Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av West Side Story, amerikansk film fra 1961

Musikal, Romantikk Spilletid: 151 minutter Aldersgrense: 15 år

Fantastisk musikal og en visuell nytelse av en film til tider

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 20.12.2011]
To rivaliserende gjenger bråker med hverandre. Den ene gjengen er en sansamling av Hispanic son kaller seg Sharks og den andre gjengen mer hvite bråkebøtter som kaller seg Jets. Politiet blander seg inn og forteller dem at det er fint at de vil drepe hverandre, men at de får gjøre det i et annet politidistrikt enn hans og at de ikke må bråke mer med hverandre fordi da skal han banke livskiten ut av hver og en av dem. Men hva er vel en gjeng som ikke eier gaten? Jets bryr seg selvsagt ikke om politiets trusler, de har viktigere ting ta seg av. De skal fikse Shark’ene en gang for alle, så da ikke tør vise seg i deres distrikt mer. De må være forberedt på det verste fordi Sharksgjengen er troende til hva som helst. Gutta møtes på en dansetilstelning en kveld som er den store tilstelningen som alle skal på. Både Jets og Sharks møter hverandre her. De begynner å danse med hverandre innad i gjengene. Men Tony som har fått skikkelig arbeid og har vært lenge borte fra Jets ser pluteselig en fantastisk ny pike på dansen som han begynner å danse med. Hun heter Maria og er fra Sharksgjengen. Kjærlighet på tvers av gjengene har ikke skjedd før, men Tony er fortapt og må se henne igjen. Det gjør det ikke bedre av at Maria er Sharkgjengens leders søster...
Annonse:

Filmen begynner med at vi får se et oversiktsbilde av New York som ligger langs kysten. Båtene lager hvite striper i vannet. Vi får se et oversiktsbilde av en bro der de knøttsmå bilene kjører og beveger seg i det som ser ut som lav fart. Så kommer man svingene og veianlegget som fra dette perspektivet ser ut som en lekebilbane. De store båtene ligger til kai. Vi ser de mange høye bygningene som skyter i været. Og det er mange slike bygninger i denne byen. Så kommer man til noen kvartaler med snorrette gater og svært symmetriske bygninger. Der dukker kameraet ned og havner til slutt på en idrettsplass dekket med asfalt og høye gjerder rundt. En del ungdommer er samlet sammen der. Noen kule gutter står langs nettinggjerdet og knipser taktfast. Det kommer stadig flere ungdommer til og alle sitter å ser ut på plassen mens de knipser og knipser. Så kommer en mann som løper etter en ball som går i gjerdet. Det kommer et øyeblikk der de står å skuer på ham, men så gir de ham bare ballen og fortsetter å knipse. Den fremste av gutta gir tegn til at de andre knipserene skal reise seg. De kommer knipsende og gående i kul gange mot noen som spiller basketball. Så gir de som spiller basket bare fra seg ballen og knipserne begynner å spille noen sekunder til de gir tilbake ballen. Så går de ut i gatene hvor de bryter ut i dans. Helt til de møter på en mann i rød skjorte. De skuler på ham og ham på dem. Så stikker ham avgårde mens han kan. Og slike situasjoner blir det mange av der knipseguttene møter andre gjenger.

Dette er en veldig spesiell og interessant begynnelse. Den nærmest leker med deg. Du vet ikke helt hva du skal forvente. Filmen begynner fantastisk og fortsetter nesten like bra. Man liker også veldig godt den koreograferte danseslossingen som var svært spektakulær. Det er en spenning i dette selv om det er litt rart til tider. Dette er en svært spesiell musikal. Her får man gode og kule fengende sanger som gjør at en ikke klarer å sitte helt stille i stolen og ser på dette. Hvem har ikke hørt sangen ‘America’, ‘Somewhere (There’s a place for us)’ eller ‘I feel pretty’ fra denne musikalen og man glemmer heller aldri sanger som "Maria", "Tonight". Og her er nesten alle sangene minneverdige bidrag til denne musikalen og er med på å sette sitt preg på filmen. Man får perfekt koreografert dans her og aldri før har det vært så kult å se dans på film før som her. Dette går Grease en høy gang og er svært vellprodusert. Dette er en musikal man ikke glemmer etter å ha sett.

Jerome Robbins og Robert Wise står for regien her. Wise er en mesterregissør av stor rang og står bak andre store filmer som ‘The Day The Earth Stood Still’, ‘The Sound Of Music’ og ‘Star Trek - The Motion Picture’. Her klarer Wise og Robbins og spille godt på lag og gjøre dette til noe helt spesielt. Dette er blant de aller beste musikalene jeg har sett. Her får man uforglemmelig musikk og banebrytende koreografi. Og det hele er gjort med veldig mange gode filmatiske virkemidler. Det er virkelig flott fotoarbeid her. Man bruker veldig mange tøffe kameravinkler her og man merker at dette er en veldig god film. Man får mange lange scener her som er fascinerende gode. Scenen der Tony og Maria møter hverandre på dansen er utrolig kul og spesiell. Man bruker en god del forskjellige teknikker som blurer ut de andre danserne og man bruker mindre dansere på gulvet og man får effekten at de bare ser på hverandre på dansegulvet og danser med hverandre i flott harmoni. Det hele er svært stilig og fiffig gjort ulikt alt annet man har sett fra før av. Det er liksom så kunstnerisk og man får effekten av at tid og sted står stille når de møter hverandre her. Og man skaper også litt magi med andre gode kjærlighetsscener her og andre minneverdige scener som skaper god filmmagi.

Hvis du føler du har hørt historien før så er jo det tilfelle for dette er jo en klassisk slags Romeo og Julie-aktig historie. Det er en genistrek å gjøre dette mot et bakteppe av gjengkriger i 1950-tallets New York. Selv om historien virker klassisk så har en ikke sett dette før og en kommer med mye visuelt snaks her for å krydre det hele og gjøre dette til noe helt spesielt. Det kommer nok ikke som noen overraskelse at denne filmen høstet mange Oscars. Hele 10 statuetter rasket denne filmen med seg, blant annet for beste film, beste regi og selvsagt beste musikk. Men også skuespillet er godt her og der sanket også filmen to Oscars en kvinnelig og en mannlig med for henholdsvis Rita Moreno og George Chakiris. Men til tross for alle Oscarene så føler jeg nok denne filmen er blitt litt glemt. Jeg har nesten aldri vært bort i en slik musikal som fenger som dette. Her har man jo hørt så mange av sangene fra før av og når alle hører hjemme herfra så er det jo veldig imponerende. Hvis man kun hadde lest manuset så tror jeg nok de fleste ville avfeid denne filmen med en gang, men når man setter seg ned å ser dette så blir en overbevist om at filmskaperne her har laget en helt utrolig affære her.

Jeg hadde jo hørt om denne filmen fra før av, men jeg har ventet litt med å se den og det er fordi jeg ikke liker musikaler så godt. Men når det er så klassisk og fornøyelig som dette man møter her så banker hjertet også raskere for en filmfan som meg. Man kan ikke annet enn å digge de filmatiske virkemidlene her. Man kan rett og slett ikke tenke seg at noe kunne vært bedre gjort her. Dette er perfekt utnytting av det materiale man hadde i manuset.

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,9 av 6 - 18 stemmer)

Kritikker i media

  • Filmfront
  • RogerEbert.com
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Se og hør
  • Cinerama
  • Verdens Gang

Land:

USA

Språk:

Engelsk, Spansk

Filmselskap:

Seven Arts, Mirisch Company, Beta Productions

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.