Axel Foley er politimann i hjembyen Detroit. Han jobber med en sak om kredittkortsvindel. I forbindelse med saken har han fått tak i en rød Ferrari og svidd av mange penger på denne saken. Han får beskjed at om han ikke gjør framskritt i saken innen tre dager og arresterer noen kriminelle, vil hoder rulle og han vil ligge tynt an som politimann i Detroit. Like etter får han beskjed om at hans bekjente Bogomil, som er politisjefen i Beverly Hills politidepartement, har blitt skutt og ligger på sykehus. Han drar sporenstraks dit og begynner å snoke rundt. Hva kan Bogomil ha fått snusen i? Axel får selvsagt hjelp av sine gamle politivenner, Taggart og Billy, som han ble kjent med på forrige tur til Beverly Hills. Saken utvikler seg til litt av rottereir og involverer skruppelløse kaldblodige ranere og mye mer...
Filmen begynner med et ran med heftig våpenbruk. Vi vet ikke helt hva som foregår, annet enn at dette er hardbarka karer. Og i haneflokken finnes en enda mer hardbarka iskald blond dame i Brigitte Nielsens skikkelse. Det er mange løse tråder for Axel Foley å forsøke å nøste opp i, når han er tilbake på nok et personlig oppdrag. Denne gangen er ikke sakene fullt så åpenlyse hva de egentlig handler om. Axel er tilbake med nok en vanskelig sak som kanskje stikker enda dypere enn forrige gang. Dette ligner igrunnen på opplegget i første film. Og som i første film er også filmen krydret med en del humor, masse skyting, kule biler og flotte damer.
Det er ikke helt det samme drivet over denne filmen som i den første. Det tar lengre tid før filmen begynner å ta form. Eddie Murphy er heller ikke så morsom som han var i den forrige filmen. Det er nok fordi manuset ikke er like godt lagt opp. Det er vanskelig å lage gode oppfølgere. Det føles som om filmskaperne kanskje har 'safet' for mye når man lagde dette. På 1980-tallet var nok dette en film som var okei, men i dag er den noe for ordinær. Dette faller litt i sin egen felle og blir litt for kommersiell underholdning.
Jeg får som sagt ikke helt godfølelsen hele veien. Dette er med andre ord et godt hakk ned fra første film, som er som folkeklassiker å regne. Her får du servert mer av det samme, men ting er ikke like morsomt. Spøkene er også mye tammere og fungerer ikke, og jeg blir mer eller mindre direkte flau på Eddie Murphys vegne. Actionenscenene sitter heller ikke like bra. Filmen kommer seg noe underveis og blir så absolutt bedre, men det blir ikke godt nok til å redde hele inntrykket av filmen. 'Beverly Hills Purk 2' er dog helt grei å se, og du får heldigvis litt underholdning underveis. Et lite pluss får filmen for at vi får oppleve en pur ung Chris Rock, som riktignok har en svært liten rolle, men som gjør mye ut av seg.
Om du kjøper alt dette bullshitet, kan det være at du vil like filmen en del bedre enn undertegnede gjorde. Jeg trekker noe for at manuset er langt tynnere enn sin forgjenger. Filmen mangler også flyten og sjarmen som den første filmen oste av. Dette utvikler seg til å bli en del bedre enn jeg først fryktet. Det vil si at filmen føles litt treg i starten. Det gjør at det tar litt tid før jeg blir komfortabel med historien som fortelles. Jeg etterlyser i det minste litt mer logikk og mindre enkle løsninger i manuset. Jeg var ikke veldig imponert over dette, men ruller en treer fordi filmen er helt grei og fullt sebar.
Paramount Pictures, Eddie Murphy Productions