Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Arets filmer 2019. Filmfront oppsummerer filmåret 2019

[Skrevet av: Tore André Øyås den 01.01.2020]

Kinofilmåret 2019 ble preget blant annet av at flere av de største blockbusterne ikke havnet helt der oppe på stjerne- og kritikerhimmelen, og hvor særlig Disneys behandling av Dumbo, Aladdin og Løvenes Konge fikk hard medfart. Derimot traff gigantfilmene og popkulturen langt bedre med titler som Avengers: Endgame, Joker, Frost 2 og det siste Star Wars-kapittelet.


[ Scroll ned å få med deg resten av artikkelen under bildet ]
Annonse:

2019 ble for øvrig også et år hvor stadig flere kvinnelige sentrale karakterer ble satt i førersetet på film, inkludert Andrea Bræin Hovigs trekløverbragd innen norske filmer.

Stadig flere kjente navn prøvde seg over på streamingmarkedet, som Martin Scorsese med The Irishman og Scarlett Johanson og Adam Driver i Marriage Story, begge for Netflix og muligens to av årets mest prisnominerte filmer allerede. Noen tar dette kanskje som et tegn på kinofilmens stadige utfordringer med å tekkes publikum, men titler som Once Upon a Time... in Hollywood og nevnte superblockbustere, vitner om noe helt annet.

Fornøyelige Knives Out beviste dessuten at krimgenren ikke var død eller oppbrukt likevel, skrekkgenren fortsatte å fornye seg selv med Us, mens den helt store oppslutningen rundt norske enkeltfilmer uteble, tross flere veldig sterke titler.

Forklaring til kåringen/oppsummeringen:
Vi har laget denne uhøytidelige kåringen først og fremst for å oppsummere kinofilmåret som har gått. Noen ganger har det vært vanskelig å plassere filmer i kåringen og da har vi måttet nevne flere, hvor særlig filmene i parentes var sterke utfordrere. Filmene som er tatt med er basert på filmer med norsk kinopremiere innenfor 2019.

Filmåret 2019 ble preget av en god bukett virkelig sterke norske kinofilmer, som viktige og stødige Disco, Barn og Håp, alle filmer som gjør eventuelle inntrykket av norsk film som daff og kjedelig til skamme.

Årets mannlige skuespiller: Joaquin Phoenix (for Joker)
Årets kvinnelige skuespiller: Andrea Bræin Hovig (for Håp, Disco og Barn)

Årets mest sette kinofilmer i Norge:
1. Løvenes Konge
2. Avengers: Endgame
3. Joker
4. Snekker Andersen og Julenissen 2
5. Once Upon a Time... In Hollywood

Årets mest inntjenende kinofilmer i USA:
1. Avengers: Endgame
2. The Lion King
3. Toy Story 4
4. Captain Marvel
5. Spider-Man: Far from Home

Filmfronts uhøytidlige kåring av stort og smått fra kinoåret 2019:

Årets kinogjensyn: Apocalypse Now! (1979)
Dette viser krigen på sitt mest meningsløse, og filmen er god på å vise hvordan det må ha vært å være i Vietnam. Men dette er ikke først og fremst en krigsfilm. Det er mer en reiseskildring om en mann som reiser gjennom et område der det er full krig. Benjamin Willard er ganske beinhard og får se mye av krigens bakside. Men han er der for å utføre et oppdrag om å styrte den grusomme amerikanske oberst Kurtz. Stemningen i filmen er helt utrolig og man får nesten frysninger på ryggen når man ser dette. Slutten er helt utrolig intens og møte mellom Kurtz og Willard er noe som sitter igjen selv lenge etter at man har sett ferdig rulleteksten.

- Anmeldelse av Apokalypse Nå!

Årets beste film: The Irishman
I mine øyne har Martin Scorsese klart mesterstykket igjen og har skapt et nytt mesterverk i en alder av 77 år. Du får også en interessant historiefortelling med et bra manus av Steven Zaillian, om hvordan et uoppklart drap kan ha foregått i en ellers så spennende plott. Det er med andre ord en kul reise du blir tatt med ut på og dette ble en av de kuleste streamingopplevelsene jeg har fått til nå. Jeg vil gjerne se at streaminglevrandører tør å satse på film på denne måten. Da har de meg i sin hule hånd i alle fall. Det er bare å ta av seg hatten for ‘The Irishman’, som er en mafiafilm som skiller seg ut i mengden og leverer et solid stykke filmunderholdning. Det er imponerende i seg selv å få en film på tre og en halv time til å bli like grom som denne uten at du kjeder deg ett sekund.

- Anmeldelse av The Irishman

Årets stremingoverraskelse: Marriage Story
Baumbach har knekt koden når det kommer til skriving, det er det ingen tvil om. Skuespillerne har knekt koden når det kommer til å være i en rolle og gjøre det så naturlig og realistisk mulig. Filmen varer litt over 2 timer, og kan til tider virke litt langdryg, men alt i alt er Marriage Story en meget imponerende film. En sterk 5’er for Baumbach og alle menneskene bak filmen!

- Anmeldelse av Marriage Story

Årets herligste film: The Favourite
At en av årets beste og herligste kinofilmer kom allerede tidlig i januar, satte virkelig an tonen for kinoåret. Yorgos Lanthimos fantastisk særegne, morsomme og annerledes historietime av et kostymedrama, om Dronning Anne av Storbritannia på 1800-tallet, syder av fortellerglede og en stram og imponerende sikker regi! Olivia Colmans Oscar-vinnende portrett av dette ravende galne kvinnemennesket er unikt som kongelig filmatisk portrett. Med nærmest like sterke karakterer fra Emma Stone og Rachel Weisz rundt seg, er dette sjelden kost på flere måter, inkludert som en såpass kvinnedrevet film. The Favourite er dermed også våres favoritt fra kinoåret 2019.

- Anmeldelse av The Favourite

Årets Portrett: Joker
Som karakterportrett er Joker en spesiell opplevelse, og regissør Phillips har virkelig satt en helt ny standard for denne typen filmer nå.

- Anmeldelse av Joker

Årets danske: Dronningen
Dronningen er, foruten en litt forstyrrende ”voldsom” tittel, en særs vakker og pent skutt film. Foto, lyd og musikk er helt nydelig velbalansert gjort, der elementene blander seg og forsterker hverandre, mer enn å konkurrere med handling og karakterer. Filmen er rett og slett en fabelaktig dyktig flersidig og menneskelig sammensatt skildring av en kvinnelig karakter det er langt mellom hver gang man ser på film. Seiler opp som muligens årets beste drama på norsk kino denne!

- Anmeldelse av Dronningen

Årets norske film: Barn
Barn er til syvende og sist et egentlig skremmende portrett av hvor ansvarsfullt og hvilken varierende emosjonell berg-og-dal-bane det er å skulle være voksen og ansvarlig overfor barn. Regissør Haugerud er videre en viktig og sterk stemme innen det norske filmlandskapet, med sin dypt skildrende tematiske tilnærming og med alle kvinnesterke karakterer godt i front. La oss håpe det ikke blir fem år til neste film, for dette er en kar med mye på hjertet, formidlet med både tyngde, nyanser, troverdighet og vidd som undertegnede ikke vil være foruten.

- Anmeldelse av Barn

Årets Drama: Håp
Hvis ikke 2020 blir Hovigs prisdryssende år, inkludert Amanda-pris, ja så vet ikke jeg! Håp er en svært ærlig film som ikke viker unna det ubehagelige, men som ei heller ikke svartmaler livet, selv med de enorme slagene Anja og familien må ta, og det midt i juletiden. Litt stivt og kunstig spill fra visstnok ekte sykehuspersonell og slikt, tar ikke bort det for øvrig svært nyanserte og troverdig vellykkede i mye av hva dette menneskedramaet foretar seg. Det er videre helt umulig ikke å bli berørt av menneskene og situasjonene her. Manus og enkeltscener oppviser en stor forståelse for både ulikheter blant mennesker, og stadier hos oss. Til slutt får filmen også en litt kjent filmatisk klisjékraft over seg, nemlig at den får deg til å sette litt mer pris på livet og dine nærmeste når du forlater kinosalen. Et ekstra fint julebudskap i seg selv dette.

- Anmeldelse av Håp

Årets fargesprakende: Once Upon a Time… In Hollywood
Once Upon a Time... in Hollywood blander fiksjon og virkelighet, skildrer en tid og et miljø såpass sprudlende vitalt, at Tarantino igjen har laget en nokså uforglemmelig film. Selv om den oppleves for lang, tidvis utdragende og retningsløs, får vi både betalt og sjokk nok for pengene, til slutt. Og skulle dette vise seg å være hans nest siste film, som han selv har antydet, vil den også stå igjen som en symbolsk film på flere måter, en film som blant mye annet er mer emosjonell, føles mer personlig, og ikke minst mer voksen enn hans tidligere filmer. Uavhengig av dette, er filmen en morsom og selvrefleksiv tidsskildring rundt helter, stjerneliv og vold innen fiksjons- og popkulturen, og med virkelighetens brutalitet i bakgrunnen. Eller var det i forgrunnen...?

- Anmeldelse av Once Upon a Time… In Hollywood

Årets animasjonsfilm: Toy Story 4
Toy Story 4 evner for øvrig å fornye seg selv igjennom stadig nye leker, gjerne av typen man plutselig husker fra barndommen, figurer som synes å dra med seg både ung og gammel like mye. Dette er mye av selve nøkkelen til filmenes elsk innen hele aldersspennet selvsagt. Tematisk blir film nummer fire ikke minst emosjonell rundt det å gi slipp, gå videre i livet, legge ut på nye eventyr, til evigheten, og forbi. Og med denne erkjennelsen forblir jo i hvert fall ikke et voksent øye tørt innen filmen er slutt.

- Anmeldelse av Toy Story 4
- Anmeldelse av Toy Story 4
- Anmeldelse av Toy Story 4

Årets komedie: Booksmart
Dette er en film man også umiddelbart vil se om igjen og som man ikke håper tar slutt. Dens mange gode og kjappe replikker, tematiske linjer som både tar tiden og ungdom på kornet, kan nemlig fort gå over hodet på deg, mens det sjeldent går lenge mellom den særs velfungerende humoren, de rare og smått psykedeliske enkeltkarakterene og deres herlige energi. Booksmart er rett og slett en ny moderne coming-of-age klassiker som gjør at man som voksen får lyst til å være ung igjen der den får en slags filmatisk retroeskapistisk kraft over seg igjennom styrken, sjarmen og kraften disse ungdommene oppviser.

- Anmeldelse av Booksmart

Årets skeive: I morgen danser vi (And the we danced)
Har du sett liknende portretter før, fylles man kanskje ikke av en helt like stor opplevelse eller emosjonell tyngde som om dette er mer nytt for en. Samtidig er heller ikke dette en like sterk og voldsom historie som andre filmer. En del av filmen føles som litt ’sett det før’, samtidig som visse elementer som lokal kultur og hovedkarakterene i sentrum gjør en imponerende innsats som man uansett blir revet med av. Til slutt blir selvsagt viktigheten av filmen dens sterkeste kort, for som både erkjennelse og inspirasjon kan I morgen danser vi utføre underverker for rette personer, noe som er en viktig filmatisk og kunstnerisk kraft og egenskap.

- Anmeldelse av I morgen danser vi

Årets dokumentar: Amazing Grace
Amazing Grace er Sydney Pollacks enestående dokumentasjon av live-innspillingen av Aretha Franklins bestselgende gospel-plate med samme navn, fra 1972. Opptakene er gjort i New Temple Missionary Baptist Church i Los Angeles. Den planlagte filmatiseringen ble aldri ferdigstilt – men nå, nesten 50 år senere, gjøres det unike historiske materialet endelig tilgjengelig for publikum.

Årets Ikke-amerikanske: Smerte og Ære
Smerte og Ære er kanskje ikke Almodóvars mest nyskapende filmrull, men tilbyr en nydelig menneskeforankret historie hvor man selv blir sugd inn, mimres og lever livet igjennom karakterene. Til slutt må man selvsagt ikke se bort i fra at dette er Almodóvars selvportrett av sitt eget liv, skildret igjennom Banderas karakter. Hvilken nydelig måte å gjøre det på!

- Anmeldelse av Smerte og ære

Årets superheltfilm: Avengers: Endgame
Avengers: Endgame er akkurat det du trenger innen Marveluniverset. Den drar trådene sammen og sørger for at alt som bør forklares blir forklart. Det jeg tenkte mest på var et par små hendelser som åpner opp for andre historier, og hvordan de blir hengende i løse luften, men de er allerede forklart som en del av Marvels fase 4 – hvor TV-serier på Disneys strømmetjeneste viste seg å være et faktum. At de knytter det hele sammen på den måten, og samtidig viderefører fase 3 (som ble avsluttet med denne filmen) over i fase i 4 føler jeg er den eneste rette måten å jobbe videre på.

- Anmeldelse av Avengers: Endgame

Årets skrekk: Us
Etter brakdebuten med sin Oscar-vinnende Get Out fra 2017 (*beste originalmanus), beviste regissør Jordan Peele at førstefilmen ikke bare var et blaff. Historien om en familie som blir terrorisert av sine dobbeltgjengere, var til og med enda mer fyldig, mystisk og flersidig. Kombinasjonen skrekk og uhygge, koblet til både virkeligheten, amerikansk kultur og historie, gjorde Us til en kompleks filmopplevelse som regelrett skrek ”må sees igjen” umiddelbart etter første gjennomsyn. Filmen fortsetter også nyere tids toneangivende skrekkvriding mot smartere og langt mer komplekse filmer innen genren, noe som for bare noen år siden virket helt utenkelig og fjernt.

- Anmeldelse av Us
- Anmeldelse av Us

Årets bilfilm: Ford vs. Ferrari
‘Ford v Ferrari’ overrasket veldig positivt og er en av de beste filmene sett på kino i år. Den har et driv og en drive i historien som gjør at dette underholder svært godt og det til tross for en lengde på over to og en halv time. Alt er veldig gjennomført i filmen, noe som gjør dette til en av de absolutt bedre filmene jeg har sett. Digger bilkjøringen og bilactionen som er usedvanlig godt gjennomført. Ellers henger alt veldig bra sammen og med et sjarmfullt skuespill, så blir dette en sikker vinner. Og selv om dette er en sportsfilm, så fungerer den langt bedre enn det meste annet innenfor sjangeren. Jeg gir nesten full pott til ‘Ford v Ferrari’, fordi dette er en film som fikk meg godt engasjert og med åpenbare, suksessfulle filmatiske kvaliteter.

- Anmeldelse av Ford v Ferrari

Årets action: John Wick 3
Filmen er meget godt gjennomarbeidet på alt det tekniske. Det gjør at John Wick 3 er en film du legger merke til i actionsegmentet og det til tross for at den nesten kunne vært som en b-film å regne reint plottmessig. Men actionen er det ingenting å si på. Dette er heseblesende og kul action tvers igjennom.

- Anmeldelse av John Wick: Chapter 3 - Parabellum
- Anmeldelse av John Wick: Chapter 3 - Parabellum

Årets musikikal: Rocketman
Rocketman føles derfor hakket mer rik, dyptskildrende og bredere dekket i skildringen av hovedpersonen og hans liv, enn historien og portrettet av Mercury. Filmens biografiske narrative enkelhet blir tildekket og overøst av sjarm, mye grunnet en velfungerende Egerton som et bankende hjerte i sentrum. Det er et musikalsk driv her som gjør Eltons liv og levnet til en skikkelig emosjonell reise for oss som overværer det hele. Sterkest av alt er likevel sangene, med tekster som tidvis gir en helt ny mening, når man nå vet historien til Elton John.

- Anmeldelse av Rocketman
- Anmeldelse av Rocketman
- Anmeldelse av Rocketman

Årets overraskelse: Knives Out
Knives Out må slik sies å være en veldig vellykket og deilig underholdende krimgodbit som ikke bare hyller eldre elementer og grep, men som samtidig også stikker små skarpe kniver i oss underveis om vår tids moralske, kulturelle, politiske og menneskelige sider. Til slutt er den en slik film man umiddelbart vil se om igjen, både for å få enda bedre tak på plottet, samt forstå mer av godbitene innen manus. For én gangs skyld håper man derfor også på en oppfølger, eller at Johnson gjør noe liknende igjen!

- Anmeldelse av Knives Out

Årets sterkeste kost/Antigledesspreder: The Nightingale
Jennifer Kents grusomme skildring av urett, overgrep og mye av det absolutt verste ved oss mennesker, gjør inntrykk langt inn i magen og ryggraden. Dette er over hodet ingen skrekkfilm, selv om den merkelig nok også promoteres slik, men en dørgende realistisk fæl historie. Dens filmatiske råe enkelhet gjør virkelig inntrykk, og tematisk er den selvsagt en veldig viktig film som skremmende mange mennesker kan ha godt av å se og ta til ettertanke. Kunstnerisk og opplevelsesmessig har den dog sine begrensninger, og er selvsagt ikke akkurat noe gladfilm eller noe en ser for å få tilbake troen på menneskeheten. For, selv om det også er lyspunkter her, kan historien dessverre i aller høyeste grad overføres på vår egen tid. The Nightingale blir slik en dobbeltsidig tristesse over vår egen rase, og en påminnelse om så mangt vi kanskje alt for ofte lukker øynene for. Regissør Kent akter å åpne øynene våre og tvinge oss til å se på. En ærlig, beundringsverdig og forståelig sak dét.

- Anmeldelse av The Nightingale

Årets norske ungdomsfilm: Psychobitch
Filmen engasjerte stort. Trekker noe for den typiske slutten som virket noe krampaktig, men skjønner også at det vanskelig å motstå den måten å ende på. Men opp til det punktet er filmen nærmest prikkfri og meget godt fortalt. Ser for meg at dette er en film mange unge vil både underholdes av og føle aktualiteten i, med sin tematikk og budskap om det unge sliter med i ‘generasjon prestasjon’. Med andre ord er dette en overraskende solid norsk ungdomfilm.

- Anmeldelse av Psychobitch

Årets historiske norske film: Amundsen
Igjen står man med følelsen av å overvære en tid innen historien hvor eventyr- og oppdagelseslysten blomstrer, og hvor en standhaftig men kald og høyt ragende nordmann satte sine spor i historiebøkene. Samtidig kommer vi aldri veldig nære mannen Roald, mest fordi han sees og kommenteres utenfra, fra andre folk. En balansert variasjon og smittende fortellerglede fenger og fascinerende likevel godt historien om Amundsen, mens den også føles berikende lærerik om en norsk helt det tross alt er interessant å se en hel slik film om.

- Anmeldelse av Amundsen

Årets eventyrlige familiefilm: Dragetreneren 3
Regissør er igjen Dean DeBois, en kar som med andre ord viser at det fremdeles er liv laget å fortsette denne særs vakre og underholdende filmserien. Historiens utvikling får til slutt en emosjonell nydelig forløsning som legger kortene åpne for historiens gang videre. Muligens årets vakreste og beste animasjon på kino dette, allerede (10.01.2019)!

- Anmeldelse av Dragetreneren 3
- Anmeldelse av Dragetreneren 3

Årets sci-fi: Ad Astra
Astronauten Roy McBride (Brad Pitt) reiser gjennom solsystemet til det ytre rom for å finne sin savnede far og løse et mysterium som truer vår planets overlevelse. Hans reise vil avsløre hemmeligheter som utfordrer naturen til menneskets eksistens og vår plass i kosmos.

Årets norske familiefilm: Kaptein Sabeltann og Den Magiske Diamant
God underholdning for mindre barn, og okei for voksne. Handlingen er enkel å følge og har et godt budskap. Filmen har vakker animasjon og stødige stemmeskuespillere. Sangene skulle jeg ønske ikke var kuttet ned. Filmen valgte å ta en humoristisk rute, men jeg hadde nok hatt mer lyst på en tøffere vei. Jeg skulle ønske både Sabeltann og Maga Kahn hadde mer mystikk og skummelhet å spille på, men alt i alt kan jeg ikke klage over det filmen leverer og er sikker på at dette blir en vinner for småbarnsfamiliene.

- Anmeldelse av Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul

Årets barnefilm: Frost 2 (Frozen II)
Frost 2 er en fornøyelig og tidvis skamvakker animasjon, igjen, som verken overrasker stort eller makter å være helt der oppe innen handling og helhetsopplevelse. Den kunne med fordel blant annet vært trimma litt ned her og der, men en knallsikker ny suksess for Disney og verdens småbarnsfamilier, er den like fullt garantert.

- Anmeldelse av Frost 2

Årets ungdomsfilm: Shazam!
Shazam mangler kanskje det lille ekstra krydderet som Deadpool oppviser på sitt beste, men samtidig er den imponerende som heftig barnefilm, og her kunne den fort blitt så alt for mye tam, snill og daff, men klarer i stedet å føles vital, engasjerende og supersjarmerende! En hårfin femmer fortjener den derfor, og med sine karakterer og slutt, legges veien (selvsagt) åpen for fortsettelse. Det føles helt greit!

- Anmeldelse av Shazam!

Årets comeback: Downton Abbey
”Oh my dear... I never argue, I explain.” (Ét av Lady Crawleys mange gullkorn). Våre elskede venner fra en av de mest populære britiske seriene igjennom tidene, gjorde et storslått og elegant comeback på det store lerretet. Tilbake var både snobber og tjenesteskap, i en film som visste akkurat hva den måtte levere, der den tok sitt publikum med videre i livene til familien Crawley og Co, samtidig som den også åpnet ørlite opp for en fortsettelse på serien. Slik skal da også en fantilpasset film gjøre det!

- Anmeldelse av Downton Abbey

Årets største snakkis: Star Wars - Episode IX: The Rise of Skywalker
Når rulleteksten satt i gang hadde Filmfront-Elise ikke annet å si enn: hva skjedde egentlig nå? Hun klarte ikke bestemme meg om det jeg akkurat hadde sett var helt fantastisk, eller en smule forferdelig. Nå som hun har tenkt og reflektert har hun forstått at det var, (til tross for noen litt snåle valg) en bra film som er fullpakket med action, en rekke uventede hendelser, og ikke minst rørende scener. Alt i alt var dette for det meste en fin og tilfredsstillende slutt!

- Anmeldelse av Star Wars - Episode IX: The Rise of Skywalker

Årets (økonomiske) flopp: Tolkien
Tolkien utforsker den foreldreløse forfatterens formative år da han finner vennskap, kjærlighet og kunstnerisk inspirasjon gjennom en gruppe av andre utstøtte på skolen. Fellesskapet blir truet da de blir revet inn i Første Verdenskrig. Alle opplevelsene skulle inspirere Tolkien til å skrive sine berømte Midgard-romaner.

Årets mest diskuterte remake: Løvenes Konge (The Lion King)
The Lion King anno 2019 er oppsummert et syn for guder, og bør absolutt oppleves også for en ny generasjon, om enn bare som den filmtekniske bravuren filmen er. Forvent bare ikke samme helhetlige magi som originalen for øvrig maktet å frembringe, for 2019-utgaven felles ironisk nok av sin egen fantastiske visuelle fremstilling.

- Anmeldelse av Løvenes Konge

Årets svenske: Koko di, koko da
Filmens virkning og effekt forblir imidlertid altså litt laber, mye fordi den ikke river nok der den burde, ei heller er særlig skummel, morsom eller overraskende nok. Den er en særs subjektiv opplevelse, virkelig, og hvorvidt den går bedre inn på deg, kan kun du selv svare på. Undertegnede klarte imidlertid ikke helt å knytte seg nok til Tobias og Elin, eventuelt bli revet nok med av det sære og skumle, til å få så mye utav filmen. Som særegen filmatisk stemme er dog Johannes Nyholm virkelig en regissør å følge videre. Det er absolutt ikke hverdagskost av en film, dette her.

- Anmeldelse av Koko-di Koko-da

Årets skuffelse: Terminator: Dark Fate
Terminator: Dark Fate er en helt OK action sci fi-film, som de burde gjort seg mer flid med før den ble lansert. Du får blant annet en veldig tynn historie. Men hatten av for Linda Hamilton som løfter inntrykket av filmen alene.

- Anmeldelse av Terminator: Dark Fate

Årets ’trengte ikke denne gitt’: De Dødes Tjern
De dødes tjern er en slik film som ikke tilbyr nok nytt eller særegent til å feste seg nevneverdig, selv om det selvsagt også er gode og stødige filmtekniske sider her. Musikken er eksempelvis deilig ”gammeldags” skrekkmusikk med orkester, mens locationen for historien byr på idylliske, og ikke fullt så idylliske, stemninger til historien. Man lurer selvsagt også på hvem den store stygge karakteren av dem er. For lite engasjerende karakterer og spenningsdriv som virkelig sitrer, er imidlertid mangler filmen lider solid under. Det er gledelig å se bestemte nye elementer som er tilført historien og som gir den en aldri så liten twist, men dette er ikke nok til å skape den skikkelig ugne skrekkopplevelsen dette burde være.

- Anmeldelse av De dødes tjern

Årets kalkun: Cats
Dette er nesten to timer med skabbete gatekatter som har en trang til å jamre frem hvem de er, én etter én, og det hele er bare dørgende kjedelig. Se for deg to timer med evigvarende introduksjoner av syngende menneskekarakterer. At dette er katter isteden, gjør det ikke noe mer interessant, faktisk, og det hele viser hvor vanskelig det kan være å lage en filmatisk oppriktig fengende musikal. Så, kjære alle Cats-tilhengere, det er sikkert mange av dere der ute - vær så snill og ikke tving med samboeren på denne, for da er dere oppriktig onde. Lid dere heller igjennom filmen selv. Mjau!

- Anmeldelse av Cats

 

Diskusjon

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.