Anmeldelse av Frihetens Regn (The Shawshank Redemption), amerikansk film fra 1994

Året er 1947 og vi befinner oss i det frie USA. Andy Dufresne oppdager at hans kone er utro. Han tar det meget tungt og vet ikke helt hva han skal gjøre med det. Han ligger klar i buskene med en pistol og venter på at elskeren hennes. Han er i villrede på hva han skal gjøre og tyr til flasken for å holde nervene under kontroll. Pistolen var bare ment for å skremme dem. Dufresne hevder han gav opp å vente, og dro hjem for å bli edru. Men om natten ble hans kone og hennes elsker drept med samme type pistol som Dufresne beskrev å ha i hendene den samme kvelden. Dufresne har ingen alibier og ingen tror på hans historie om at det ikke var han som utførte denne udåden. Han blir så dømt til to livstidsdommer i fengsel for hver av hans påståtte drapsoffre...

Andy Dufresne er en ung mann med god utdannelse og en sikker jobb i en stor bank. Han er en veldig ryddig type som aldri kunne tenke seg å bryte regler. Her får vi historien om hvordan han klarer seg i fengselet. Det er jo ikke lett å sitte uskyldig dømt i fengsel. Det hjelper heller ikke å påstå at du er uskyldig, fordi det sier alle de andre også at de er. Han må bare innfinne seg med at det finnes en del urettferdighet i samfunnet. Den første kvelden i fengselet er den tøffeste. Han ankommer cellen naken og alle de andre i fengselet forsøker å gjøre dagen så kjip som mulig for nykommerne av rein tradisjon. De andre fangene vedder på hvem som kommer til å knekkes først av de nye. Andy klarer seg fint og må begynne på nytt i livet for å lære hvordan systemet i fengselet fungerer.

Det tar tid å vende seg til de andre regler som gjelder innenfor murene. Andy holder seg først helt for seg selv, men etter hvert får han trangen til å åpne munnen for å dele tanker med andre. Den første han velger å tilfeldigvis snakke med er Red. I fengselet må man forsøke å skaffe seg seg venner eller allierte for å holde fiendene på avstand. Andy har en lang tid i fengselet foran seg og han forsøker å se mulighetene i stedet for å la seg bryte ned av realitetene i fengselet. Han og Red blir i alle fall veldig gode venner. Red blir en viktig støttespiller for ham i livet.

Hvem har ikke tenkt tanken om hvor forferdelig det måtte ha vært å havne i uskyldig i fengsel. Det er ingenting som kan gjøre opp for den tiden en uskyldig dømt bruker bak murene. Fengselet er også noe som har fascinert filmskapere i årevis igjennom filmhistorien. Dette er nok en av de aller beste filmene i så måte. Det er noe med fengselsfilmer. Fengselet er som et eget lite samfunn med strenge regler, men likevel kan nesten alt skje, fordi det er et lukket system. Fangene må forholde seg til systemet og spille med de uskrevne reglene. Hvordan kan man eksempelvis gå på narkotika eller drikke alkohol i et sted der slike ting er forbudt? Det finnes alltid noen råtne epler og derfor skjer det mye rart. I dag brukes kameraer i fengsel, men det finnes alltids steder der fangene ikke blir sett og det er der de skumle tingene skjer. Filmen belyser også hvordan makt kan missbrukes og vi får de mørke sidene i et slikt system. Filmen føyer seg derfor inn i rekken over filmer med kritikk mot fengselssystemene som selv den dag ikke fungerer helt etter hensikten.

Vi en bokstavelig talt en fengslende historie fra begynnelse til slutt. Det er ofte vanskelig å misslike en historie som dette. Dette er en fantastisk historie om håp, vennskap og overlevelse på innsiden av et fengsel. Historien er ikke basert på en sann historie, men hvem bryr seg vel om det, når det er så velfortalt som dette. Filmen baserer seg på novellen ‘Rita Hayworth and Shawshank Redemption’ av den amerikanske forfatteren Stephen King. Jeg har ikke fått lest boken, men kunne godt tenke meg å gjøre det etter å ha sett denne suverene filmen. Det skal med en gang legges til at dette en ganske utypisk King-historie og vi får ikke noe overnaturlig presentert, men bare helt normale aspekter for oss mennesker uten innvirkning fra andre krefter enn mennesker selv.

Det er noe med hvordan filmen klarer å gjøre hver eneste scene underholdende. Mye av hemmeligheten ligger nok i menneskers lidenskap i å søke etter håp og helter som kan sprite opp livet i hverdagen. Denne historien er passe skrudd til og med så mye både kjipe og fine minner fra fengselsverdenen. Filmskaperne klarer også hele tiden fokusere på nye momenter og poenger som gjør at man til stadighet underholder oss til det fulle. I tillegg kommer vi ekstra godt under huden til rollefigurene som representerer en del forskjellige typer med ulik ballast fra livets harde skole. Det er også en kunst å klare å holde folk underholdt til det fulle i en lang film som varer i godt over to timer.

I førersetet for filmen sitter regissøren Frank Darabount. Dette er hans første spillefilm med det et supert gjennombrudd i Hollywood. Det er ganske sykt å debutere med en film av dette kaliberet. Det eneste dumme er for Darabount, er at når han har laget noe så perfekt som 'Frihetens Regn', kan det ikke gå annet enn nedoverbakke i karrièren etter dette, siden filmen blir sett på som en av tidenes beste. Frank Darabount har virkelig satt sitt preg på ‘Frihetens Regn’. Dette er fortalt med en slik glød, og når Darabount stod også selv for manuset. Det er flere genistreker i handlingen. Som at historien handler om Andy, men at det er hans kamerat Red som er fortelleren historien. Og det å få historien fra Reds synsvinkel gjør alt ekstra interessant. Vi får ikke Andys tanker i filmen, men en venns betraktninger om oppfatningen av denne litt gåtefulle Andy.

Vi får heller ikke bekreftet om Andy er uskyldig i begynnelsen av filmen. Det er bare noe Andy hevder selv. Og det gjenstår derfor å se om hva som virkelig er tilfelle. 'Frihetens regn' er fotografert på en helt upåklagelig måte. Det til tross for at mesteparten av filmen forgår innenfor murene i et grått og trist fengsel. Filmen er fortalt med masser av kule kameravinkler som bygger opp under den glimrende historien med det fortryllende manuset. Filmen gikk heller ikke upåaktet hen hos Oscarakedemiet og ble nominert til hele syv Oscars, deriblant for beste film og beste manus.

Prestasjonene på skuespillerne er også noe jeg biter meg merke i. I den ene hovedrollen som Andy Dufresne, finner vi Tim Robbins. Han er den perfekte Andy og klarer virkelig å få den unge stille mannen du ikke vanligvis finner i fengsel. Han klarer å få frem en rollefigur som egentlig ikke passer inn bak fengselssystemets murer. Robbins ser ut som den perfekte goodguyen. Jeg ser lett meg at han kunne jobbet høyere oppe i banksystemet med sin tilhørende dannelse, høye intelligens og store ambisjonsnivå.

Som hans gode kompanjong i fengselet finner vi ingen ringere enn Morgan Freeman som Red. Han er stødig som få i sin tolkning. Freeman er den perfekte stolpen i filmen som klarer å få frem en karakter som blir straffet hardt og rettferdig for en udåd han begikk i et svakt øyeblikk. Hans rollefigur får frem at også vanlige folk kan havne i fengsel, og han er en som angrer når han gjorde noe galt. Morgan Freeman er et stort stjerneskudd på filmhimmelen og her viser han hvorfor han har fått denne fortjente plassen i solen blant de store gutta. Det er ingen som slår Freeman til å spille en som egentlig er menneskelig god og som du stoler på når du ser ham. Han stråler godhet tvers igjennom til tross for sitt litt slitne utseende.

Vi får også solide prestasjoner i birollene som her blir spilt av navn som Bob Gunton (Demolition Man og The Lincoln Lawyer), William Sadler (Die Hard 2 og Den Grønne Mil), Clancy Brown (Highlander), James Whitmore (Planet Of The Apes), Mark Rolston (Aliens og Dødelig Våpen 2) og Gil Bellows. Uten disse prestasjonene på skuespillersiden hadde nok denne filmen ikke vært mye verdt og kunne falt helt igjennom.

‘Frihetens Regn’ inneholder elementer av det typiske, men filmen fokuserer nesten ikke på ting som gjengoppgjør, vold og rusmidler. Her er det menneskene og rollefigurene som står i fokus. Andy forsøker å finne styrke i all håpløsheten. Rundt ham får vi fortalt hvordan alle individene passer inn i dette stinkende systemet. Også på innsiden av fengselet finner vi mye urett. Vi får også veldig mye livsfilosofi igjennom å se denne filmen. Livet er skjørt og man bør gjøre det beste ut av det, også selv om du havner litt skjevt ut. Selv om dette kanskje kan hørtes ut som en dyster og pessimistisk film, er det virkelig ikke det. Dette fremtoner seg mer som en real feel-good-film. Alt det kjipe overskygges av den positive vinklingen historien fortelles på. Her får du bekreftet at det ofte er små gleder i livet som kan gjøre den store forskjellen.

Filmen trykker på alle de rette knappene og er som en berg og dalbane å se. Her gråter jeg litt, fascineres, vemmes, og blir sint og glad om hverandre. Dette rører meg som menneske og er en film du ikke glemmer så lett etter å ha sett den. I tillegg er den såpass vellaget i alle ledd at jeg underholdes nesten like mye i hvert gjennomsyn. Det er fordi det er så mange detaljer i filmen. For hver gang jeg ser filmen, anerkjenner jeg mer og mer av filmens solide håndverk i alle ledd. At dette er blitt kåret til tidenes beste film er kanskje ikke noen overraskelse etter å ha sett den. Slutten er også svært god og komplementerer virkelig filmen. Dette er selvsagt allerede en moderne klassiker og vil fortsette å underholde kommende generasjoner i tiden som kommer.

Se om film er på streaming:

The Mist - Tåken fra helvete

The Majestic - Jim Carrey med flott rolleprestasjon

Den Grønne Mil - Sterkt velfungerende og forunderlig drama