg på
- Elsk meg i morgen - Mørkere portrett av Elling og kjærligheten
- Elling - Perfekt, norsk underholdning
- Absolutt Blåmandag - Norsk films forsøk på Hangover

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Humørfylt ungdomsdrama