Anmeldelse av Crazy Heart, amerikansk film fra 2009

Bad Blake er 57 år gammel. Når han entreer filmen går ikke livet hans akkurat på skinner. Han er en falmende countrystjerne som gjør så godt han kan for å få endene til å møtes. Han har fire ekteskap bak seg og drikker og røyker med begge hendene. Men til tross for at helsen også svikter, kan han ikke helt motstå fristelsen for det forlokkende turnelivet som han alltid har levd. Og en dag møter han den kvinnelige Journalisten Jean som får inn et snev av lykke igjen i den gamle skrotten og ting begynner å se lysere ut...

Vi husker vel alle Mickey Rourkes store comeback i Darren Aronofskys 'The Wrestler'. Dette er på en måte countryartistversjonen av den filmen. Det er en ganske lik oppbygning og innholdet har mange av de samme elementene. Med andre ord benytter man en velfungerende formel om igjen, og det er ingenting galt i det.

Selv om jeg ikke er noen fan av countrymusikk følte jeg at det svunget av denne musikken. Nettopp dette er nok litt vitalt for at filmen skal fungere. Filmen klarer å formidle noe av musikken som denne gamle stjernen lever for og har brukt livet sitt for å bygge opp.

Skuespillet i filmen er meget solid og uten dette hadde nok denne filmen falt helt igjennom. Jeff Bridges leverer en rolle som man virkelig bryr seg om og får virkelig vist noe av hva han er god for. Maggie Gyllenhaal leverer også en god og sjarmerende tolkning av journalisten og alenemoren Jean. Det kan også nevenes at begge ble nominert til Oscars for sine respektive roller i denne filmen. Vi møter også andre profilerte skuespillere som Colin Farrell og Robert Duvall som også gjør sitt til at dette skal framstå som en bedre opplevelse.

Dette er på ingen måte noe alle kommer til å like. For å sette pris på dette bør man enten elske gode rolleprestasjoner eller like å se trøblete livsløp. Og hvis du likte 'The Wrestler' vil nok dette også falle i smak. Filmen har et lavt tempo og er veldig nedpå hele veien. Den har litt i seg av den klassiske dramafilmen slik vi er vant til fra litt eldre tider.

Dette er et godt karakterdrama om en eldre mann som forsøker å få orden på livet sitt en gang for alle, men som kanskje har litt for mye av fortiden i seg som han ikke helt ønsker å oppgi. Det er til tider kanskje litt klisjemessig men dette fungerer ganske godt på tross av det og på slutten viser denne filmen virkelig hva den er god for.

Antlers - Usedvanlig mørk, dyster og emosjonell skrekk.

Hostiles - Westerndrama om to fiender som må jobbe sammen

Black Mass - En svart, dyster og gjespende kjedelig masse.

Øye for øye - Ydmykhet, skyldfølelse og hevn i indiestil