Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Taking Woodstock, amerikansk film fra 2009

Komedie, Musikk Spilletid: 122 minutter

Trailere

  Taking Woodstock - Trailer 08.09.2009

Peace, love and music

[Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen, Dato: 27.06.2010]
Taking Woodstock byr på en forholdsvis underholdende tidsreise.
Annonse:

Året er legendariske 1969. Det familieeide motellet El Monaco er i ferd med å gå konkurs, og for å hjelpe foreldra sine i den økonomiske krisetida, reiser Elliot fra storbyen til hjemstedet White Lake for å se hva han kan gjøre. Det ser mørkt ut lenge, før han får ferten av at nabobyen nekter å holde vertskap for Woodstock-festivalen som planen egentlig var. Elliot øyner lys i enden av tunnelen, og kontakter Michael Lang, hovedarrangøren. Til lokalbefolkningas blanda følelser, blir det dermed klart at Woodstock-festivalen skal holdes i White Lake!

Dette er slettes ikke verst, sjøl om jeg føler at det tar litt tid før det kommer ordentlig i gang. Sjølve plottet i seg sjøl inneholder jo ikke så alvorlig mye rom for action og spenning, så Ang Lee valgte å gjøre dette til en komedie. Det til tross, er det faktisk ikke så veldig morsomt. Underholdende, joda, men ikke direkte morsomt. Det er til og med sånn at jeg ikke kan skjønne i hvilke sammenhenger filmen forsøker å være morsom heller. Enkelte steder er det ganske åpenbart, som i scena der Elliots foreldre jager ut noen slips-og-dress-folk på en nokså agressiv måte, men det blir liksom litt for slapstick i ordentlig familiekomedie á lá "Hjelp, det er juleferie"-stil til at jeg greier å le. Dessuten har vi Imelda Staunton, som jeg bare hadde sett i Harry Potter-filmene fra før (greit, i Shakespeare In Love og, men det er så lenge siden at jeg ikke husker rollefiguren hennes i det hele tatt), som fungerer som et irritasjonsmoment gjennom hele filmen. Jeg mener, i Harry Potter passer hun til å overspille, mens det bare blir feil og dumt her. Nå er jo karakteren hennes ganske usympatisk i seg sjøl, men likevel, liksom.

Men herregud, som jeg klager, da! Jeg mislikte jo ikke filmen heller, for sjøl om den ikke er så halsbrekkende morsom alltid, er den likevel underholdende, og om ikke annet, så for sjølve uttrykket. Lydbildet preges av psykedelisk rock fra seksti- og syttitallet, og dét satt til drøssevis av mennesker med langt hår og hampgensere, får sjølve stemninga i væffal til å føles helt riktig. Og jeg trur det er dét som gjorde at jeg tross alt likte filmen; stemninga er så autentisk. Og for en som har et litt romantisk forhold til hele hippie-kulturen generelt og Woodstock spesielt, gjør det at filmen ganske enkelt blir fengende.

I tillegg blir det gjort noen krampaktige forsøk på litt familiedrama, noe som funker sånn halvveis. Å splitte skjermen og vise to, tre og fire bilder om gangen, er mest plagsomt. Men sjøl om jeg tilsynelatende har mye å syte over, likte jeg mer i denne filmen enn jeg mislikte, og sjøl om dette sikkert ikke er en film som kommer til å oppnå noen stor klassikerstatus, er den neiggu ikke så verst, altså.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Gemini Man - Skades av unødig CGI-bruk
- Historien om Pi - Et syn for guder!
- Brokeback Mountain - Umulig kjærlighet
- Hulken - Ambisiøs tung superheltmonsterhistorie som roter seg bort
- Snikende Tiger, Skjult Drage - Visuell nytelse og stor kampunderholdning
- Pushing Hands - Hverdagsinnblikk i kulturer som krasjer sammen...

Diskusjon

27.06.2010 sier Kristine Oseth Gustavsen: Ja, jeg husker jeg tenkte det, jeg og. At det var Ang Lee, mener jeg. Og jeg trur jeg har fått den til å framstå som verre enn den egentlig er :p
27.06.2010 sier Pål Frostad: Jeg fikk ikke veldig lyst til å se filmen etter denne anmeldelsen, men en firer er jo en god nok film det til å sees. Jeg kommer nok til å skrive den bak øret og se den om jeg kommer over den på en grei måte. Det er nesten god nok grunn også å se filmen på grunn av at Ang Lee har laget den.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,7 av 6 - 28 stemmer)

Kritikker i media

  • Taking Woodstock
  • Cinerama
  • Cinemazone
  • Filmdagbok.no
  • Captain Charismas Filmblogg
  • Bergens Tidene
  • Verdens Gang
  • Adressavisen
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Natt&Dag
  • Side2
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • God Kveld Norge (TV2)
  • Bergens Avisen (ba.no)
  • God Morgen Norge (TV2)
  • Cinemablend.com
  • Dagbladet
  • Romerikets Blad
  • Filmbyen
  • Berlingske.dk
  • Politiken (Danmark)
  • Jyllands-Posten
  • Ekstra Bladet (Danmark)
  • B.T. (Danmark)
  • Filmz.dk

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Focus Features

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Downton Abbey: En ny æra»

 

«Ingenting å le av»

 

«The Unbearable Weight of Massive Talent»

 

«Doctor Strange in the Multiverse of Madness»

 

«C'mon C'mon»

 
 

«A Bronx Tale»

 

«Everything Everywhere All at Once»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2022 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.