Kulturskatter blir stålet fra en rekke steder rundt i verden og sjefsinspektør Dreyfus blir tilkalt. Dreyfus øyner sjansen til å endelig få ledet etterforskningen selv, men det er selvfølgelig ytret ønske om at den merkelige Clouseau skal ta saken. Clouseau blir nemlig sett på som en av verdens beste etterforskere. Stakkars Dreyfus blir skuffet og hater Clouseau på grunn av hans udugelighet. Og når også diamanten Pink Panther blir borte, er Clouseau nødt til å ta saken i egne klumsete hender...
Steve Martin ikler seg nok en gang rollen som Jacques Clouseau. Det gjør han ikke særlig overbevisende denne gangen heller. Jeg er ikke sikker på at så mange andre ville gjort en bedre jobb med et så dårlig utgangspunkt, men når Steve Martin selv har vært med å utarbeide manuset har han ingenting å skylde på. Hans tolkning av Clouseau er litt for tullete. Det gjør at jeg avfeier både rollefiguren og filmen helt. Han klarer med andre ord ikke å videreføre den supre balansegangen som Peter Sellers tolkning av Clouseau-rollefiguren sjarmerte verden med.
Det hjelper heller ikke nevneverdig at man har byttet ut Kevin Kline med John Cleese i rollen som Dreyfus. Han klarer heller ikke å redde filmen, og føles også en fallert stjerne på sine eldre dager. Vi treffer også igjen Jean Reno og Emily Mortimer som vi ble kjent med i forrige film som Ponton og Nicole. Filmskaperne forsøker også å redde filmen med å få inn andre kompetente skuespillere Alfred Molina, Jeremy Irons og Andy Garcia, men uten at de heller klarer å redde dette synkende skipet.
Etter 'One Night At McCool's' har ikke Harald Zwart akkurat klart å overbevise med sine filmer. Og hva han tenkte på når han tok på seg dette prosjektet vet ikke jeg. Det virket som et dødsdømt prosjekt på forhånd. Det har nok heller ikke stått oppdrag i kø for Zwart siden han valgte å regissere denne filmen. Harald har nå klart å rette opp igjen sitt inntrykk med filmen 'The Karate Kid', som ble hans største suksess noensinne. Det hadde man absolutt ikke trodd etter at han regisserte 'Den rosa panteren 2'. Det er mulig Pink Panther 2 hadde vært enda dårligere uten Zwart, men det er ikke så mye å gå på. Kanskje Zwart ble blendet av å jobbe med tidligere superstjerner i skuespillerteamet?
Dette er et hopp ned fra forrige film som også var svært middelmådig. Jeg trodde ikke at det kunne bli noen særlig dårligere, men så feil kan man ta. Dette er virkelig tafatt. Morsomhetene er alt for billige. Det er mye som ikke sitter i denne filmen og jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne med å forklare hva som gikk galt. Dette er klisjeenes film nummer en. Dessverre lurer jeg aldri på hvor dette skal ende. Det føles bare som en kjedelig reprise av den første filmen fra 2006. Filmen klarer ikke å framprovosere noe latter hos meg.
Karakteren Clouseau fungerer ikke og man blir mer irritert enn munter av å se filmen. Hva gjør at vi skal bry oss om denne filmen når den ikke en gang får oss til å le? Vet at humor er veldig subjektive greier, men jeg føler meg som en mann som ler lett og liker komedier, og dessverre var 'Den rosa panteren 2' meget traust i mine øyne. Likevel ser jeg trofast hele filmen ut fordi jeg håper på at det skal komme et positivt eller morsomt øyeblikk underveis, men det blir for meg ingen latter. Selv ikke å kle seg i en pavedrakt framprovoserer min latter. Jeg føler dette ble et hån mot Peter Sellers filmer som sjarmerte meg i senk da jeg var mindre og som fremdeles fenger meg i gjensyn etter gjensyn. Det er mulig gjengen hadde det morsomt på settet når man lagde dette, men det smitter ikke akkurat over på oss som ser på. Jeg presiserer at terningkastet er svakt.
Columbia Pictures, Robert Simonds Productions, Metro-Goldwyn-Mayer (MGM)