Folket i byen liker Spiderman som aldri før og forholdet og kjærligheten mellom Peter Parker og Mary Jane blomstrer. Men da drakten hans blir farget sort av et ukjent biologisk materiale, begynner ting å forandre seg. Kreftene hans forsterkes og en mørk og hevngjerrig side av personligheten hans trer frem. Den mørke siden av ham gjør at hans nærmeste og han selv lider. Spiderman må kjempe mot skurkene Sandman og Venom i tillegg til hans indre demoner...
Filmen begynner med nesten lik introduksjon som de forrige filmene. Det vil si at det først vises bilder fra tegneserien for så å vise foto fra de andre filmene. Men der de to første filmene var svært underholdende og bra hele veien, føles som denne tredje filmen prøver litt for hardt. Det er med andre ord ikke lett å lage film på kommando. Sam Raimi viser med denne filmen at han begynner å miste grepet på Spider-man-universet. Det er ikke enkelt å skulle innfri gang på gang og særlig ikke etter suksessen med de to foregående filmene. Det er ikke noe galt med skuespillerprestasjonene. Tobey Maguire repriser sin rolle for tredje gang og oser av rutine. Kirsten Dunst er også søt og fungerer fint i hans nærvær.
Regissør Raimi har forsøkt å følge suksessformelen fra de to foregående filmene uten helt å klare det. Han forsøker å skape naturlige hverdagsbilder som rett og slett blir litt kjedelig å følge. Ting flyter ikke like godt som man kanskje skulle ønske. Og når spenningen går ut på at helten skal greie å redde en fallende giftering i et slagsmål, blir det hele litt for teit. Det er med andre ord mange ting man ergrer seg over i Spider-Man 3. Det hele blir ofte for langdrygt. Selv humoren føles veldig slitsom og repetitiv. Det er grenser for hvor morsomt det kan være å se sjefen i en stor avis få ristet bordet sitt fordi han skal til å ta feile piller. Og når man i tillegg får man dansescener for å fylle sendetiden blir dette ekstra flaut.
Jeg føler jeg har sett dette fra før. Manuset er ikke velskrevet og jeg føler mye burde vært annerledes. De tekniske effektene er derimot på plass, men det holder ikke bare å skulle pøse på med effekter, man må kunne ha mye mer helhet i sakene. Det går også for lang tid før man kommer igang med selve filmen. Det gjør at hele filmen også føles litt strekt ut. Dette er med andre ord en mye dårligere enn de forgående filmene. Men det er dog noe å gripe fatt i. Det betyr at filmen er fint sebar. På sitt beste er dette meget bra, men det hele blir dog litt blir for ujevnt i lengden.
Laura Ziskin Productions, Columbia Pictures Corporation, Marvel Enterprises