Anmeldelse av Unstoppable, amerikansk film fra 2010

Frank Barnes kjenner jernbanen ut og inn, etter 28 år i et togfirma. Så en dag, som raskt skal vise seg å ikke bli en helt vanlig dag på jobben for den erfarne mannen, møter Frank den unge togkonduktøren Will Colson. Grunnet en aldri så liten serie uheldige hendelser er et ubemannet godstog løpsk, og med en fart på 70 kilometer i timen og med en vekt på flere hundre tonn kan veldig mange menneskeliv gå tapt, om toget ikke stoppes. Det hjelper ikke stort at det er fult av farlige kjemikaler, som gjør at konsekvensene av en kræsj vil bli enda større. Toget er nemlig så massivt at det knuser alt som kommer i dens vei. Jernbaneselskapet prøver å stoppe det uten å lykkes, og det blir ikke overraskende opp til Frank og Will å få stoppet denne bomben av et tog.
Tony Scott står for regien i denne heseblesende actionthrilleren. I rollen som Frank finner vi Denzel Washington og hans partner Will, spilles av Chris Pine. Sistnevnte så du sannsynligvis sist i J. J. Abrams fabelaktige Star Trek (2009). Dette er ikke første gang regissør Scott og Washington finner sammen. De har samarbeidet fire ganger tidligere, senest i fjor, og dette er helt klart ikke en av de mest vellykkede tilfellene. På skuespillerfronten er filmen over godkjent. Scott leverer som vanlig gode spenstige biroller, så det er altså ikke bare tittelskuespillerne som gjør det greit. Verken Washington eller Pine får vist særlig mye av sitt skuespillerregister, men karakterene deres er i alle fall rimelig troverdige. Så det er lett for publikum å sympatisere med Frank og Will, et annet spørsmål er hvorvidt vi bryr oss om deres skjebne.

Filmen holder et høyt tempo hele veien inn, mye takket være et godt stykke kameraarbeid. Klippingen er ypperlig, men noe særlig mer positivt er det ikke å si om filmen. Regissøren gjør et stort feiltrinn i å bruke lyden av et bråkete tog som halve lydsporet. I de første scenene hvor øret ikke hører annet enn støyende toglyder, blir man imponert og en får nesten frysninger av lyden sammensatt med de imponerende bildene av toget. Men etter to, tre slike scener til, blir du rett og slett dritlei lyden av tog på togskinner. Vi har skjønt poenget. Toget er stort, toget er bråkete og toget er farlig. Vi trenger ikke et dusin slike scener i halvtimen for å minnes dette. Det er faktisk ganske så trist at den lyden dukker opp så ofte, ikke bare fordi den er noe helt forferdelig plagsom, men også fordi filmen ellers har et nokså stilig soundtrack.

Det kan ikke nektes for at dette er en svært forutsigbar film. Fra godstoget får opp farten til rulleteksten kommer, skjer det ikke mye uventet, om i det hele tatt noe. Selv om filmen hopper fra det ene faretruende øyeblikket til det andre, så vet man godt at toget ikke vil stoppe når det gjenstår enda en time igjen av filmen. Noe som naturligvis fjerner litt av spenningen. Plottet er vel noe av det enkleste av det som er å finne på kino i år. Av den grunn er det svært merkelig at nyhetssendinger dukker opp med drøye fem minutters mellomrom for å fortelle oss hvordan situasjonen ligger an. Som nevnt tidligere, vi har skjønt hvor farlig toget er og trenger derfor ingen nyhetsreporter for å underrette oss om dette. Når vi først snakker om disse nyhetssendingen så må det nevnes at de er svært unødvendige, for å ikke si snodige. Nyhetskanalene vet jo nesten mer om tilstanden til både toget og mennene vi følger, enn både Frank og Will, togselskapene og oss publikum til sammen. Det er synd at filmen undervurderer sitt publikum så mye som den gjør, for disse nyhetssendingene kunne vi fint klart oss uten.

Unstoppable er fort sett og enda fortere glemt. Den er full av logiske brister og bikarakterene tar stadig merkelige valg. Skoleklassen på utflukt i et persontog på vei mot det massive godstoget, er bare en av mange klisjeer i filmen. Scott er blitt en mester i klipping og denne filmen er sånn sett intet unntak. Den bærer også preg av en grå og dyster tone, som det gjerne kunne blitt gjort enda mer ut av. Skuespillet er for all del greit nok det, smilet til Washington kan jo nesten løfte en hver film, men dessverre blir det hele litt for uengasjerende. Et godt eksempel på en film hvor regissør Tony Scott og Denzel Washington lykkes bedre er deres Man on Fire. Der klarer de å skape karakterer man bryr seg om og en mye mer velkomponert og spennende historie. Hvis du absolutt skal se Unstoppable på kino kan det være lurt å ha med ørepropper. Forbered deg i alle fall på en lydopplevelse utenom det vanlige.

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Déjà Vu - Har vi ikke sett noe lignende før?
- Man on Fire - Engasjerende kidnappingsthriller!
- Spy Game - Realisme er på plass, men mangler litt driv
- Enemy Of The State - Overvåkningsthriller med høy spenningsfaktor
- Rødt Hav - Mytteriet På Bounty møter Das Boot
- True Romance - Et fyrverkeri av en actionfilm ført av Tarantinos vittige penn
- Den Siste Speider - Smålunken actionkomedie som kommer seg litt underveis
- Days of Thunder - Aldri det helt store
- Beverly Hills Purk 2 - Ny omgang med action og moro med Axel Foley
- Top Gun - Tøffe jagerflypiloter
- Blodshunger - Alternativ vampyrfilm

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Action-thriller om et tog som løper løpsk