Anmeldelse av Black Hawk Down, amerikansk film fra 2001

Vi skal til Afrika, nærmere bestemt Somalia. I 1990 hadde opprørere kontrollen over hovedstaden Mogadishu. Flere hundre tusen sivile døde av sult. Mohamed Farrah Aidid, som er den største krigsherren, styrer Mogadishu med jernhånd. Han tar seg av de internasjonale matforsyningene ved havnene. Sult er hans våpen. Verden responderer og sender en tropp på 20 000 amerikanske marinesoldater, som ser til at mat blir levert og orden igjenvunnet. Aidid venter til marinesoldatene i april 1993 trekker seg tilbake, før han slår til og erklærer krig på de gjenværende FN-styrkene. I juni har Aidids militærstyrke overasket og slaktet 24 pakistanske soldater, og begynt å søke seg inn på amerikanske personell. Sent i august blir Amerikanske elitesoldater, Delta Force, Army Rangers og 160th SOAR sendt til Mogadishu for å fjerne Aidid og gjenvinne ro og orden. Oppdraget skulle ta tre uker, men seks uker senere var Washingtons tålmodighet er allerede satt på prøve...

Filmen begynner med det treffende sitatet: ‘Bare de døde har sett enden på krigen’. Kriger virker ofte endeløse når de står på som verst. Særlig i dag skaper menneskeheten konflikter som ikke roer seg. 'Verdenspolitiet' oppnår ofte lite med krigshandlinger annet enn å ofte skape mer konflikt og så trenger man fredsbevarende styrker i årevis for å forsøke å opprettholde ro og orden igjen. Det gjør at man får konstruert situasjoner som nesten virker håpløse å løse innimellom. Dette er en av de første krigsfilmene som viser nyere form for krigføring og det gjør den svært treffende. Det er flott at filmen viser hvilket mot det er i det å være soldat. Alt er langt fra fryd og gammen på slagmarken selv i nyere tid. Det står virkelig respekt av soldatene som ofrer livet sitt for å rydde opp i en situasjon, selv i et land langt borte fra sitt eget.

Ridley Scott står for regi på filmen og det gjør han med stødig hånd. Om du ikke kjenner navnet kan jeg si at han er en av de mest rutinerte i bransjen og står bak filmer som Robin Hood, American Gangster, Gladiatoren, Blade Runner og Alien. Han har med andre ord stått bak mye minneverdig og dette er også ganske så godt laget. Den gamle ringreven viser at han også kan lage en troverdig krigsfilm. Manuset er skrevet av Ken Nolan og han får frem en engasjerende og spennende krigshandlinger.

Castingansvarlig har greid å få brakt sammen et greit skuespillerteam for filmen. Ikke de aller mest kjente navnene, men en del fjes kjenner man igjen fra andre filmer. Det innlemmer navn som Josh Hartnett (Pearl Harbor, Sin City og Lucky Number Slevin), Eric Bana (Star Trek, Hulken og München), Tom Sizemore (Pearl Harbor, Enemy Of The State, Saving Private Ryan, True Romance og Heat), Ewan McGregor (Polanskis Skyggen, Big Fish og Star Wars), William Fichtner (The Dark Knight, Pearl Harbor, Armageddon og Heat), Tom Hardy (Inception, Bronson og Mad Max: Fury Road) og Orlando Bloom (Kingdom of Heaven, Troja, Ringenes Herre og Pirates Of The Caribbean). Skuespillerne gjør seg godt som soldater og annet krigspersonell. Jeg kjøper virkelig deres roller som gjør filmen mer troverdig.

Tittelen på filmen hentyder til at opprørere har skutt ned et helikopter kalt Black Hawk, og dette skjer flere ganger i filmen. Amerikanerne får mange menn skadet og mister mye krigsmateriell. Dette er sterkt skildret og en med en voldsom realisme tar dette deg med storm. Situasjonen er veldig godt dekket. Det er nesten som jeg føler litt av hvordan det må ha vært å være til stede under disse krigshandlingene. Dette er riktignok ikke skutt med små håndholdte kameraer, men likevel får man til tider følelsen over at filmen er litt dokumentarisk i stilen.

Det er mye krigsaction i filmen og alt er svært spennende. Liker det at vi ikke vet ikke helt hvem som kommer til å klare seg. Det dør folk hele veien og jeg får virkelig følelsen av at dette er mer realistisk skildret enn mye annet. Det er mange sterke scener i filmen, og du må være forberedt på å se mye blod og gørr i denne krigsfilmen. Dette føyer seg inn i tradisjonen som viser at krig bringer mye dritt med seg, og at krig ikke alltid er den beste løsningen, selv om jeg helt klart synes at noe måtte gjøres med den utholdelige situasjonen i Mogadishu med den fryktelige Aidid.

Konklusjon
Selv om dette ikke var min ynglingskrigsfilm føles den svært gjennomført og i alt den forsøker seg på. Dette er både sterkt og engasjerende på samme tid. Det er mye dritt i Afrika og her lærer vi litt om noe av den. Filmen slår som et knytteneveslag i magen på deg. Jeg får en veldig guffen følelse av at dette nok er slik det ville ha foregodt også i virkeligheten. Vil så absolutt anbefale denne filmen om du liker å se krigsfilmer. Dette står til en veldig sterk femmer på terningen, og er en frisk krigsfilm som beskriver en tilsynelatende nædvendig krigshandling.

House of Gucci - House of Gaga!

Alien: Covenant - Gjennomarbeidet og spennende Alien-comeback!

All the Money in the World - Hva penger kan gjøre med folk...

The Martian - Passe smart romeventyr med både sjarme og humor

Exodus: Gods and Kings - Moderne vri på en eldre historie

The Counselor - Tynn suppe lakkert med sukker

Prometheus - Solid sci-fi som varmer hjertet, men ikke helt Ridley Scotts beste

Robin Hood - Stødig og effektivt om tyvenes prins

Body of Lies - Ikke like solid som man forventer

American Gangster - Gnistrende gangsterdrama

Kingdom of Heaven - Direktor’s Cut hever filmen flere hakk

Matchstick Men - God underholdning

Gladiatoren - Engasjerende underholdning for alle!

G.I. Jane - Første kvinne som prøver seg som Navy SEAL

Thelma & Louise - Vanvittig roadtrip

Black Rain - Douglas er god som vanlig i en folkelig actionfilm

Legenden - Eventyrfilm som har sine magiske øyeblikk

Blade Runner - Gjennomført sci-fi-klassiker!

Alien - Sci-fi klassikeren er fremdeles glimrende som spenningsfilm

En knallgod krigsfilm som trykker på de rette knappene