Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Den Grønne Mil (The Green Mile), amerikansk film fra 1999

Drama Spilletid: 188 minutter Aldersgrense: 15 år

Sterkt velfungerende og forunderlig drama

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 10.12.2011]
Året er 1935 og Paul Edgecomb jobber som fangevokter i et fengsel i USA. En dag ankommer den største fangen de har hatt i fengsel noensinne. Han er en farget høy kjempe av en fyr ved navn John Coffey som er dømt for å ha drept to jentunger. Men Coffeys personlighet er rake motsetningen av slik han ser ut. Han er snill som et lam og vil ha lyset på om natten fordi han er mørkredd. Edgecomb tar i mot denne mannen på hans siste reise. Fangen Coffey utvikler et godt forhold til Edgecomb og de to får nærmest et veldig spesielt vennskap. Det er noe ved denne fangen som bærer på en stor gåte og man lurer virkelig på om Coffey kan være uskyldig opp i det hele...
Annonse:

Det første vi får se her er en del planter i villmarken. Og gjennom plantene får vi se en mann i blå selebukse og hatt passere med et gevær som han hviler i begge hendene sine som smyger seg forbi kameraet. Så kommer en annen mann som er helt rak i ryggen og også med et gevær. Og etter ham kommer en rekke andre menn med geværene sine klare de også og noen har bare bevæpnet seg med høygaffler. De går manngard og leiter etter de to forsvunnede jentene Katie og Cora. En mann har kidnappet de to og truer med å drepe den andre jenta om de lager den minste lyd. Så klippes det over til en gammel mann som står opp en morgen og går og vasker seg på badet sitt. Han grer gjennom håret med en kam mens han ser deg i speilet. Han går ut i gangen og det viser seg at han er på et slags gamlehjem. Han heter visst Paul Edgecomb som vi får vite når han hilser hjertelig god morgen til alle han ser på vei til matsalen. Han snakker med han som deler ut maten og han lurer på hva hvorfor Paul tar seg en tur opp i åsen hver morgen. Ingen av de andre vet hva han gjør der oppe i åsen. Han sier at han bare går og smiler vennlig når pleieren sier at han må være forsiktig så han ikke brekker lårhalsen. Etter maten tar Paul på seg sin orange regnjakke og tar seg fatt på turen ut i naturen. Det tordner litt på denne regntunge dagen, men Paul tar det med ro og nyter litt medbrakt nistemat på veien. Han går til han kommer til et gammel nedsarvet liten slags boenhet i skogen. Etter turen samles alle de gamle for å se på TV. Men det er noe med Paul denne dagen fordi han begynner å tenke på noe fra fortiden. Det hadde seg nemlig slik at han jobbet som vokter i et fengsel under depresjonen. Han var ansvarlig for dødscellene og at han ledet alle henrettelsene. Dette er ting han ikke har snakke med noen om siden de skjedde. Her letter han på sløret for en gammel dame på gamlehjemmet og forteller sin historie om det som skjedde han for lenge siden mens han jobbet dødscellene som vanligvis ble kalt ‘Den siste mil’. Men som de kalte heller dødcellene for ‘Den grønne mil’ siden gulvet hadde den samme fargen som falmet lime. De hadde en elektrisk stol som de kalte for ‘Gamle Gnisten’. Paul forteller at han har levd i mange år, men det som skjedde i 1935 tar kaken. Det var det året han hadde sin verste urinveisinfeksjon noensinne, man det var også det året John Coffey ble funnet med de to døde jentungene.

Dette er nok en film basert på en bok av Stephen King med samme navn som filmen. Og King er ofte god på å komme med interessante fortellinger og dette er intet unntak. Regi og manus er ved mesterregissøren Frank Darabont. Filmen før denne kom Darabont med sin debutfilm i Frihetens Regn (The Shawshank Redemption). Det er av mange regnet som en av tidenes beste filmer og hvordan man fortsetter en karriere når det er ens første film blir jo veldig vanskelig fordi det bare kan bare gå en vei, nemlig nedover. Denne filmen er jo selvsagt ikke like fullendt som Frihetens Regn var, men Darabont har virkelig klart å også denne gangen lage en svært interessant film. Også denne gangen er fengselet nok en gang senter for handlingen, men dette føles som en helt annerledes historie og man har også klart å sette et helt annet preg på det hele. Her får vi en usedvanlig historie om en spesiell fange, en liten mus som lever i dødcellene og livet som vokter og fange i dødcellene. Dette er en sterk historie som gjør inntrykk på en mens en ser. Det er aldri noe kjekt å se folk dø av den elektriske stolen. Man får også fortalt om et spesielt vennskap som vokser fram mellom Paul Edgecomb og den store og gåtefulle fangen John Coffey. Filmen her er ganske fornøyelig å følge og det er noe virkelig fascinerende over dette til tider. Man liker hvordan det hele er lagt opp og man sitter flere ganger med stor undring å følger det som skjer her. Det skjer nemlig ting her som man ikke kan forklare helt vitenskaplig sett her for å formulere meg på en måte så jeg ikke avslører for mye. Med all denne mystikken rundt det som skjer mens John Coffey lever den grønne milen så er dette noe litt originalt som man ikke har opplevd før.

Tom Hanks spiller hovedrollen her som den unge Paul Edgecomb, og han gjør som vanlig en god figur som den respektfulle fengselsvokteren. Hanks kan glimte til skikkelig og han spiller sin rolle veldig godt her og fungerer flott som et midtpunkt i filmen. Dette er nok ikke rollen der han får vist alt som bor i ham, men likevel gjør det filmen rikere med Hanks i denne rollen. Man får også servert Michael Clarke Duncan som fangen John Coffey. Han gjør her sin livs beste rolle som den spesielle fangen John Coffey og er flink til å vise den fangens særegne personlighet. Vi får også godt skuespill servert fra Sam Rockwell som her spiller rollen som en ufordragelig ekkel smågal rebellsk fange. Også David Morse (The Hurt Locker og The Rock) gjør en fin innsats her. I andre roller treffer vi Graham Greene (Danser Med Ulver), Michael Jeter (Miller's Crossing), Harry Dean Stanton (Alien) og James Cromwell (L.A. Confidential).

Dette er en film som virkelig engasjerer deg. For noen vil kanskje dette virke for klassisk sentimentalt, men for de fleste vil nok dette være en film man vil elske å se. Dette er jo nærmest et film som skriker etter Oscar i mange ledd, og den ble nominert til fire priser blant annet for beste film og manus. Filmen er dog aller best første gang du ser den og flere gjennomsyn får en på plass noen detaljer her, men katten er da litt ute av sekken og dette føltes ikke like overraskende og mystisk som første gang jeg så dette. Jeg synes likevel dette er en god film og jeg likte den også svært godt andre gang jeg så den. Det er noe ved dette dramaet og måten det er gjennomført på som tiltaler en. Her får man en et mysteriet som løses gjennom et svært vellykket drama. Med en slik historie som man får servert her er det stor sjanse for å feile men jeg synes regissøren her har gjort en ypperlig innsats for å gjøre denne filmen like fornøyelig hele veien. Filmen er jo også svært lang med sine over tre timer lange spilletid, men timene flyr når man er i slikt selskap som dette. Den Grønne Mil er en film som virkelig engasjerer stort.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- The Mist - Tåken fra helvete
- Frihetens Regn - En perfekt film i folkets hjerter!

Diskusjon

21.01.2010 sier Andreas Strømmen: Tom Hanks og Michael Clarke Duncan spiller eksepsjonelt bra sammen!
21.01.2010 sier Pål Frostad: Jeg digger også den Grønne Mil, en super film med godt skuespill og en snedig historie. Jeg gleder meg til jeg skal se den igjen :)
21.01.2010 sier RoyaZ: Anbefalt!
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5,3 av 6 - 52 stemmer)

Kritikker i media

  • Den Grønne Mil
  • Filmfront
  • nationen.dagenstv.com
  • Cinerama
  • Filmbyen
  • RogerEbert.com
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Natt&Dag
  • Se og hør
  • arilabra.com
  • Filmredaksjonen NRK

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Castle Rock Entertainment, Darkwoods

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.