Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Mennesker i solen, norsk film fra 2011

Komedie, Katastrofefilm Spilletid: 90 minutter

Norges første katastrofefilm i form av en komedie

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 25.10.2011]

Sommeren er skyldt over den nordlige halvkule. Det er en deilig sommerdag på selveste Sankthansaften med en nærmest skyfri himmel. Vi befinner oss på en campingplass syd i Norden. De ferierende badegjestene skal på Sankthansfesten et stykke unna campingplassen, men noen norske gjester velger å bli igjen for å slikke sol og kose seg litt for seg selv. Etter hvert finner de ferierende ut at de skal feire Sankthansaften sammen blant de få som tilbringer tilværelsen blant campinghyttene. Da begynner noen bemerkelsesverdige naturfenomener å finne sted. Blant annet begynner det å regne blod, men våre norske gjester lar seg ikke skade av slikt, de skal ha valuta for pengene når de er på ferie...

Annonse:

Filmen begynner med det bibellignende sitatet fra Johannes Åpenbaring: ‘Da Lammet åpnet det sjette segl. Da kom det et stort jordskjelv. Solen ble svart som en sørgedrakt. Hele månen ble som blod. Og himmelens stjerner falt ned på jorden, som når umodne frukter drysser av et fikentre i storm’. Og det hele fremføres med en litt lattermild røst for å sette oss i riktig stemning, fordi dette er egentlig en komedie. Du får også litt frempek på hva du kan forvente av filmen.

Vi skal til bibelens beretning av Armageddon eller jordens undergang. Her får du en komedie med helt uvitende mennesker som er helt uvitende om hva som er deres skjebne. De er bare på ferie, og da skal de kose seg, koste hva det koste vil. Selve konseptet for filmen hørtes veldig forlokkende ut, og det derfor så jeg faktisk så litt frem til denne filmen. Jeg er også svak for katastrofefilmer som dette må sies å være en del av, med ‘Independence Day’ som den store popcornfavoritten. Den svenske forfatteren og standupkomikeren Jonas Gardell står for manus. Det hele bygger på en ganske god ide og et flott utgangspunkt å lage film av.

Nordmenn liker å slikke sol, siden vi ikke er så velsignet med så mange skikkelig fine soldager i året. Mange liker å dra på ferie til varmere strøk. Vi nordmenn skal ha det så perfekt når vi er på ferie. Da skal liksom alt være en idyll, og om det skjer noe uforutsett så skal det liksom være en del av idyllen, eller man sier at det er litt av sjarmen. Ferien er blitt hellig for oss. Her får vi også belyst et annet faktum i menneskers tilværelse, nemlig den at vi liker å leve så bekvemmelig som mulig, og da overser vi en mengde problemer i livet for å fortsette å leve akkurat som før. Mange klarer ikke innse at de tar feil før det er alt for sent, enten man er religiøs eller ikke, for dette gjelder jo selvsagt begge veier. Og det er det denne filmen spiller en del på. At vi bare er mennesker som vil ligge i solen, istedet for å bry oss om de store og ‘uviktige’ spørsmålene i våre liv. Og dette har filmskaperne klart å lage en ganske artig situasjonskomedie ut av.

Jeg faller for mye av komikken. Det slenges blir mye tåpelige ordspillvitser som slenges mellom rollefigurene. Det er ikke alle rollefigurene som forstår helt ordspillene. Et typisk eksempel på dette er kommentaren: ‘Da møtes vi presis klokka seks. For ingen vil vel komme for seint til sex?’. Filmen drar ting langt til tider for å skape poenger. Som da feriegjestene skal drikke og si når en debuterte seksuelt. Svein sier 16 og er godt fornøyd med det, så sier Ingrid 14, og Svein kommenterer at det var veldig tidlig og spør ‘Hvordan det skedde?’, og så kommer det triste svaret at hun ble voldtatt. Det stopper jo selvsagt hele diskusjonen. Det er nok ikke alle som synes det er morsomt, men her forsøker man å skape poenger over stereotypier av hvordan mange nordmenn oppfører seg. Vi opplever masse intetsigende preik og filmskaperne forsøker å dra situasjoner til det ytterste for å skape flau komikk. Det blir også moro ut av endetiden. Når katastrofene fra endetiden kommer, som at det regner blod, klager de ferierende på at det ikke stod noe om dette i brosjyren. Eller de frekke kommentarene som 'det er så jævla typisk at når man er på ferie og så sitter naboen der og dør'.

Karakterene er jo litt grunne, og virker litt konstruerte for å skape mest mulig moro og poenger ut av dette. Dette må sikkert ha vært veldig gøy for skuespillerne, og filmskaperne har nok hatt det mer moro når de lagde dette enn det som kommer frem. Det blir litt teatralsk til tider og jeg synes jeg merker at dette har rot i et teaterstykke. Rollefigurene synes bare det er morsomt med alle disse katastrofene. Og de offer og åkker seg litt når det står på som verst. De skal ha naturlige forklaringer på alt som skjer og forsøker å utelukke løsningen om at det faktisk kan være endetiden som kommer. Bare en av karakterene er religiøs og de fleste andre er ignorerer religionen som pesten og bare latterliggjør den.

Skuespillerne spiller sine roller godt. Jeg kunne ikke tenkt seg noen som kunne gjort disse rollene bedre enn besetningen i filmen. Ane Dal Torp gjør sin mest positive og samtidig naive rolle noensinne. Rollefiguren snakker når hun skulle holdt kjeft. Jeg liker hennes karakter ganske godt, da hun er så så herlig å følge. Hun lever under mottoet at hun alltid spiser det som ligger på tallerkenen uansett. Kjersti Holmen er fru perfekt, sier ting rett ut og digger seg selv. Ingar Helge Gimle har en herlig apekropp der han svinser rundt med sin runde mage. Hans karakter skal på død og liv være morsom hele tiden og helst på andres bekostning. Han er også svært interessert i å ligge med andres damer. Ghita Nørby spiller dansken som de fleste bare irriterer seg over. Hun er jøde og har vært i Auswitch og er den eneste som tror på en Gud. Hun sier mye, men det er ingen som hører på henne eller tar henne seriøst. Jon Øigarden sliter med et voldsomt sinne over bagateller og bare irriterer seg over alle ting som skjer.

Dette er en film som ikke hadde vært mulig å lage for ti år siden i lille Norge. Nå er ikke effektene så veldig stor del av filmen, men du merker at de er der. Dette er smart gjort med tanke på effektene. Effektene er kule nok og gjør jobben sin. Liekvel skulle jeg kanskje ønsket at jeg fikk litt mer av dem, og at settingen kanskje skulle være litt mer seriøs, slik at vi får mer inntrykk av dommedagsfilm. Men det er komikken som står i høysetet og da blir den biten mindre spennende.

Regissør Per-Olav Sørensen spillefilmdebuterer med denne filmen og det kan han sies å være godt fornøyd med resultatet. Fra før har han regissert bare TV og har gjort mye forskjellig som Ali Reza and The Rezas, Honningfellen og Seks som oss. Her har han klart å avle frem komikken i manuset på en veldig god måte. Fotoet ser meget pent ut, og fargene er så klare å fine. Det gjør at vi får riktig paradisstemning, som om det kommer rett ut fra en reisekatalog.

For å oppsummere det hele, er dette ganske greit. Hvis du er ekstra følsom for religion, enten den ene eller den andre veien, kan det være at du henger deg opp i hvordan dette er presentert. Men hvis du kommer inn i dette med holdningen at dette bare er underholdning og ikke noe mer, så klarer du å more deg med filmen. Det blir mye ensporet humor. Det gjrø at dette sikkert ikke matcher helt i humor for alle. For de fleste kan det nok bli litt vel plump. Jeg digget dog humoren, og det er fordi jeg oppvokst med slik ordspillhumor. Du kan rettferdiggjøre terningkast fra to til fem, alt ettersom hvordan du liker innholdet i filmen. For min del ender jeg på en firer, fordi jeg tror dette er noe nordmenn kommer til å mores en del av, men som kunne vært skrudd enda litt mer til. Som katastrofefilm er jo dette ikke helt det store, og du må være i form til komedie for å velge filmen. Jeg likte også slutten som var i ånd med resten av filmen.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Ta meg med - Vaklende og fomlende, som film.

Diskusjon

25.10.2011 sier Tore Andre Øyås: Denne kunne jeg absolutt tenkt meg å se, og det virker jo som den er fornøyelig og verdt en titt også! :)
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,4 av 6 - 25 stemmer)

Kritikker i media

  • Mennesker i solen
  • Gudbrandsdølen Dagningen
  • Avisa Nordland
  • Bergens Tidene
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Haugesunds Avis
  • Øslandsposten
  • Tønsberg Blad
  • God Morgen Norge (TV2)
  • Filmsnakk.no
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Romerikets Blad
  • Filmbyen
  • Lyd og Bilde
  • Side2
  • Stavanger Aftenblad
  • Østlandets blad
  • Film&Kino

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.