Anmeldelse av Ghostbusters 2, amerikansk film fra 1989

5 år er har passert siden vi besøkte våre venner i firmaet Ghostbusters, som ryddet ut spøkelser av hjemsøkte hus for sine kunder. Deres selskap opphørte etter at de gikk saftig konkurs etter flere saksøkinger. De ble i tillegg dømt til å holde seg unna paranormale fenomener. Populariteten til Ghostbusters sank da helt til bunns og gjengen medlemmene begynte å satse på andre karrierer. Men da et slim, som bringer fram spøkelser, har blandet seg i byens kloakksystem, bringer det gjengen sammen igjen. De er nå klare for å rydde den nye faren som byen står overfor ut av veien. Dette involverer også en maktsyk tyrann som vender tilbake til jorden....

Ghostbusters er tilbake med en oppfølger. Vi får samtidig testet om gjengen fremdeles holder koken. Filmskaperne har forsøkt å kopiere suksessen fra den første filmen etter beste evne. De bruker mange av de samme folkene både foran og bak kamera. Ivan Reitman er tilbake i regissørstolen og han klarer ikke helt å gjøre oppfølgeren like minneverdig som den første filmen. Dette blir veldig middelmådig hele veien. Jeg klarer heller ikke helt å bry meg nok om filmen underveis. Det er ikke direkte dårlig, men aldri i nærheten av å være av samme kaliber som den første filmen. Filmmusikken høres mest ut som om den kunne vært del av TV-serien Macgyver. Ikke et vondt ord om Macgyver, men Ghostbusters passer ikke så godt inn i agentmusikken til den sympatiske antivoldelige og oppfinnsomme agenthelten.

Blant skuespillerne møter vi selvsagt Ghostbustersgjengen igjen. Bill Murray, Dan Aykroyd, Harold Ramis og Ernie Hudson gjør greie roller, men det er Murray som leverer best av de fire. Vi treffer også igjen Sigourney Weaver og Rick Moranis som også er med på å sette farge på dette. Av andre storheter finner vi blant annet er Max von Sydow (Shutter Island, Minority Report, Exorsisten) som gir stemmen sin til tyranen Vigo. For de av dere som har sett Ally McBeal husker nok Peter MacNicol. Han er med her i en profilert rolle i Ghostbusters 2, men hans skuespillerprestasjoner er ikke like gode. Jeg begynte faktisk å irritere meg litt over hans utrolig teite og unaturlige rollefigur.

Som sagt har filmskaperne forsøkt å kopiere suksessoppskriften fra første film, men det er vel lettere sagt en gjort. Manuset er en god del dårligere og forfatterne Harold Ramis og Dan Aykroyd, klarer på ingen måte å følge opp formelen fra første film. Filmen begynner faktisk litt traust og kjedelig og har ikke den samme flyten som sin forgjenger. Og selv om oppfølgeren også forsøker å være en komedie, er ikke dette like morsomt som jeg skulle ønske. Spesialeffektene er dog greie, men en film er mer enn effekter. Det er nesten ingen interessante scener i oppfølgeren. Jeg klarer heller aldri helt å knytte meg til noen av rollefigurene i filmen heller. Filmen er dog helt grei å se og jeg ruller derfor en helt kurant treer på terningen, for noe som ikke klarte å nå sin klassiske forgjenger til knærne. Og selv om du liker spøkelser og komedie så er det ikke sikkert at dette fenger helt.

Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Ghostbusters: Afterlife - Morsom oppfølger, for ung og gammel.
- Ghostbusters - Who ya gonna call?
- Ghostbusters - Who you gonna call? Ghostbusters!

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- No Strings Attached - Romantisk komedie som begynner noe utradisjonelt
- Evolution - Utenomjordisk evolusjon i rakettfart
- Junior - Verdens første gravide mann
- Førskolepurk - Familieaction som aldri slår helt på stortrommen
- Tvillinger - Enkel 'feel good'-komedie
- Ghostbusters - Who you gonna call? Ghostbusters!
- Rekrutter på ville veier - 1980-tallsatire om å være i militæret