Anmeldelse av Bussen, norsk film fra 1961

Bussjåføren Torvald kjører bussen i bygda. Bussen er fra begynnelsen av nittentyvetallet og lyder navnet ‘gamla’. Ruten tar lang tid og rutetidene er noe han tar med en stor klype salt. For han er det mye viktigere med kjærlighet til bygda og personene som bor der enn effektivitet i busstilbudet. Han hjelper en hel del folk i bygda med en rekke tjenester hver eneste dag. Han kjenner alle og alle kjenner ham. Bygda er glade i Torvald og de ser igjennom fingrene med at ikke alt går på ruta. Men når en kontorsjef blir irritert av bussens inneffektivitet og han får tilbud om fra et nytt busselskap, som lover nyere busser med stor rutepresisjon, slenger han seg med i kampen for å fjerne gamla og Torvald. Og herredsstyret er med på det med på denne ideen om framskritt. Men Torvald er en institusjon i seg selv og for bygda. Bygdefolket maner seg til kamp...

Filmen begynner i landlige omgivelser. Vi hører en bussjåfør si at da kjører vi da og så er bussen igang. Den kjører langs vannet mens svanene leker sin vante lek. Vi får en masse herlige kommentarer etterhvert som de som er med her og også å lage filmen blir presentert. Vil du være med så heng på! Så får vi se bussen igjen og denne gangen har den problemer ved en bro. Det ryker av den og folk på det kommende stoppet løper hjelpende til. Alle i bussen må ut å dytte i det de er god for mens bussen skal opp den seige bakken. Bussjåføren kommer også med en masse oppmuntrende ord til de dyttende. Han hyler og skriker at de må gi gamla en siste trøkk i rompa. Alle er glade når bussen er kommet på toppen. Bussjåføren småsnakker med alle passasjerene og bryr seg om alt og alle. Folk er så himla fornøyde og blide selv om bussen er aldri så forsinket. Men det er ikke herredskontorsjef Fjell-Olsen som ikke er med å dytte og blir til og med sittende fast i døren når han skal inn i bussen. Han føler seg sjikanert og sier at han skal sette en slutt for denne bussjåføren og han er også bekymret for at barna kommer for seint på skolen. Men når de endelig kjører videre så bryter bussen ut i full sangen ‘Gamla går’.

Ofte blir vi folk blendet av teknologiske framskritt. Det er ofte vanskelig å se hva man har mistet før det er borte. Bussjåføren Torvald gjør en svært nyttig jobb i bygden. Han er nærmest uerstattelig og mange av bygdefolka tar det for gitt å ha ham som støttespiller i hverdagen. Det er voldsomt så mye folk kan utrette når de blir engasjert i en sak og Torvald er en slik sak. Mannen som bare vil det beste for alt og alle og aldri har fått en klage på ruten sin og har alltid gjort jobben sin med en glede. Skal man straffe slike folk? Bygda mener at dette må herredsstyret føle seg for god til. Og her får man også se hva Torvald egentlig betyr for bygden. Og man får også se hvordan folk har vanskelig for å vende seg til denne voldsomme effektiviteten også. Folk og bygda er viktigere enn effektivitet og det føler Torvald at han ikke kan gå med på et kompromiss på det punktet.

Leif Juster er jo svært passende som den joviale bussjåføren Torvald. Han har jo en stor sjarme denne Juster og gjør jo veldig mye av seg på lerretet som en stor norsk karakterskuespiller. Uten Juster her så hadde kanskje ikke denne filmen vært det helt store. Han er jo en stor stjerne og gjør denne filmen veldig folkelig. Hans rollekarakter har et hjerte av gull og Juster er god til å få fram sjelen i denne karakteren. Man får jo også innslag i biroller her av andre store navn. Den gamle filmstjernen, Lalla Carlsen, spiller en bygdekjerring som jobber som jordmor. Hun er jo alltid et flott innslag i hver film hun er med i, og dette er ingen unntak. Hun har stor pondus i skuespillet og man får respekt for hennes tolkning av denne karakteren. Arve Opsahl spiller en såkalt måsabjønn og taler til den eldre norske folkesjelen som en landsens mann. Man treffer også Lasse Kolstad som den sterke mannen som har veldig dametekke, men som egentlig bare leter om å være en mer gjennomsnittlig fyr som slipper all denne oppmerksomheten.

Arne Skouen står for både for manus og regi og det gjør han ganske greit. Det er jo ikke helt ‘Ni liv’-kvalitet over dette, men likevel en eldre norsk film som er ganske grei å får med seg. Her blander mann en okei handling inn med god norsk filmatisk gjennomføring og litt norsk bydefolkesjel med på kjøpet. Det er mulig denne filmen ikke hadde vært det helt store uten blandingen Juster og Skouen, for det er jo ikke det mest engasjerende manuset, men likevel nok til at det norske folk vil bli engasjert i det som skjer. Man føler med karakterene og særlig Torvald. Musikken er også særegen og begynner med et lystig spill med en absurd blanding mellom trekkspill og blåsere. Det er jo en del humor og underholdning i kommentarer og situasjoner som oppstår underveis. Men det er også et greit drama underveis som gjør at dette ikke blir så alt for tullete. Det er at det er blitt god landsens situasjonskomikk her gjør jo sitt til at kanskje mange holder veldig mye av denne filmen.

Første gang jeg så denne filmen så synes jeg ikke denne filmen var det helt store og faktisk litt kjedelig. Filmen var dog en del bedre denne gangen. Jeg visste jo på forhånd at dette ikke var en film helt i klasse med ‘Fjolls til fjells’ og finner man en del mer drama som er med på å bygge opp litt seriøsitet i filmen også. Man må være i stand til å leve seg inn i dette og ikke bare være forberedt på å le hele tiden for dette er ikke helt en slik film. Man kan jo si at dette er en litt typisk Skouen-film. Han har skapt en drama som er okei og sper litt på med humoristiske innslag innimellom for å gjøre det hele litt mer folkelig. Dette er en stødig folkefilm som jeg tror mange vil sette pris på om man liker eldre norsk film. Filmen fungerer dog som et greit tilbakedykk i tiden over hvordan Norge var på landet en gang i tiden. Man får noen fornøyelige situasjoner innimellom ofte i samarbeid med Juster. Bussen er en severdig eldre affære. Jeg ender på en firer for denne filmen som ikke er helt i klasse med de beste norske klassikerne.

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- An-Magritt - Passe vellykket norsk 1600-tallsdrama med spydspissen Ullmann i hovedrollen
- Musikanter - Svært sær komedie med papirtynn historie
- Kalde spor - Kunstnerisk og langsomt drama om svik og skyld
- Omringet - Spennende norsk okkupasjonsdrama
- Herren og hans tjenere - Interessant norsk drama med tvist
- Ni liv - Imponerer stadig nye generasjoner
- Det brenner i natt! - Skouens fascinerende pyromanportrett
- Cirkus Fandango - En fin miljøskildring fra sirkuslivet
- Nødlanding - Godt spennende krigsdrama
- Gategutter - Interessant miljøskildring av Oslos gategutter alla 1920-tallet