Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Stompa & Co, norsk film fra 1962

Komedie Spilletid: 92 minutter Aldersgrense: Alle år

Sjarmerer, selv den dag i dag

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 29.10.2011]

Stein Oscar Magel Paus Andersen, eller STOMPA som han liker å bli kalt, kommer med båten inn til Stakavik. Ferien er over og Stompa skal begynne som ny elev på Langåsen pensjonatskole. Foreldrene hans skal til USA, fordi hans far skal jobbe som forsker. På Langåsen har alle i klassen navn etter hvor de kommer fra, men Stompa får beholde sitt kallenavn til tross for dette. Det er ikke lett å være ny når man kommer inn i en slik sammensveiset gjeng som dette og det får Stompa virkelig erfare. Han blir riktignok kjent med den andre nye gutten i klassen som er fra Bodø. Bergen er den store lederen i klassen og Stompa er en som ikke lar seg pelle på nesen. Når Bergen ypper til bråk, bakker ikke Stompa ut, men rivaliseringen blir det litt slutt på etter hvert som guttene blir skikkelig kjent med hverandre. Klassen har fått den svært så entusiastiske Lektor Tørrdal som lærer. Han er ganske streng og liker ikke noe tull. Her får du oppleve mye artig som involverer et svømmestevne, et marsvin og en edderkopp som folk tror er giftig...

Annonse:

Det er faktisk litt kult å få innblikk i hvordan pensjonatskolene før i tiden fungerte. Det nærmeste jeg har vært dette er er leirskolen som varte i en uke, men ikke helt til sammenligning med dette. Det at elevene bor sammen flere stykker på samme rom, går på skole sammen og er med hverandre til en hver tid, er noe som gjør gjengen sammensveiset. Reglementet er dog svært strengt forhold til reglene dagens unge møter. Dette er den gamle skolen der får de tran på skolen, og havregrøt var den vanligste frokosten. Lærerne hadde en respekt som dagens lærere kan se langt etter. Skolen hadde eget svømmebasseng og om du ikke kunne svømme, ble du sett på som en pyse. I dag kan knapt noen av dagens elver svømme. Det er mye som har forandret seg og dette blir litt eksotisk selv for meg som gikk på skole på 1980-tallet. Men en ting er ikke endret og det er at alle liker å ha det mest mulig moro på skolen. Elevene gjør hva som helst for å slippe å ha vanlige skoletimer. Her er sang det store for å slippe unna å lære for mye. Og denne tiden ser elevene på som litt ekstra fritid.

Det blir veldig mye ordspillhumor som man sikkert skrattlo av før i tiden. Stompa forsøker å være kreativ i morsomhetene sine, slik at han kan krones som klassens ubestridte klovn. Han er også glad i alt som utfordrer både regler og lærere. Men alt at han finner på er godt ment. Stompa er bare alltid veldig så ivrig i alt han foretar seg. Han blir alltid ufrivillig midtpunktet i nesten alt som skjer av situasjoner på skolen. All humor og spillopper er av den svært uskyldige sorten, selv om dette sikkert kunne føltes som litt drøyt på begynnelsen av nittensekstitallet.

Dette er som en stemningsrapport fra en pensjonatskole. Her ligger mye av spenningen i at Stompa og Bodø roter seg bort i situasjoner som er litt på kanten med reglementet. Og med list og kreativitet må de forsøke å komme inn igjen på stien før noen oppdager dem. Om de blir oppdaget kan det bety bråk for mer enn bare seg selv. Om de blir straffet, kan det ende i straffelekser til de andre i klassen. Og da blir man veldig upopulær. Populariteten for en Langåsengutt kan skifte raskt, og det får vi flere eksempler på underveis i filmen.

Dette er Nils Reinhardt Christensen mest kjente film. Han har laget en del filmer før denne, men det var ikke før han begynte å lage Stompa-filmer at han ble et ord på alles lepper. Her har han klart å lage en ganske minneverdig barnefilm ut av et hørespill fra NRKs radio. Han har virkelig klart å gjøre filmen underholdende. Det er kanskje ikke så rart siden det også var han som skrev manuset til hørespillene på radioen, som igjen er basert på de britiske populære bøkene ‘Jennings at school’. Handlingen kan virke noe usammenhengende. Det som skjer er bare en hel del rekke situasjoner som er satt etter hverandre, men du klarer helt uproblematisk å henge med fordi alt føles greit presentert. Jeg har selv hørt hørespillet, og dette er som å gjenoppleve det hele. Jeg er med andre ord godt fornøyd med hvordan filmskaperne har realisert filmen. Selv thememusikken er herlig laget av Egil Monn-Iversen og setter deg i riktig stemning fra første tone.

Dette var en svært populær film da den kom og er fremdeles en film som underholder det norske folk. Dagens barn synes kanskje ikke at det er like moro å se en film i sort hvitt, men du får mye sjarme og moro med på kjøpet. Når du først blir kjent med rollefigurene, tror jeg nok dette er noe som fenger både for liten og stor. Det er noe med ekstra med Stompa og måten han alltid kommer i trøbbel på. Det blir en del spenning og moro underveis i filmen. Dette viser en barnefilmklassiker som fremdeles kan det med å underholde. Om du så dette da du var mindre, kommer du nok mest sannsynlig ikke til å bli skuffet, og filmen bringer nok frem flere gode minner.

Skuespillet er ikke akkurat noe å rope hurra for. Barna spiller selv hovedrollene og de er ikke så dyktige å levere troverdige replikker, men det de ikke har i skuespillertalenter tar de igjen i sjarme. Guttene er litt vel overivrig i sine roller, men det føles ikke så viktig i en slik film. Her er det handlingen og situasjonene som står i sentrum. Dette fungerer likevel siden filmaskaperne har fått samlet sammen gutter med de en haug dialekter rundt omkring i vårt langstrakte land. På den måten har alle en å kjenne seg litt igjen i. Gisle Straume er et svært minneverdig innslag som Lektor P.T. Tørrdal. Og enten du har sett filmen eller ikke, så har du nok fått med deg hans standardfraser som eksempelvis: ‘Du store alpakka!’. I andre småroller får du kjente navn som Sverre Holm, Sverre Hansen og Willie Hoel.

Filmen er en klassiker innenfor norsk barnefilm. Den har underholdt barn og unge i mange tiår. Dagens barn vil kanskje si at det skjer for lite store ting i filmen, men selv om det hele kan virke litt gammeldags for nye generasjoner, byr filmen på mye lærdom om hvordan ting var før i tiden. Det blir med andre ord en masse sjargonger og voldsomme forskjeller på hvordan barn oppførte seg på skolen den gangen i forhold til nå. Dette vil nok være best for deg som kjenner Stompa-karakteren fra tidligere gjennomsyn. Da vil du nok synes dette er ganske moro nostalgi. Men det du ikke kommer utenom, er at filmen er og blir en bit av den norske kulturarven!




Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Stompa til Sjøs! - Sjøsprøyt med Stompa!
- Stompa forelsker seg - En ungdomsfilm om kjærlighet
- Stompa, selvfølgelig! - Klassisk Stompa-underholdning

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Stompa til Sjøs! - Sjøsprøyt med Stompa!
- Stompa forelsker seg - En ungdomsfilm om kjærlighet
- Stompa, selvfølgelig! - Klassisk Stompa-underholdning
- Line - Norsk ungdomsfilm fra beste vestkant

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Stompa bør dra hjem

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,1 av 6 - 28 stemmer)

Kritikker i media

  • Stompa & Co
  • Cinerama
  • Aftenposten
  • Filmfront

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

N.R.C. Film

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Helvete - historien om norsk black metal»

 

«The Devil All the Time»

 

«Førstegangstjenesten»

 
 

«American Murder: The Family Next Door»

 

«The Trial of the Chicago 7»

 

«Ju-on - The Grudge»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.